Underskudd. Den
viktigste endringen i det nye regelverket er at rike eiere ikke lenger uhemmet
kan bruke penger på nye spillere, samtidig som driften går med dundrende
underskudd. En slik skjevfordeling kan få fatale følger hvis eieren plutselig
velger å trekke seg ut eller går økonomisk på dunken. Det skjedde med
Portsmouth (under Sacha Gaydamak), med West Ham United (under Bjorgolfur
Gudmundsson) og med Manchester City (under Thaksin Shinawatra) og mange andre. Samtidig
vil rike onkler lokke til seg de beste spillerne med høye lønninger. Det skaper
en lønnsspiral i engelsk (og europeisk) fotball. Når Sheikh Mansour øser av sin
velstand for å få de beste spillerne til Manchester City må også naborival
United grave dypt i lønningsposen for å kunne by opp til fest. Og frykten for
ukontrollert lønnsvekst er reell. For to år siden gikk 16 av 20 Premier League-klubber
på et samlet tap på £484 millioner. De nye UEFA-reglene tillater ikke klubber å
tape mer enn 45 millioner euro mellom 2011 og 2014. Gjør de det kan de bli
kastet ut av sine respektive ligaer.
Utenlandske eiere. Jeg tror at Michel
Platinis visjon om at denne ordningen skal bidra til å styrke grasrota i
klubbene og at fotballen ikke lenger skal være prisgitt det frie markedet vil
slå feil. Ikke alle kan drive medlemsbasert toppklubbvirksomhet som Barcelona.
Slik eierstrukturen i Premier League er i dag, kan det faktisk gå motsatt vei. I
dag er det ti Premier League-klubber som blir dominert av utenlandske eiere.
Arsenal, Liverpool, Manchester United, Aston Villa og Sunderland har
amerikanske eiere/eierinteresser. Andre klubber med utenlandske eiere er
Blackburn (India), Chelsea (Russland), Fulham (Egypt), Manchester City (Dubai)
og Queens Park Rangers (Malaysia). Disse ønsker å tjene penger på klubbene sine
på en eller annen måte. Når de ikke kan investere på ”gamlemåten” vil de gå
andre veier for å få tilfredstilt sine behov. Det kan bety at de velger bort de
minst lukrative turneringene (slik Alex Ferguson og Manchester United gjorde
med FA-cupen i 1999/00) og de kan sette opp billettprisene (slik for eksempel Manchester
United, Arsenal og Liverpool har gjort i år). Da den nye eieren for QPR tok
over i fjor satt han billettprisene ned for å skape mer entusiasme rundt
klubben. Og blant tradisjonelle eiere av engelske klubber og livslange
supportere har det aldri vært god grasrotpolitikk å øke billettepriser for å
skape profitt. Det er ikke alltid sammenheng mellom gode økonomiske intensjoner
og god grasrotpolitikk.
Få vinnere. Selv liker
jeg ideen om at grasrota skal være med på laget, men slik Premier League har
utviklet seg kan det være nyttig å sammenligne utviklingen i Premiere League med
utviklingen i amerikansk idrett (der også mange av Premier League-eierne har
eierinteresser). Siden 1992 har 45 klubber spilt i Premier League – bare fem klubber
har vunnet (Blackburn (1), Arsenal (3), Chelsea (3), Manchester United (12) og
Manchester City (1)). I USA er situasjonen denne: de siste ti årene har 7
forskjellige lag har vunnet Super Bowl, 9 forskjellige klubber har vunnet World
Series i baseball, 7 forskjellige klubber har vunnet Major League Soccer og 6
forskjellige klubber har vunnet NBA. Kan dette skje i Premier League?
Amerikansk sosialisme. I det
”lukkede” amerikanske systemet tvinges rike klubbeiere til å fordele inntektene
til andre klubber. I England sluttet man med å gi motstanderlaget noe av
billettinntektene i 1983! I USA får taperlagene i en sesong førsterett på
spillere året etter og det er lønnstak på spillerlønninger. TV-inntektene spres
utover lagene på en annen måte enn i England. For eksempel med en skatt på
inntekter som fordeles til de som tjener minst. Dette er en annen solidaritetstanke
en Platinis og den kommer sikkert til å bli diskutert ytterligere når den
europeiske versjonen får satt seg.
Jevnt fordelt. Nyordninger i
fotballen har en tendens til sementere maktforholdet på det tidspunktet
nyordningen trer i kraft. Det er en klar sammenheng mellom Manchester United
seriegull i Premier Leagues første sesong (1992/93) og deres dominans i årene
etter og en sammenheng mellom engelske lags suksess i Champions League og
økonomisk makt på hjemmebane. Som livslang Everton-supporter er jeg også av den
oppfatning at Everton kunne vært en europeisk stormakt hadde det ikke vært for
utestengingen av engelske lag fra europacupspill fra slutten av 1980-tallet.
Utestengingen ga andre europeiske lag en økonomisk fordel. Financial Fair Play
vil også gi noen lag en fordel de ellers ikke ville hatt.
Evertons framtid? Med et amerikansk system kan Everton på sikt hamle opp med lagene alle tipper på topp i dag – uten amerikanske eiere. Til da får vi satse på at de evige tipsene om 8. plass til Everton gjøres til skamme!
Tidligere publisert som Platinis feilgrep på NRKs Ytring, 18.08.12.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar