To verdener. Verden er delt i to. En del håper to
ganger dopingdømte Justin Gatlin vinner 100-meterfinalen i Beijing til helgen
fordi det vil illustrere hvor galt det har gått med dopingarbeidet i det
internasjonale friidrettsforbundet og at det vil føre til full opprenskning.
Den andre delen håper at Usain Bolt ertilbake i godt gammelt slag og passerer målsnøret før den dopingtatte
amerikaneren. Da vinner det gode mot det vonde.
LES OGSÅ: Sebastian Coes skitne vei til toppen i internasjonal friidrett.
LES OGSÅ: Sebastian Coes skitne vei til toppen i internasjonal friidrett.
Begge deler blir feil.
Femti dopere. Hvis målet er at de raskeste i verden skal
løpe finalen på søndag vil fem av åtte løpere ha dopingdommer bak seg under
finalen på søndag. Men det er ikke bare på sprintdistansen gamle dopere gjør
seg gjeldende i dette mesterskapet. Over femti andre utøvere har dopingdommer
bak seg og det er garantert noen som er med som aldri er tatt. Den er en trist
realitet og er et bevis i seg selv at noe er galt i internasjonal friidrett.
Det er vel ingen som med hånden på hjertet
kan si at flest mulig dopere bør vinne for å få oss til å innse at
dopingarbeidet har slått feil? Vi bør vel heller håpe at noen som ikke er dopet
eller ikke blir tatt for doping vinner?
Det leder oss over til Usain Bolt.
Megastjerne. Usain Bolt har vært friidrettens megastjerne
de siste årene og hans skadeavbrekk har paradoksalt nok gjort Justin Gatlin til
vikaren i et friidretts-sirkus sulteforet på noe spektakulært. Denne
situasjonen har gitt Gatlin fornyet sponsoravtale med Nike og en plass i friidrettens
sentrum. Nå lurer alle på om han kan slå Bolts ”uslåelige” 9.58 på 100 meter. Skulle
de to komme noe i nærheten av denne tiden bør det gå noen alarmklokker.
Lang liste med dopede sprintere. Av de 20 beste 100-metertidene gjennomtidene troner Bolt på toppen med de tre øverste. Under ham på listen over de 20 beste tidene finner vi Tyson Gay, Justin Gatlin, Asafa Powell og Yohan Blake (Bolts jamaicanske treningskamerat). Alle tatt for doping en eller flere ganger. I tillegg har
jamaicanske utøvere som Veronica Campbell Brown og Sherone Simpson brutt
dopingbestemmelsene og har vært i samme treningsmiljø som Bolt med mer eller
mindre suspekte trener. Det betyr at den ene delen av verden setter sin lit til
mannen som har slått alle doperne og trent med doperne, men selv aldri blitt
tatt.
Ikke tatt, men dopet. Lance Armstrong ble heller aldri tatt i
doping, men det gjorde alle rundt ham. Hovedgrunnen var at Armstrong var
den største stjerna og gjorde sykkelsporten til noe den ikke burde vært. Ingen
hadde noen interesse av å ta ham. Det ødela liksom noe av moroa. Den samme
rollen har Bolt for friidretten i dag. Ingen har interesse av å ta ham. Han holder
friidretten over vannet - skadet eller ikke.
LES OGSÅ: Bjørndalens IOC-medlemskap en fiasko.
LES OGSÅ: Bjørndalens IOC-medlemskap en fiasko.
Håpet. Jeg skal ikke beskylde Bolt for å dope
seg. Men det er lov – basert på alt vi har fått vite i sykkelsporten det siste
tiåret og det som i dag rulles opp i friidretten i dag – å bli litt mistenksom.
Og for all del, jeg håper Bolt er rein.
Hva skal til? For meg blir det noe inkonsekvent med å håpe på at en utøver vinner over en annen som mest sannsynlig har hatt stort
utbytte av tidligere års doping og som aldri har løpt så raskt som i dag. Hva
skal til for å slå nettopp denne personen?
Nye utøvere er det beste. Derfor håper jeg begge taper og at de løper sakte. Først da kan
vi gå videre og satse på yngre krefter som er underlagt et langt strengere
regime enn det vi har sett til nå og slutte å dulle oss inn i en
forestillingsverden som bare gjør vondt verre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar