torsdag 30. juli 2015

Feigingen Michel Platini

Det er noe feigt og usympatisk over Michel Platinis kandidatur til å ta over for Sepp Blatter, nå som Blatter har trukket seg. Han går for en sikker seier og trenger ikke komme med kontroversielle forslag for å vise at han ønsker endring. Platini går for det sikre. Det gjør oss andre usikre på om han faktisk er mannen som kan endre FIFA.

Platini en del av problemet

Michel Platini er en del av FIFA-etablissementet og har ikke gjort noe verdens ting for å endre det som i dag er en skakkjørt organisasjon. Han har sittet i FIFA-styret i 13 år og har gått i lære hos Sepp Blatter. På den måten er han delansvarlig for det som har skjedd. Er løsningen at han klatrer til topps?


For at FIFA skal komme ut av gjørma den har havnet i, med mistanker om omfattende korrupsjon i forbindelse med valg av vertskap for fotball-VM i 2018 og 2022 og bøttevis med andre korrupsjonsanklager, må også Michel Platini og UEFA gå en runde med seg selv.

Liten troverdighet

Hvis UEFA-president Michel Platini virkelig hadde ønsket Sepp Blatters hode på et fat og store endringer i FIFA burde mye vært gjort annerledes. I kampen mot korrupsjon og det mafialignende styret i FIFA står ikke Michel Platini til troende. Han har heller bidratt til at Sepp Blatter nå kan gå på sin femte runde som president enn til det motsatte. Det er flere grunner til det.

UEFA-presidenten feiget ut
Da Sepp Blatter ble gjenvalgt som FIFA-president i 2011 lovte han alle, inkludert UEFA-president Michel Platini, at det var hans siste periode. Han skal til og med ha lovt sin støtte til Michel Platini i presidentvalget i FIFA i år. Og de fleste trodde at Michel Platini var den naturlige arvtageren til Sepp Blatter, inkludert Michel Platini selv. Det gi i seg selv grunn til mistanke.

Da det ble klart at Sepp Blatter nok en gang ikke holdt ord, men ønsket å gjenvelges en femte gang, feiget Michel Platini ut. Og han feiget ut seint, alt for seint. Ikke før i august 2014 annonserte han at han ikke ville stille som Sepp Blatters motkandidat. Han ville konsentrere seg om å gjenvelges som UEFA-president for fem nye år. Der hadde han ingen motkandidater.

Platinis beslutning om ikke å stille i FIFA-presidentvalget – knapt et halvt år før fristen for å melde seg på i kampen mot Blatter gikk ut – førte til et syltynt felt av presidentkandidater og til en kaotisk og splittende valgkamp.

Svake motkandidater

De europeiske kandidatene Jerome Champagne, David Ginola, Luis Figo, Michael Van Praag og etter hvert prins Ali Bin al-Hussein fra Jordan hadde i realiteten aldri en sjanse til å slå ut Sepp Blatter. At de forskjellige kandidatene kastet inn håndkledet i kjapp rekkefølge hjalp heller ikke, de kastet det inn for seint.

Da prins Ali Bin al-Hussein sto igjen som eneste kandidat hadde han for kort tid til å samle en stor nok tilhengerskare. Skulle han ha hatt sjanse til å slå ut Sepp Blatter måtte korrupsjonssaken kommet tidligere. Og Michel Platini skulle støttet prinsen langt tidligere. Det holder ikke med lobbyarbeid i lunsjpausene etter at FIFA-kongressen har startet.

For seint på banen

Og da Michel Platini med flertallet av forbund i UEFA i ryggen ga sin støtte til prinsen var det for seint og når støtten i tillegg ble krydret med trusler om boikott av fotball-VM og utmeldelse FIFA var løpet i realiteten kjørt. Man skulle nesten tro Michel Platini og resten av UEFA ønsket Sepp Blatter i en ny presidentperiode?

UEFA er i utgangspunktet upopulære blant mange forbund på andre kontinenter og trusler om boikott bekreftet for mange hvorfor det er tryggere å stemme på Sepp Blatter enn på en kandidat som har støtte i Europa.

Elsker elsker ikke?

Det som ble sagt i forargelse i forkant av FIFA-kongressen henger heller ikke på greip hvis vi ser på hva som tidligere har kommet fra Platinis munn. Da Michel Platini ble gjenvalgt som UEFA-president 25. mars i år ropte han ut i sin seierstale at ”Vi elsker FIFA!”

I tillegg sa han at ”vi vet at vi (les UEFA, red.anm) er i en privilegert posisjon og at vi vil jobbe til det beste for de 209 forbundene og for FIFA. Uansett hva som blir resultatet blir 29. mai, så vil vi fortsette å jobbe sammen.”

Michel Platini har kort hukommelse. Drøyt en måned etter ønsket han utsettelse av presidentavstemning, truet med å trekke UEFA ut av FIFA og å boikotte fotball-VM.

Platini korrupt?

I kjølvannet av korrupsjonsetterforskningen av FIFA vil det også komme flere granskninger om hvordan Russland og Qatar fikk VM i henholdsvis 2018 og 2022. Der kommer Michel Platini dårlig ut. Han stemte for at Russland og Qatar skulle få VM blant annet for å tilfredsstille daværende Frankrikes president Nicolas Sarkozys ønske om en jagerflyavtale med Qatar. Det ligner politisk korrupsjon.

I tillegg har Michel Platini nektet å gi tilbake dyre gaver han fikk under VM i Brasil og han er mistenkt for å ha mottatt et Picasso-maleri i forbindelse med tildelingen av VM til Qatar. Den tidligere svigersønnen fikk skrive UEFA Champions League-hymnen og sønnen hans jobber for emiren i Qatar. Har UEFA diskutert dette?

Det paradoksale er at det er disse forholdene som kan sørge for at Platini blr valgt som Blatter etterfølger under valget i februar neste år.

Michel Platinis ryggløshet i opptakten til presidentvalget i FIFA og hans mildt sagt kontroversielle rolle i valget av Russland og Qatar som VM-land i 2018 og 2022 gjør at også medlemslandene i UEFA bør vurdere sin leder.

Det kan hjelpe FIFA på riktig vei.


Dette er en omarbeidet versjon av en kommentar som sto i Sporten.com i mai.

tirsdag 14. juli 2015

Northugs straff

(Sør-Beitstad, Sportens uutholdelige letthet). Alle sportsredaksjoner av et visst format visste at Petter Northug sonet straffen han fikk for fyllekjøringen i mai i fjor i mai og juni i år, men ingen skrev om det. Var det presseetisk korrekt eller feighet for ikke å tråkke den mektige Northug-klanen på tærne? Jeg er usikker, men heller mot det siste.

Løp med lenker. Alle som var på Guldbergaunet på Steinkjer 14. mai der Petter Northug løp en sterk 3000 meter og de som så bilder fra den sterke 10.000 meteren han løp i Trondheim 17. mai så at Petter Northug løp med fotlenke under de lange oransje strømpene. Bilder av dette ble lagt ut på Team Biathlon, Kondis.no og viderepublisert av flere norske nyhetsmedier, blant annet Aftenposten, men ingen kommenterte det, ikke ett eneste nyhetsmedium.

Om du på det tidspunktet ikke visste at han gikk med fotlenker har du ikke nese for fotlenker på kjendisbein. Og hva med dem som visste? Gjorde de jobben sin?

Avvist. Redaksjoner tok kontakt med Northug-leiren for kommentar, men ble avvist. Dette var en privatsak og de ønsket heller ikke at det skulle skrives om. Dette kravet ble fulgt. Av frykt for havne i unåde hos den mektige Northug-leiren?

Avledningsmanøver. Adresseavisen gjorde en fiffig manøver for å få Northug i tale: de kåret skiløperen til Trøndelags mektigste idrettsperson og fikk dermed presset fram et intervju der han innrømmet at han akkurat var ferdig med soningen og at han hadde trent godt under soningen. Akkurat som Adresseavisen ikke visste det fra før? Og VG? NRK? TV2? Dagbladet? Trønder-Avisa? Og alle andre?

Av nasjonal interesse. Da Petter Northug ble dømt til 50 dager fengsel og fradømt førerkortet på livstid i november i fjor var det skiglade Norge mer bekymret for om han fikk gå VM i Falun eller ikke enn for hva han var straffet for. Da en tårevåt mosvikekspress etter sprintgullet i Falun-VM snakket om hvor tøft det hadde vært for familien det siste året var de fleste glad for at vi har et forståelsesfullt fengselsvesen i Norge og for at Northug satt svenskene på plass. Fengselsfugler har gode kår i Norge hvis de tar gull fra svenskene.

Personlig har jeg liten interesse av å lese om hva Petter Northug bruker fritiden sin på, men jeg kan ikke begripe hvorfor dette ikke har nyhetsverdi for mer en null sportsredaksjoner i dette landet?

Makt over sportsredaksjonene? Jeg tror Adresseavisen treffer spikeren godt på hodet når de kårer Petter Northug til den mektigste i trøndersk idrett. De kunne godt ha lagt til norsk idrett. Det tror jeg denne saken er et kremeksempel på. Det kan nesten virke som miljøet rundt Petter Northug til tider styrer norsk sportspresse. Hvis dette er tilfelle viser det på mange måter sportsjournalistikken svake vesen. Den er helt avhengig av et godt forhold til sine stjerner for å få tilgang til dem eller manageren deres.

Hvorfor? Det hadde vært morsomt å høre begrunnelser fra norske sportsredaksjoner om hvorfor ingen skrev om fotlenkene til Petter Northug: visste dere at Northug sonet eller ikke i mai og juni? Hvis dere visste, hvorfor skrev dere ikke? Ikke allmenn interesse? Hensynet til privatlivets fred? Tok hensyn til de pårørende? Lovet egen intervjuavtale seinere i sommer?


Eller frykt for Northugs straff?

torsdag 9. juli 2015

Fotballeksperten Elida (12): – VM i Frankrike i 2019 bør ikke gå på kunstgress!

Elida slapper av ved bassenget i Mallorca etter et spennende fotball-VM for damer.
Villas Mitja Pla, Mallorca (Sportens uutholdelige letthet). Elida (12) har sovet ut og summet seg etter lange netter med VM-fotball fra Canada. Her oppsummerer hun et fantastisk VM fra feriestedet på Mallorca. Om VM sier hun:

– Jeg syns det var veldig bra! Jeg har ikke sett dame-VM før og dette var moro!, sier Elida entusiastisk.

Damefotball bedre enn sitt rykte


– Det var også overraskende bra spill. Tempoet var mye høyere og pasningsspillet mye bedre enn det jeg trodde på forhånd. Mange ”eksperter” (Elida viser hermetegn) hadde på forhånd fortalt meg hvor dårlig damene er i forhold til mennene, men det stemmer ikke når du ser hvordan de spilte i Canada.

Hva syns du var spesielt bra?

– Det beste var at det var mange flere lag med nå sammenlignet med forrige gang. Nesten ingen lag var skikkelig dårlig og nesten alle kampene jeg så var jevnspilte og selv lagene som tapte med en del mål hadde flere gode individuelle spillere som holdt et veldig høyt nivå. Det syns jeg var veldig fint, sier hun glad.

Dumt med kunstgress


Var det noe du ikke likte i dette verdensmesterskapet?

– Jeg syns det var veldig dumt at de spilte på kunstgress. Ingen tidligere VM er blitt spilt på kunstgress. Hvorfor skal jentene spille på kunstgress når gutta ikke spiller på det? Det blir feil!

Du spiller jo selv på kunstgress, hvorfor skal ikke de store jentene også kunne gjøre det?

– For oss er det naturlig å spille på kunstgress fordi vi spiller og trener på kunstgress hver dag, men for dem som daglig spiller på vanlig gress er det vanskelig og uvant å plutselig spille på kunstgress. Ballen spretter annerledes og ballen får en helt annen fart.

– Jeg merker selv at når jeg spiller på vanlig gress så må jeg slå ballen hardere for at den skal komme raskt frem sammenlignet med når jeg spiller på kunstgress. Derfor blir også VM-fotballen annerledes.

– VM-fotballen kan gjerne gå på kunstgress i fremtiden, men da må det være likt for gutter og jenter, sier hun bestemt.

Tror du USA vant VM fordi de var bedre på kunstgress enn Japan og Tyskland?

– Det kan godt hende og det hadde vært morsomt å sjekke om de lagene og spillerne som gjorde det best i VM, også er dem som har mest erfaring med kunstgress, sier hun alvorlig.

Så nesten alle VM-kampene


Hvor mange kamper så du?

– Jeg så alle Norge-kampene og så har jeg sett mange av kampene i opptak på NRK-appen. Jeg fikk ikke sett så mange av kvartfinalene fordi jeg selv var på fotball-cup i Kristiansand da de foregikk. Da hadde jeg mer enn nok med mine egne kamper. Vi vant forresten fire av fem kamper og vi spilte veldig bra selv om maten var dårlig og vi ikke sov så veldig godt. Vi bodde i et klasserom og vi tullet en del før vi sovnet, sier hun med en liten latter.

– Men jeg så begge seminfinalene og selvfølgelig finalen. Jeg har sett Mexico, Canada, Brasil, Sveits, Costa Rica, Norge, Elfenbenskysten, Thailand, Tyskland, Brasil, Costa Rica, Mexico, Nederland, Frankrike, Spania, Sverige, England, USA og Japan spille, sier Elida stolt.

