Forsvaret i Norway Cup

Krig og fotball. Samtidig som norske militære styrker er i trefninger i Faryab-provinsen i Afghanistan kjemper et guttelag fra samme provins i Norway Cup. Disse begivenhetene må ses i sammenheng.

Nasjonal omdømmepolitikk. Faryab United er invitert av forsvarsministeren, blir innlosjert på Rena leir og tatt hånd om av utdanningsleder ved Forsvarets Institutt ved NIH og får hilse på forsvarsministeren før første kamp mot Skeid. På toppen av det hele spiller de i Brann-drakter! Av en av vaktene til Faryab United fikk jeg høre at Branndraktene var gitt av en Brannfrelst nordmann som tjenestegjorde i Meymaneh og at dette var ekstra morsomt siden den norske forsvarsministeren er fra Bergen og holder med Brann. De hadde også behov for drakter siden deres egne drakter ikke kunne kalles drakter, men filler, fikk jeg høre av samme mann. Hvorfor ikke lage nye Faryab United-drakter?! Det ville i hvert fall gitt tiltaket et skinn av veldedighet og kanskje gjort de afghanske gutta mer stolt av seg og sitt lag.

Forsvarsministeren sier at Norway Cup-deltagelsen til Faryab United skal bidra til å bygge gjensidig tillitt mellom Norge og Afghanistan og mellom nordmenn og afghanere. Dette minner mer om nasjonal omdømmepolitikk enn om et tiltak for tillitsbygging over landegrensene.

Fotball i Meymaneh. Tidligere i juli åpnet tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt den nye Kristoffer Arena i Meymaneh, en kunstgressbane oppkalt etter den norske soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen som ble drept i november 2007. Selv om arenaen i begrenset grad kan bringe gjensidig tillitt mellom soldater og lokalbefolkning er det grunn til å tro at tiltaket i Meymaneh vil ha langt større effekt i forholdet Norge og Afghanistan enn Norway Cup-stuntet.

Alle man i forsvar? Forsvaret har markert seg på flere måter på Ekebergsletta, blant annet med eget telt, informasjonsstab og egen hinderløype som barna kan prøve seg i. på den måten prøver forsvaret å vise sin myke side for lett påvirkelige barn. Kanskje vil noen av dem vil starte en karriere i forsvaret og bidra til styrkene i Meymaneh?

Det ene slår det andre i hjel! Det er ingen grunn til å tvile på at laget fra Høybråten og Stovner som hadde et spesielt ansvar for gutta fra Afghanistan, spillerne fra Afghanistan og lagene som slo og ble slått av Faryab United får nye perspektiver på livet i møtet med hverandre. Mellom disse kan det oppstå gjensidig tillitt og respekt, men jeg er redd for at tilliten som eventuelt bygges mellom de to nasjonene i dette tilfelle drukner i blodet til den uskyldige afghaneren som ble drept av norske styrker i forrige uke.

Drogba dømt til aggressiv oppførsel?

Aggressive Drogba. Det har gått hett for seg etter at Chelsea tapte for Barcelona i semifinalen i Champions League. Midt i stormen har den norske dommeren Tom Henning Øvrebø og Chelsea-spilleren Didier Drogba, fra borgerkrigsherjede Elfenbenskysten, stått. Drogba har vært i sentrum for flere konflikter de siste årene blant annet for filming og aggressiv oppførsel. Er det en sammenheng mellom hans aggressive oppførsel og hvor han kommer i fra? Det mener tre forskere i USA.

Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.

Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.

Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.

På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.

Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.

Kan fotball holde Bosnia sammen?

Bosnia er i trøbbel. Mye taler for at Bosnia er i ferd med å falle fra hverandre og at landet kan stå overfor en ny borgerkrig. Det internasjonale samfunnet har administrert Bosnia på en diktatorisk og mildt sagt klønete måte, og muligheten for at Kosovo kan få uavhengighet har gitt den serbiske republikken i Bosnia (Republika Srpska) håp om at løsrivelse fra Bosnia også er løsningen for dem.

Oppslutningen om det bosniske landslaget er symptomatisk med den generelle situasjonen i Bosnia. Tilskuere og spillere boikotter landslaget fordi de mener at landslagsledelsen er korrupt, og de som følger landslaget er i hovedsak bosniakker (muslimer). Man må med andre ord lete lenge for å finne halmstrå av håp for Bosnia, både på og utenfor fotballbanen.

Og EM-kvalifiseringskampen mellom Tyrkia og Bosnia onsdag 21. november er kanskje et slikt halmstrå? I et avisintervju 15. november uttaler statsministeren for den serbiske republikken, Milorad Dodik, at det kun er når Bosnia spiller mot Tyrkia at han støtter det bosniske fotballandslaget. Hva om Bosnia spilte flere kamper mot Tyrkia?

Vannpolobøll II

Det er ikke bare i 1956 at en vannpolokamp har hatt politisk sprengkraft. 16 juni 2003 spilte Kroatia og Serbia og Montenegro EM-finale i vannpolo i den slovenske byen Kranj. Serbia og Montenegro vant 9-8 over sin tidligere jugoslaviske medrepublikk og krigsmotstander. Den sportslige suksessen til Serbia og Montenegro kom likevel i skyggen av de politisk betente tumultene som oppsto i etterkant av kampen.

Umiddelbart etter at sluttsignalet i vannpolokampen gikk og Serbia og Montenegros spillere kunne slippe jubelen løs begynte en rekke kroatiske fans å sloss med spillere og tilskuere ved bassenkanten i skuffelsen over å ha tapt mot erkefienden. Og i Beograd og i Novi Sad utviklet gledesscener seg til store tumulter. Vannpolo-hooligans herpeserte store deler av den serbiske byen Novi Sad, og i Beograd kjempet politiet mot 1000 bråkmakere som kastet stein mot den kroatiske ambassaden og som hadde byttet det kroatiske ambassadeflagget med det serbiske og montenegrinske flagget. I Novi Sad ble 19 politimenn og 6 sivile skadet og 14 arrestert, og i Beograd ble 38 arrestert og 2 politimenn skadet. Det kroatiske konsulatet i Subotica, i det nordlige Vojvodina, ble også angrepet. Bråket førte til at den kroatiske utenriksministeren avvlyste en planlagt tur til Montenegro.

Selv om forholdet mellom Kroatia og Serbia og Montenegro gradvis var blitt bedre etter krigen mellom de to landene på 1990-tallet viser denne hendelsen at det fortsatt er sterke følelser i sving når de to landene møtes, også i forbindelse med idrettsarrangementer. Konflikten mellom Kroatia og Serbia og Montenegro (på den tiden Jugoslavia) startet da Kroatia erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia. Den serbiske minoriteten i Kroatia støttet imidlertid den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic i denne konflikten og kjempet med våpen i hånd for å holde Kroatia innenfor den jugoslaviske føderasjonen. I tumultene i Novi Sad ble man minnet om fiendskapen som ble skapt mellom de to statene i denne tiden. 200 av bråkmakerne i Novi Sad hadde på seg t-skjorter som hyllet Veselin Sljivancanin som en krigshelt. Sjlivancanin ble arrestert i juni 2003, anklaget for krigsforbrytelser mot kroatiske borgere i Vukovar i 1991. For disse var vannpolokampen et påskudd for å gå ut på gatene og kjempe krigen mot Kroatia på nytt.