1.
Norges
fotballforbund. Lag en enkel spørreundersøkelse til alle spillere og
trenere i de fire øverste divisjonene der man spør om de kjenner til det
nåværende regelverket til NFF, om de har blitt kontaktet av mistenkelige
personer og om de har tips til tiltak som bør settes i gang for å forhindre at
spillere/trenere tar del i kampfiksing. En slik undersøkelse kan både bidra til
informasjon til spillere/trenere og avdekke tvilsomme tilfeller. Dette kan være
en god start på Fotballforbundets arbeid med et nytt regelverk og kan
rapporteres til UEFA som tiltak i kampen mot kampfiksing.
2.
Norges
idrettsforbund. Som paraplyorganisasjon bør Idrettsforbundet raskt se på
sitt eget regelverk og tydeliggjøre paragrafene om kampfiksing. De bør også
raskt innkalle til et møte med flere forbund for samtale om hva slags fenomen
man står overfor. Tennisforbundet, Håndballforbundet, Ishockeyforbundet, Volleyballforbundet,
Cricketforbundet og Bokseforbundet (for å nevne noen tilfeldige forbund) kan
møte kampfiksing av forskjellig art (”match fixing”, ”point shaving” og ”spot
fixing”). Sport Accord er paraplyorganisasjonen for alle internasjonale
særforbund og de har utarbeidet meget gode nettsider som kan tjene som
utgangspunkt for umiddelbare tiltak og utforming av nytt regelverk.
3.
Norsk
Tipping. Norsk Tipping må vokte seg for ikke å lage spill som kan bidra til
kampfiksing. Liveoddsen kan for eksempel bidra til ”spot fixing” hvis det
tilbys for mange objekter. Et drastisk tiltak som går den andre veien enn
liveodds er å ha spillstopp lenger før kampstart. De fleste som tipper på legale
spillsteder gjør det ofte tett før kampstart for at det skal være vanskeligere
å oppdage og for at kampen ikke skal utsettes på grunn av unormalt spill. Dette
vil gi overvåkerne bedre tid til å oppdage eventuelt spill på fiksede kamper og
det kan forhindre at kamper blir avlyst kun på grunn av mistanke. Det meste av gamblingen
på kampfiksing foregår utenfor Norsk Tipping og andre legale operatører (se
internasjonale spillaktører som er lovlige i andre land). Kanskje må Norsk
Tipping krype til korset og inngå et samarbeid, ikke bare med nasjonale
spillmonopoler i andre land, men også med dem som i dag blir sett på som
illegale konkurrenter, om hvordan man sammen kan forhindre kampfiksing.
4.
Norske
myndigheter. Kampfiksing er et problem som strekker seg langt utenfor
idretten og langt utenfor Norges grenser. Derfor er det viktig at norske
myndigheter spiller på lag med idretten i dette spørsmålet. Kulturdepartementet
er bindeleddet mellom Norsk Tipping og idretten. Det bør derfor sørge for at
disse får fortgang i sakene sine. Internasjonalt jobbes det i Europarådet med å
få etablert en konvensjon mot kampfiksing. Der har Norge til nå vært
tilbakeholdne. Norge bør delta aktivt i arbeidet med konvensjonen, bidra med
penger til tiltak for at konvensjonen går fra papir til tiger og ta en
lederrolle. Dette er en gylden mulighet til å vise internasjonalt
samfunnsansvar på idrettsfronten (slik vi gjør i antidopingarbeidet). Siden mye
av kampfiksingen kan knyttes til hvitvasking av penger og internasjonal
kriminalitet er det viktig at norske myndigheter gir politiet mulighet til å kontakte
internasjonale motparter for å lære av andre land, men også for å få
etterretningsinformasjon i konkrete saker.
Rask på avtrekkern. Kampfiksing er et
holdningsproblem og skader mange parter hvis det får utvikle seg. Jeg tror ikke
problemet er stort i Norge, men vi bør ikke være naive. Denne sommeren har vi
sett at noen få mistenkelige tilfeller kan skade omdømmet til alle deler av
norsk fotball. Derfor er det viktig at vi tar det på alvor og kommer raskt i
gang med mottiltak.