Norsk suksess i Montenegro

Historisk medalje. Montenegro tar sin første OL-medalje noen gang mot de norske håndballjentene førstkommende lørdag. Og det er de montenegrinske damene som står for bragden. Medaljen – uansett valør – vil gjøre de montenegrinske håndballjentene til folkehelter i Montenegro – de blir en viktig del av den montenegrinske nasjonsbyggingen. Selv om Norge vinner finalen – vil Norge pussig nok ha en høy stjerne i Montenegro. Takket være en rar nordmann på langrennsski og slappe norske håndballfrikast.

Håndball som nasjonsbygging. Håndball har vært en viktig del av nasjonsbyggingen i Montenegro. Mange husker kanskje håndball-EM i Norge i januar 2008. Da stilte Montenegro for første gang som selvstendig nasjon i et internasjonalt idrettsmesterskap. Montenegro fikk sin selvstendighet 3. juni 2006, men deltok sammen med Serbia i fotball-VM i Tyskland 2006. Montenegro ble medlem av FIFA i januar 2007 og av UEFA i juni samme år. De fikk ikke være med i kvalifiseringen til fotball-EM i 2008, men fikk delta i kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika i 2010. I Montenegro, og på Balkan forøvrig, er håndball en stor idrett. Montenegro ble medlem av Det internasjonale håndballforbundet og Det europeiske håndballforbundet 7. august 2006. I Montenegro er derfor håndball (og andre idretter) ikke bare idrett – den er også viktig politisk.

Angells metode. På lørdag kan Norge vise Montenegro hvordan håndball skal spilles. Slik Henrik Angell viste montenegrinerne å gå på ski på slutten av 1890-tallet. Få vet at Henrik Angell står på sokkel i Holmenkollen. Ennå færre vet at det var han som innførte skisporten i Montenegro. I 1893 gikk Angell på skitur gjennom Montenegro, og han vakte stor oppmerksomhet i den lokale pressen og hos den montenegrinske prins Nikola I. Prinsen ble så fascinert av Angells skiferdigheter at han ga nordmannen ordre om å opprette landets første skiskole i byen Cetinje, og han ble så imponert at han slo ham til ridder av Danilo Is orden, den høyeste utmerkelsen en utlending kan få. Prinsen startet også selv å gå på ski. Montenegrinerne har aldri glemt Angell. I forbindelse med OL i Sarajevo i 1984 satt Den montenegrinske foreningen for skiinstruktører opp en minneplakett i Cetinje for å minnes skimisjonæren, og i 1993 ble det arrangert en egen 100-årsutstilling i samme by.

Jensen spesial. I tider da kampfiksing diskuteres kan det være interessant å minnes hva som skjedde under herrenes håndball-EM i 2008. Da Norge spilte mot Montenegro i gruppespillet var situasjonen følgende: Russland gikk videre til mellomspillet hvis Norge slo Montenegro med mer enn fem mål. Montenegro gikk videre med femmålstap eller mindre. I sluttsekundene ledet Norge med fem mål og hadde frikast. I stedet for å satse på mål kastet Johnny Jensen til dommeren og montenegrinerne kunne slippe jubelen løs, tross femmålstap! Flere ganger gikk snakket de montenegrinske spillerne med de norske, kanskje for å fortelle dem om hvor viktig et femmålstap var? Montenegro gikk videre på bekostning av Russland, Serbias sterke beskytter og motstander av Montenegros selvstendighet. Aldri har et slapt frikast hatt så mye politisk symbolverdi! 

Mer enn gull. Det har neppe blitt satt opp noen minneplakett av Johnny Jensen i Montenegro. Kanskje fikk han en flaske slivovitsj til jul? Det blir garantert gjort stas på de montenegrinske håndballdamene når de kommer hjem etter OL-turneringen. Sølv er gull verdt for den unge nasjonen og gull er verdt mer enn verdien av gull! 

PS I. Hva om Norge i de to nærmeste årene bidrar til montenegrinsk skisuksess i Sotsji i 2014? Da vil det garantert komme nye norske skimonumenter i Montenegro

PS II. Du kan lese mer om Henrik Angell i Roy Andersens bok (2000) Henrik Angell – en nordmann på tvers. Oslo: Forum Aschehoug.