Helte vann i ansiktet for å holde seg våken


Det betyr at du har sittet mye oppe om natta. Hvordan har du greid det?

– Enten har jeg hatt besøk av lagvenninner eller andre venninner og så har vi pratet og gjort andre ting helt til kampen startet. Det gjaldt særlig kampene som startet klokken 2300 norsk tid.

– Kampene som startet kl. 0100 så jeg enten alene eller sammen med venninner som sovnet etter ti minutter. Jeg satt alltid med en vannflaske ved siden av meg og helte vann i ansiktet når jeg ble trøtt for å holde meg våken.

Dette gjorde du også under finalen mellom USA og Japan?

– Ja, vi var på ferie på Mallorca da finalen gikk og jeg hadde planlagt å se den sammen med pappa (undertegnede, journ. anm.) og broren min. Pappa ga seg etter to mål (det vil si seks minutter) og broren min ga seg etter førsteomgang. Jeg vekte pappa etter 16 minutter bare for å fortelle at stillingen var 4-0 til USA. Da Japan reduserte til 4-2 i andreomgang ble det litt spenning i kampen igjen og jeg bare måtte se kampen ferdig.

– Det er bare VM hvert fjerde år, vet du, og jeg har aldri sett en VM-finale for damer før, derfor måtte jeg se den ferdig!, sier hun høyt.

Jentene er best!


Elida var sammen med resten av familien i Brasil under herrenes VM i 2014 og hun så to gruppespillkamper (i Salvador og Manaus) og en kvartfinalekamp (i Rio). Allikevel syns hun det er noe spesielt med VM for jenter.

– Jeg så veldig mange kamper i VM i Brasil i fjor og derfor måtte jeg også sitte oppe å se kampene i Canada fordi dame-VM er mye kulere enn gutte-VM.

Den beste kampen i dette VM?

– Det var semifinalen mellom Tyskland og USA. Jeg visste at USA var gode, men ikke så gode. Jeg satt oppe helt til klokken tre om natten og det var spennende helt til slutt. Dette er to av verdens beste lag og det var utrolig moro! USA-målene kom sent og Tyskland brant straffe. Jeg har aldri sett Tyskland bomme på straffe i en så viktig kamp. Alex Morgan var veldig god i denne kampen og Tyskland hadde flaks som ikke slapp inn flere mål på hennes sjanser.

– Jeg husker veldig godt at Norge bommet på to straffer i EM-finalen for to år siden mot nettopp Tyskland, men jeg trodde aldri at Tyskland kunne bomme på straffe.

Sterkt engasjement for damefotball


Elida sammen med den fotballgale venninnen Anine før Norges kam mot Thailand.
Elida har spilt fotball på Bøler Måne helt siden hun begynte på skolen og hun bruker veldig mye tid på fotball (og svømming) på fritiden. Det var fotball-EM i 2013 og den overraskende sølvmedaljen til de norske jentene som skapte interessen for landslagsfotball og etter hvert norsk Toppfotball.

Hun gjorde seg også bemerket da hun skrev leserinnlegg i Aftenposten Junior der hun blant annet etterlyste mer jentefotball på tv. Det innlegget fikk støtte av daværende kulturminister HadiaTajik. I 2015 lagde hun egne paroler i 8. marstoget i Oslo der hun gjentok det samme budskapet, men også krevde at alle jenter skal få lov til å drive idrett.

Hva skal til for å øke interessen for jentefotball i Norge.

– Flere av Toppseriekampene må gå på TV. Jeg heier på Stabæk og når de spiller mot for eksempel Avaldsnes er det bedre at den går på tv fordi det blir for langt for meg å dra til Avaldsnes.

Elida sammen med mamma (tv) og tante (th) i 8. marstog 2015.
– Og så må jenter også kommentere dame-kamper på tv. I fotball har vi Lise Klaveness og i håndball har vi Randi Gustad, men de er som regel studioeksperter og ikke tv-kommentatorer. De og andre jenter burde kommentert flere kamper på tv!, sier hun engasjert.

– Hvis jeg ikke blir god nok til å spille toppfotball eller jeg trenger noe å gjøre når jeg legger opp skal jeg begynne å kommentere fotballkamper, eller så kan jeg tenke meg å reise rundt og være journalist.

Kritisk til Norges spill


Allerede nå har Elida begynt å følge med på og kommentere enkeltspillere og deres styrker og svakheter. Hun syns tyske Anja Mittag har vært strålende, at Ada Stolsmo Hegerberg har vært ekstremt god men tempramentsfull, at japanske Miyama har en fryktet skuddfot og at den engelske keeperen har vært strålende.

