Skoene som endret historien

Sko endrer historien. Sko kan forandre historien og vår oppfatning av historien. Det er det ingen tvil om. Mange av oss husker den ene røde barneskoen i den store skohaugen i filmen Schindlers liste. Det var sterk symbolikk og det fikk fram krigens råskap og meningsløshet. Friidrettssko har også en egen plass i den tyske krigshistorien.

Krigens fascinasjon. Andre verdenskrig engasjerer fortsatt. Nye vinklinger på historien kommer, noen begeistrer og andre forarger. Anthony Beevors bøker om Stalingrad, Berlin og D-Dagen begeistrer, er bestselgere og får lesere som tidligere ikke var interessert historie til å fordype seg i brutalitetene under andre verdenskrig. David Irvings bøker forarger og blir møtt av massiv kritikk og fordømmelse fordi han blant annet forsøker å rehabilitere Hitler – og fordi han fremstiller Churchill som en krigsforbryter. I disse bøkene og hos disse forfatterne får idretten fint lite plass. Her er mitt bidrag for å bøte på denne ”skjevfordelingen”.

Owens løper tysk. Da Jesse Owens tok sine fire gull under Berlin-OL i 1936 løp han med sko laget av brødrene Adolf (”Adi”) og Rudolf Dassler. Senere skulle de to brødrene bli kjent som grunnleggerne av Adidas og Puma. Brødrene kom fra den tyske byen Herzogenaurach i Bayern, en by med lange skomakertradisjoner. I 1924 etablerte de ”Dasslerbrødrenes skofabrikk” med friidrettssko som spesialitet. Owens gull gjorde skoene deres verdenskjente.

Fra sko til panzere. Brødrene meldte seg inn i nazipartiet i 1933 og under andre verdenskrig ble fabrikken deres gjort om til en fabrikk som laget antitanksraketter (”Panzerschreck”). Disse rakettene var svært effektive og ga de allierte store tap i 1944. Det var ikke bare Dasslerbrødrenes fabrikk som ble en del av den tyske krigsindustrien. De fleste fabrikker i Tyskland måtte bidra. Merkevarer som for eksempel Hugo Boss og Lufthansa har en fortid som bidragsyter til tysk krigsinnsats.

Skor seg på Owens. Dasslerbrødrenes tilknytning til antitankrakettene kunne blitt deres bane. Men på en underlig måte kom Jesse Owens dem til unnsetting. Da krigen var slutt ønsket amerikanerne som marsjerte inn i Herzogenaurach å rive ned Dasslerfabrikken. Men Adis kone greide å overbevise amerikanerne om at de aldri hadde vært interessert i å produsere våpen og at det eneste de hadde lyst til – og egentlig kunne - var å produsere sko. Og da det ble kjent at fabrikken hadde produsert skoene til Jesse Owens startet de amerikanske troppene som var stasjonert i byen å kjøpe opp lagrene til Dasslerbrødrene. Dette var starten på Dasslerbrødrenes verdensomspennende suksess.

Skoenes magi. I dag har Adidas en sko som heter Jesse Owens. Hva han egentlig mente om Dasslerbrødrenes suksess etter den andre verdenskrig vet jeg ikke. Historien viser uansett at sko kan ha stor symbolverdi enten de ligger i en skohaug eller sitter på beina til verdens raskeste mann.

Drogba dømt til aggressiv oppførsel?

Aggressive Drogba. Det har gått hett for seg etter at Chelsea tapte for Barcelona i semifinalen i Champions League. Midt i stormen har den norske dommeren Tom Henning Øvrebø og Chelsea-spilleren Didier Drogba, fra borgerkrigsherjede Elfenbenskysten, stått. Drogba har vært i sentrum for flere konflikter de siste årene blant annet for filming og aggressiv oppførsel. Er det en sammenheng mellom hans aggressive oppførsel og hvor han kommer i fra? Det mener tre forskere i USA.

Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.

Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.

Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.

På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.

Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.