Bråk på Grorud. Denne uka
fikk vi se casuals-bråk på Grorud. Samtidig foregår en bitter kamp utenfor
fotballbanen mellom Ultras-supportere og Fotballforbundet om bruk av bluss.
Uten en fornuftig tilnærming fra Fotballforbundet og klubbene til
Ultras-supporterne og en ny lovhjemmel som gir politiet rett til å utestenge
bråkmakere fra fotballkamper er jeg redd vi får se mer vold på norske
fotballbaner i framtida.
Nostalgi. Jeg har
aldri vært noen fan av bluss eller overdreven TIFO på kamper. Da jeg sto i
Klanen på 1990- og tidlig 2000-tallet var bluss, trommer og konfetti for bønder.
Og norske supportere sang på norsk. Jeg begynner å bli en gammel
fotballsupporter, er ikke like ofte på kamper og bryr meg derfor ikke så mye om
hva supporterne lager av liv på tribunen – så lenge det er trygt for meg og
ungene å gå på kamp. Blir det farlig å gå på kamp er jeg redd fotball blir en
tv-idrett for meg og mange andre framover, hvis vi finner fram til riktig
tv-kanal.
Unntakene. Politi og
klubber har i flere år jobbet godt med casuals-problematikken. Det vi så på
Grorud denne uka med Vålerenga-casuals (og i november i fjor med den samme
gjengen) er unntak. Casuals-problemet er ikke stort i Norge i dag (sammenlignet
med for eksempel Sverige) og et fåtall av Ultrasene kan karakteriseres som
risikosupportere. Mine kilder sier at casuals-miljøene er i ferd med å bli
mindre – takket være godt samarbeid mellom politi, klubber og supporterklubber.
Ultras-miljøene skyter derimot fart, men de er ikke voldelige. Det som nå er
viktig er at vi stimulerer Ultras-miljøenes engasjement på fotballkamper,
snarere enn å slå dem i hartkorn med casuals. Hvis ikke kan det bli mer bråk.
Fare for rekruttering. De mest
fremtredende casualsmiljøene finner vi hovedsakelig i VIF, LSK og Brann, men
også grupperinger i Rosenborg, Start, Fredrikstad og Viking kan kalles casuals.
Miljøene er små og det foregår svært få trefninger. Av politiet og klubbene
behandles casuals som risiko-supportere og det er kanskje derfor problemet ikke
er større. Problemet blir tatt på alvor og politiet har etter hvert greid å
opparbeide seg god kompetanse på dette feltet. Problemet er at klubbene og Fotballforbundet har en tendens til å behandle Ultras-supporterne som risiko-supportere, også, uten
særlig grunn. Med en slik holdning er det stor fare for at Ultras-supportere
rekrutteres over til casuals-miljøene, siden det ikke blir gjort forskjell på slåssing
og røykfylt TIFO.
Snuten har rett! Her tror jeg
politiet (ja, snuten!) har en sunnere tilnærming til problemet enn både
Fotballforbundet og mange klubber. Politiet – slik jeg oppfatter det – har en
individbasert tilnærming til risikosupportere og ønsker nærmere dialog mellom
politi, klubber og supportere – både når det gjelder casuals og Ultras. Fotballforbundet
og mange klubber ser ikke forskjell på casuals og Ultras og frastøter seg disse
gruppene ved snakke til dem og ikke med dem. Det er ikke ofte jeg sier det,
men: her kan det lønne seg å høre på politiet (snuten).
Lov å lage lov. Hva kan
politikerne gjøre? I fjor gikk et lovforslag rundt på høring om dette problemet
og mange har signalisert en klar lovgivning på området. Slik situasjonen er nå ser
det ut som lovforslaget og høringsuttalelsene ligger i en skuff i Politidirektoratet.
Lovforslaget burde tas fram og en ny lov bør inneholde muligheten for at
politiet – og ikke klubbene/forbundet – skal kunne utestenge supportere som
bryter med lov og orden på fotballkamper. Det fritar klubbene og
Fotballforbundet fra politioppgaver og vil hindre en lemfeldig og tilfeldig håndtering
av dem som bare kommer på kamp for å lage bråk.
God stemning. Med en
sunnere tilnærming til dem som går på kamp og en lov som gjør at
fotballfamilien kan konsentrere seg om fotball kan Fotballforbundet og klubbene
konsentrere seg om å lage god fotballstemning på tribunen – med eller uten
bluss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar