Makt i sveitsiske IOC-hender

Laber oppslutning. Fredag 4. januar viste Aftenposten at det er en nedgang i støtten til vinter-OL i Oslo fra 58% til 42% siden forrige måling. Dagen før ga den kjente tyske korrupsjonsjegeren og sportsjournalisten Jens Weinreich uttrykk for at Davos og St. Moritz’ (Graubünden) har store muligheter til å få vinter-OL i 2022. Weinreich baserer sin analyse på hvem man skal overbevise for å få lekene og mindre på hvilket konsept lekene har. På den måten har han et helt annet utgangspunkt enn for eksempel det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg har, som mener at Norge har store sjanser til å få lekene, blant annet på grunn av de kompakte lekene som er foreslått i Games in the City. Selv om analysen har et anslag av konspirasjonsteorier er de høyst relevante.

Lobby viktigst. Jens Weinreich ble bedt av den sveitsiske avisen TagesWoche å vurdere sjansene til Davos og St. Moritz. Det sveitsiske kantonet Graubünden skal – som Oslo – ha folkeavstemning om lekene. Der har de mer erfaring med dette enn i Oslo og det er derfor ikke like kontroversielt som i den norske hovedstaden. Weinreich tar utgangspunkt i at den sveitiske kandidaten i dag ikke har noen klare eller reelle motkandidater og at dét er en fordel. Graubünden skal holde avstemning i mars, Oslo i september. Jo tidligere kandidater kommer på banen, jo bedre er det. Davos og St. Moritz er også velkjente vintersportssteder som har erfaring med vinter-OL (St. Moritz avholdt vinter-OL i 1924 og 1948). Det er også en fordel. De kan derfor bruke mindre ressurser på merkevarebygging og mer på lobbyarbeid. Og det er det siste Weinreich mener er av sentral betydning og som gjør sveitserne til favoritter.

Big five. Weinreich tror også – som idrettspresident Børre Rognlien – at det er Europas tur (med et lite forbehold, hvis det blir en europeisk by som får sommer-OL i 2020), siden sørkoreanske PyeongChang fikk lekene i 2018. Og han mener at det er Davos og St. Moritz’ tur, skulle de velge å søke. Grunnen er enkel: Sveits huser 60 internasjonale særforbund (blant annet på grunn av gunstige skatteregler), mange av de mektigste IOC-representantene er sveitsere og disse leder flere mektige forbund. De fem sveitserne er René Fasel (president i det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)), Denis Oswald (president i det internasjonale roforbundet (FISA)), Gian-Franco Kasper (president i det internasjonale skiforbundet (FIS)), Patrick Baumann (generalsekretær i det internasjonale basketforbundet (FIBA)) og Sepp Blatter (president i det internasjonale fotballforbundet (FIFA)).

 
Særforbundenes interesser. Selv om det ikke er anledning til å stemme på sin nasjonale kandidat (en fordel for Norge siden kun Gerhard Heiberg er norsk i IOC) har de internasjonale særforbundene sterk interesse av at Sveits får OL, mener Weinreich.

Hevn. Forrige gang det var med en sveitisk kandidat gikk de tapende ut av konkurransen. Sveitsiske Sion tapte mot italienske Torino i kampen om vinter-OL i 2006. Det hadde sin spesielle grunn. Dette var hevn fra mange IOC-representanter fordi daværende IOC-visepresident og president i FIS, sveitseren Marc Hodler, tystet om korrupsjonen i forbindelse med OL i Salt Lake City. Det førte til at 10 IOC-representanter ble kastet ut av IOC. Naget mot sveitsiske IOC-representanter er ikke der lenger, tvert i mot. Nå er det mange som ønsker deres gunst. I tillegg er mange av medieselskapene og sponsorselskapene som er nært knyttet til IOC, også plassert i Sveits. Weinreich antyder at mange av dagens IOC-representanter er korrupte. Jeg tror det er å trekke det vel lang. Men mange av dem har sterke interesser i at Sveits får lekene. Det holder.

Kostnadsgaloppen. En av Jacques Rogges hovedmålsettinger da han tok over som IOC-president i 2001 var å stoppe kostnadsgaloppen. Her har han feilet etter alle kunstens regler. Athen-OL 2004, Beijing-OL 2008, London-OL 2012 og Sotsji-OL 2014 er pengesluk av høyeste potens. Rogge går av i 2013 og skulle hans etterfølger forsøke å oppnå det Rogge ikke greide, kan det også være en fordel for det sveitsiske kandidaturet. For det første har de flere anlegg på plass enn Oslo. For det andre ligger ikke den sveitiske kandidaten i en hovedstad, noe som gjør at sikkerhetsbudsjettet vil være betydelig lavere enn i Oslo. For det tredje er transportsystemet allerede godt utbygd. Det må også legges til at sveitsiske myndigheter allerede har støttet og bevilget penger til en OL-søknad.

Hjelp av sveitsere? Mye tyder på at München ikke blir en konkurrent til Oslo eller Davos og St. Moritz. En av grunnene til det er at tyskeren Thomas Bach stiller som kandidat til å overta etter Jacques Rogge. Tyskland får ikke begge deler og Bach har i mange år siklet på ledervervet i IOC. For ham er det viktigere med personlig vinning enn et OL til Tyskland. Kanskje løsningen for Oslo er å satse på en sveitsisk kandidat som tar over for Rogge? Sveits får vel neppe IOC-presidenten og vinter-OL rett etter hverandre? Eller betyr det at München igjen blir kandidat?