Northugs straff

(Sør-Beitstad, Sportens uutholdelige letthet). Alle sportsredaksjoner av et visst format visste at Petter Northug sonet straffen han fikk for fyllekjøringen i mai i fjor i mai og juni i år, men ingen skrev om det. Var det presseetisk korrekt eller feighet for ikke å tråkke den mektige Northug-klanen på tærne? Jeg er usikker, men heller mot det siste.

Løp med lenker. Alle som var på Guldbergaunet på Steinkjer 14. mai der Petter Northug løp en sterk 3000 meter og de som så bilder fra den sterke 10.000 meteren han løp i Trondheim 17. mai så at Petter Northug løp med fotlenke under de lange oransje strømpene. Bilder av dette ble lagt ut på Team Biathlon, Kondis.no og viderepublisert av flere norske nyhetsmedier, blant annet Aftenposten, men ingen kommenterte det, ikke ett eneste nyhetsmedium.

Om du på det tidspunktet ikke visste at han gikk med fotlenker har du ikke nese for fotlenker på kjendisbein. Og hva med dem som visste? Gjorde de jobben sin?

Avvist. Redaksjoner tok kontakt med Northug-leiren for kommentar, men ble avvist. Dette var en privatsak og de ønsket heller ikke at det skulle skrives om. Dette kravet ble fulgt. Av frykt for havne i unåde hos den mektige Northug-leiren?

Avledningsmanøver. Adresseavisen gjorde en fiffig manøver for å få Northug i tale: de kåret skiløperen til Trøndelags mektigste idrettsperson og fikk dermed presset fram et intervju der han innrømmet at han akkurat var ferdig med soningen og at han hadde trent godt under soningen. Akkurat som Adresseavisen ikke visste det fra før? Og VG? NRK? TV2? Dagbladet? Trønder-Avisa? Og alle andre?

Av nasjonal interesse. Da Petter Northug ble dømt til 50 dager fengsel og fradømt førerkortet på livstid i november i fjor var det skiglade Norge mer bekymret for om han fikk gå VM i Falun eller ikke enn for hva han var straffet for. Da en tårevåt mosvikekspress etter sprintgullet i Falun-VM snakket om hvor tøft det hadde vært for familien det siste året var de fleste glad for at vi har et forståelsesfullt fengselsvesen i Norge og for at Northug satt svenskene på plass. Fengselsfugler har gode kår i Norge hvis de tar gull fra svenskene.

Personlig har jeg liten interesse av å lese om hva Petter Northug bruker fritiden sin på, men jeg kan ikke begripe hvorfor dette ikke har nyhetsverdi for mer en null sportsredaksjoner i dette landet?

Makt over sportsredaksjonene? Jeg tror Adresseavisen treffer spikeren godt på hodet når de kårer Petter Northug til den mektigste i trøndersk idrett. De kunne godt ha lagt til norsk idrett. Det tror jeg denne saken er et kremeksempel på. Det kan nesten virke som miljøet rundt Petter Northug til tider styrer norsk sportspresse. Hvis dette er tilfelle viser det på mange måter sportsjournalistikken svake vesen. Den er helt avhengig av et godt forhold til sine stjerner for å få tilgang til dem eller manageren deres.

Hvorfor? Det hadde vært morsomt å høre begrunnelser fra norske sportsredaksjoner om hvorfor ingen skrev om fotlenkene til Petter Northug: visste dere at Northug sonet eller ikke i mai og juni? Hvis dere visste, hvorfor skrev dere ikke? Ikke allmenn interesse? Hensynet til privatlivets fred? Tok hensyn til de pårørende? Lovet egen intervjuavtale seinere i sommer?

Eller frykt for Northugs straff?
E1AA648B-306E-4292-BB7F463A3BA8D2DC-19092D50-06A5-48A7-80B3D5F037497C23