Eurosport Norge utfordrer samholdet i norsk idrett

Skjermdump fra Eurosport Norge.

Med Eurosport Norges inntreden på det norske tv-markedet settes norsk idrett på prøve. Teller profilering og penger mer enn lojaliteten til norsk spillpolitikk?

Tøffe forhandlinger. I disse dager foregår det tøffe forhandlinger mellom Eurosport Norges eiere SBS Discovery og norske selskaper som ønsker å vise den nye kanalen. Og forhandlingene er pikante. Ikke bare forhandler de om den nye norske nisjekanalen Eurosport Norge, men om hele programtilbudet i Discovery-porteføljen (som for eksempel TVNorge og Max), og som også omfatter OL-sendingene fra 2018 til 2024.

Les også: Bettingselskapenes skjulte markedsføring.

Forhandlingene er pikante fordi kabelselskapene og andre som forhandler ikke vil gå glipp av store internasjonale idrettsbegivenheter, samtidig som Discovery har et skarpt blikk på bunnlinja – uten distribusjon til det norske folk taper de penger.

I fjor sendte Discoverys norske divisjon nesten 180 millioner kroner over til Discoverys hovedkontor. Denne apetitten på penger tar aldri slutt.

Halve kongeriket. Dette er et spill som kan dra ut så lenge kostnaden er lav for begge parter. Disse kostnadene øker for begge parter jo nærmere vi kommer OL. I dag får du Europsort Norge blant annet på Canal Digital, RiksTV og Dplay, men ikke hos for eksempel Get, Altibox eller Viasat.

Tyvtitting. Jeg er Get-kunde og har måttet se Eurosport Norge hos noen andre som har tilgang til denne kanalen. Med større satsing på redaksjonelle produkter og en norsk profil kan vi ikke vente noe annet enn at norske idrettsledere og idrettsprofiler vil være hyppige gjester i studio samtidig som Eurosport Norge gjør ytterligere forsøk på å kjøpe rettighetene til flere norske idretter eller idretter der nordmenn deltar.

NFFs rolle. Max og TVNorge har allerede rettighetene til herrelandslagets landskamper og de har kjøpt rettigheter til å sende norskhåndball. Det ryktes også at de sikler på Eliteserien i fotball og Premier League. Og fra før vet vi at dette er kanalen vi får servert alt av OL-stoff i tiden som kommer. Vi vet også at det meste av det redaksjonelle innholdet som produseres blir til i et studio som leies ut av NFF.

Alt dette setter norsk idretts forsvar av den norske spillpolitikken på prøve.

Sprekker enigheten? I dag omkranses sendingene av massiv reklame fra utenlandske bettingselskaper. SBS Discovery og Eurosport Norge omgår det norske reklameforbudet mot internasjonale bettingreklamer ved å sende fra utlandet. Det gjør at vi får se reklame på disse kanalene som norsk idrett i utgangpunktet sier nei til. Betyr Eurosport Norges inntreden på norske tv-skjermer at det blir slått sprekker i denne enigheten?

Idrettspresidenten i studio? Har Håndballforbundet gjort noen vurderinger av denne problemstillingen da de meldte overgang fra TV2 til Eurosport Norge? Hva om kanalen får rettighetene til Eliteserien i fotball? Hva mener NFF om det? Og hva med andre idretter? Vil mer tv-tid på Eurosport Norge for eksempel for mindre idretter i Norge som ellers får lite profilering føre til at de bryter ut av den norske alliansen som forsvarer Norsk Tippings rolle i Norge? Og hva skjer når de fleste norske vinteridretter blir å finne på skjermen under lekene i Pyeongchang i 2018? Sitter idrettspresidenten i studio?

Les også: United against betting?

Sponsorflukt? Men det stopper ikke der. Det ryktes at Discovery har startet forhandlinger om rettigheter til nordiske grener. Norsk Tipping er inne som betydelig sponsor i disse grenene (langrenn, hopp og kombinert). I dag er det Norsk Tipping som har gitt det største bidraget til grasrota og bygd opp disse produktene, men med et oppkjøp av Discovery vil mer penger gå ut av landet og sendingene bli omkranset av internasjonale bettingselskaper. Det kan i verste fall dytte norske annonsører og merkevarer på sidelinjen fordi bettingreklamer er god butikk og samtidig minske avkastningen for andre sponsorer. Vil norske merkevarer da være villige til å sponse disse idrettsgrenene? Står idretten i fare for å miste de norske sponsorene fordi beveger seg inn på et marked som de har lite kontroll over?

Mest mulig profilering, mest mulig penger? Jeg fikk dessverre ikke med meg Oddvar Brås høytidelige åpningen av den nye norske sportskanalen i begynnelsen av september og fikk da heller ikke med meg om hans brukne stav ble omkranset av reklame for bingo og nettbaserte slotmaskiner. Når alle som i dag gjør seg kostbare kryper til korset og starter sendingene fra Eurosport Norge blir så å si hele den norske befolkning eksponert for denne nye reklamehverdagen for norsk idrett. Spørsmålet er om det norske folk bryr seg og om idretten til syvende og sist er ute etter mest mulig profilering og mest mulig penger? Er det det vi ser tegn på i disse dager?

Hva mener Oddvar Brå om denne utviklingen?