Valget av Beijing slår sprekker i Agenda 2020

Valget av Beijing som vertskap for vinter-OL i 2022 kom ikke som en overraskelse, men at de vant med knapp margin var kanskje overraskende for mange. Samtidig viser valget av Beijing at det er langt mellom ord og handling i IOC. Det er heller ikke overraskende.

Mest prat. Idrettsledere i Norge og andre land har hele tiden båret IOCs Agenda 2020-fane høyt og sett på den som redningsplanke etter de sterkt kritiserte lekene i Beijing 2008 og Sotsji 2014. IOC-president Thomas Bachs reformprogram skulle vise verden at den kritiserte og omdiskuterte komiteen evnet å reformere og fornye seg. Men det holder ikke med enstemmighet på førti punkter hos ca. hundre IOC-medlemmer. Reformer vises ikke i konferansesaler eller på papir, men må vises i praksis og vi har ennå til gode å se at Agenda 2020 virkelig viser fornyelse, særlig når det kommer til pengebruk og menneskerettigheter.

Startet prosessen på nytt. Hadde IOC tatt Agenda 2020 på alvor hadde de utsatt avgjørelsen om hvor OL i 2022 skulle arrangeres og startet hele prosessen på nytt. Jeg tviler på at Oslo hadde kastet seg på igjen, men andre hadde sikkert gjort det og på den måten gitt IOC en livlinje eller i hvert fall et skinn av troverdighet. Mange har kalt dette valget for et valg mellom pest eller kolera. Det finnes medisiner mot slikt, men den var ikke IOC villig til å ta.

Almaty best for Agenda 2020. Paradoksalt nok hadde valget av Almaty gitt Agenda 2020 en flik av anstendighet. Der er nesten alle anleggene allerede ferdig, de har tradisjoner for vintersport og det var kort vei mellom arenaene. Alt dette senker prisen på arrangementet og gjør det enklere med etterbruk, to av de viktigste punktene i Agenda 2020.

Langt fra hverandre. Selv om en del av hallene fra Beijing-OL i 2008 skal brukes i 2022 må Kina bygge alt av skiarenaer fra bunn (bortsett fra et alpinanlegg) og de tre sonene som skal huse lekene ligger langt fra hverandre sammenlignet med Almaty. Høyhastighetstoget kineserne har lovet å bygge mellom disse sonene til OL i 2022 har sikkert en pris som trumfer hele budsjettet til Almaty. Skiinteressen i dette området er det også så som så med.

Snømangel. I tillegg er området Beijing skal arrangere skiøvelsene preget av snømangel. Arrangørene lover kunstsnø fra vannreserver som har stadig lavere vannstand. Snø blir sikkert ikke noe problem under lekene, men når du ser den slette etterbruken av anlegg etter OL i Beijing i 2008 kan man begynne å lure på hvor mye kunstsnø de er villig til å produsere i nylagte skiløyper med en gang lekene er ferdig.

Utenomsportslige viktigst. Til tross for disse bruddene på lovnadene i eget reformprogram er det det utenomsportslige som vil skape mest problemer for IOC. I opptakten til de forrige olympiske lekenee i Kina ble vi vitne til tidenes menneskerettighetskampanje. Det sjokkerte og overrasket både kinesiske myndigheter og IOC. Som resultat strammet kinesiske myndigheter til grepet på menneskerettighetene og menneskerettighetssituasjonen ble beviselig verre PÅ GRUNN AV OL. De kraftige protestene under fakkelstafetten – der blant annet Tibet fikk stor oppmerksomhet – førte til at IOC sluttet med fakkelstafetter utenfor vertsnasjonen.

IOC aksepterer kinesiske menneskerettighetsbrudd. Vinter-OL har ikke like stor interesse som sommer-OL og trykket på Kina kommer sikkert ikke til å være like stort som forrige gang Kina arrangerte OL. Allikevel tror jeg det utenomsportslige kommer til å få mest fokus fram mot lekene i 2022. Det er nesten fascinerende å se IOC lage problemer for seg selv. Ved å velge Beijing aksepterer IOC alle menneskerettighetsbruddene til Kina og vender det døve øret til. Det får de svi for på lengre sikt. Allerede nå har de fleste globale menneskerettighetsorganisasjonene ladet kanonene.

Mange skjær i sjøen. De siste månedene har vi hørt historier om astronomiske overskridelser ved byggingen av hovedarenaen til Tokyo-OL i 2020 og det har vært mye bråk før og etter at Boston trakk seg som amerikansk kandidat til OL i 2024. At Beijing vant med knappe fire stemmer over Almaty (44-40) betyr ennå mer bråk.

Helgardering. I aviser i hele verden i dag kan du lese en forhåndskronikk skrevet av (PR-rådgiverne til) IOC-president Thomas Bach der han forsvarer valget av både Almaty og Beijing og sier at dette er siste gang vi har søkere som påbegynte søknadsprosessen før Agenda 2020 ble vedtatt.

Tror det ikke før jeg får se det. Fra nå av skal OL-kandidater inviteres og følges opp på en annen måte enn tidligere er lovnaden. Det skal gi billigere leker, sørge for mer åpenhet og bedre etterbruk. For å få til det må IOC slutte å snakke om agenda og heller vise det i handling.

Valget av Beijing denne gang gjør meg skeptisk til at store positive endringer kommer til å skje.