Ønsket om skryt. Nordmenn ønsker skryt,
spesielt fra utlandet. Også Oslo2022. Den siste tiden har nyhetsbrevet Sport Intern (eller The Olympic News
Digest and International Inside Sports Newsletter) dukket opp i flere
sammenhenger og blitt presentert som et internasjonalt medium med stor sans for
Norge og den norske OL-søknaden. At dette nyhetsbrevet dukker opp i Norge og
måten det blir presentert på er både underlig og risikabel.
Kjent eller anerkjent? Dagsavisen omtalte 20. mars Sport Intern som «det anerkjente nyhetsbrevet» og på Idrettsforbundets nettsider (og formidlet
videre av Oslo2022) får vi høre om det «anerkjente tidsskriftet» og nyhetsbrevet
omtalt som «internasjonal presse». Sport Intern er verken et tidsskrift eller
særlig anerkjent, i hvert fall ikke blant internasjonale sportsjournalister.
Det er viktig å skille mellom kjent og anerkjent.
Nyhetsbrev med historie. Sport Intern drives av Karl-Heinz Huba
og er et nyhetsbrev som sendes ut til utvalgte abonnenter i den internasjonale
idrettsfamilien. Selv om Sport Intern
har knyttet til seg skribenter som har journalistisk erfaring (som for eksempel
Alan Abrahamson, David Miller, Phil Hersh) kan ikke dette nyhetsbrevet
karakteriseres som journalistikk, ei heller som et tidsskrift, men kun som et
nyhetsbrev med egen agenda. Den anerkjente tyske journalisten Jens
Weinreich, som blant annet har skrevet bøker der han omtaler Karl-Heinz Huba og
Sport Interns rolle i tysk
idrettspolitikk, skriver i en epost til meg at stort sett alt som står i Sport Intern er betalt informasjon eller
har en klar politiske agenda. I disse dager er det Thomas Bachs lov som gjelder.
Storhetstiden. Karl-Heinz Huba er en
gammel mann (over 80) og har vært med i en eksklusiv idrettsfamilie i mange år. Sport Intern ble etablert som et
propagandaredskap for Adi Dassler i hans kamp for at Adidas skulle få
eksklusive rettigheter hos de internasjonale idrettsforbundene og for å danke
ut Puma. Nyhetsbrevet ble brukt i en nådeløs maktkamp og mange av hans motstandere
har mistet posisjoner på grunn av dette. Sport
Intern var talerør for Juan Antonio Samaranch, det har hatt sterke bånd til
ISL (som er dømy for korrupsjon og har sterk tilknytning til FIFA og Sepp
Blatter) og mine kilder sier at han mottok mye penger fra den korrupsjonsdømte
koreanske visepresidenten i IOC, Kim Un Yong. Den kjente og anerkjente journalisten
og korrupsjonsjegeren Andrew Jennings -
i disse dager aktuell med boken Omerta,
et kraftig angrep på korrupsjonen i FIFA, skriver i en epost til meg at han kan
bevise at Huba har fått penger for å skrive fordelaktig om FIFA og at Sport Intern var en propagandasentral
for IOC-president (og fascist) Juan Antonio Samaranch. Å gi Sport Intern noe som helst form for
autoritet er tull, hevder han. Som han skriver: «Huba is a pen for hire».
Tette bånd til IOC. David Miller er en
av dem som på Sport Intern har
skrevet fordelaktig om Oslos kamp for fornyelse av OL og for en bedre olympisk
bevegelse. Også han er en gammel mann (over 80) med fortid, blant annet som sjefkorrespondent
for avisa The Times. Han skal angivelig ha fått sparken i avisa blant annet
fordi han drev propaganda for IOC i sin virkosmhet. Han fikk den olympiske
orden (Olympic Order) etter at han blant annet kritiserte Andrew Jennings bok Lord of the Rings (Ringenes Herrer) – en
bok som ble skrevet i forbindelse med Lillehammer-OL og som tar et kraftig
angrep på IOC – og etter at han skrev den offisielle OL-historien. Miller har
jobbet for flere OL-søkere og har, i følge mine kilder sagt at uten å
samarbeide med ham vinner man ikke OL. Sikkert med en snert av britisk ironi.
Ønsket om fornyelse. Det er alltid
hyggelig å få ros, men man skal passe seg for å sette alle rosene i
knappehullet. Det kan fort føre til allergi og motreaksjoner: enten vet man
ikke hvem som gir deg ros eller så er du tett knyttet til dem som leverer ut
blomsterbuketter. Begge deler kan være skadelig. Særlig hvis man ønsker
fornyelse av den olympiske bevegelse.