Hva syns du om den norske innsatsen under VM?

– Mot Thailand og Elfenbenskysten var det helt greit, men de norske jentene kunne tatt i mer og prøvd å skåre mer. Førsteomgangen mot Tyskland var helt katastrofe. Mot England syns jeg dommeren var dårlig. Norge skulle hatt tre cornere til og England drøyde mye på egne innkast. Det burde dommeren ha sett. Samtidig syns jeg Norge kunne utnyttet sjansene mot England mye bedre, sier hun analytisk.

Hva skuffet deg mest?

– Selv om Solveig Guldbrandsen er min favorittspiller var det dumt at hun ikke holdt stanga på corneren som førte til det engelske utligningsmålet. Men hun scoret også, så det var bra. Men utligningen til England mot Norge var uten tvil det jeg husker best som det negative.

Hva syns du om dommerne i dette VM?

– Dommerne i finalen og semifinalene var veldig bra, sier hun ettertenksomt.

– Dommerne i England-kampen var helt forferdelig – mange feilkast og cornere som skulle væt dømt. Ada skulle i hvert fall hatt fem frispark. Dommeren i England-kampen minner om en dommer vi hadde i Bærum på Kalvøya Cup i år. Da ble jeg like forbanna som det Ada ble i denne og andre kamper der dommeren ikke fulgte godt nok med.

– Må gjøre oss fortjent til OL-spill


Da Nederland tapte for Japan i årets VM reddet det Norges mulighet til å kvalifisere seg til neste års OL i Rio. Norge skal spille mot Sveits, Nederland og Sverige om den siste europeiske OL-plassen.

Hva er Norges sjanser til å nå OL?

– Hvis Norge spiller som de gjorde i andreomgangen mot Tyskland og som de spilte mot Tyskland i EM-finalen i 2013 har de en god sjanse.

– Norge bør slå Sveits og Nederland. Jeg har ikke sett Norge mot Sveits før, men Norge har en god statistikk mot Nederland. Sverige blir vanskelig. Vi greide uavgjort mot Tyskland i dette VM og Sverige tapte 3-1. Det betyr at vi bør slå dem.

– Men vi må gjøre oss fortjent til seier, som de voksne sier.

Hvor er du om fire år når VM går i Frankrike?


– Jeg skal til Frankrike – det har pappa lovet! Da håper jeg kampene går på vanlig gress. Jeg vet at de franske jentene i årets VM var veldig misfornøyd med å spille på kunstgress, derfor regner jeg med at det ikke blir VM på kunstgress i Frankrike.

torsdag 2. juli 2015

Riis til dansk TV2

Bjarne Riis burde vært kastet på hue og ræva ut fra alt som har med sykkelsport. De gangene han får mikrofonen opp i ansiktet og tv-kameraet mot seg så bør det være for å legge alle kortene på bordet og vise litt mer anger for det han har gjort. Istedenfor ønsker dansk TV2 å glatte over alt han har gjort ved å bruke ham som sykkelekspert under årets Tour de France.

Utrolig. Det er nesten ikke til å tro bare et par uker etter at Antidoping Danmark og Danmarks idrettsforbund la fram rapporten som var det reneste karakterdrapet på Bjarne Riis. Konklusjonen i rapporten er at Riis sammen med andre korrupte sykkelledere har bygget opp egne lag, ja kanskje hele dansk sykkelsport, med doping. Som ekspert i doping burde han heller reist land og strand rundt og sett alle dem han i flere tiåar har lurt og sagt unnskyld.

Som studioekspert i dansk TV2 slipper han å se noen andre i øynene enn dem som ikke bryr seg om doping. The road show must go on, skal vi tro dansk TV2.

Pytt pytt? For det er nettopp det Bjarne Riis vil – han vil legge fortiden bak seg, si pytt pytt og gå videre. Og det får han lov til av dansk TV2 , kanalen som også var først ute med eksklusivt intervju med den danske svindleren kun et par dager etter den knusende danske dopingrapporten. Skulle nesten tro at det var avtalt spill?

Eksklusivt sludder. Både intervjueren og intervjuobjektet oppførte seg ynkelig. Journalisten ga opp for å få noe som helst ut av Riis og Riis selv ba alle som ønsket å vite hva han egentlig mente om å lese rapporten. Sikkert i håp om at ingen gidder. Dette var eksklusivt sludder.

Media en del av problemet. Og det ser ikke ut som dansk TV2 har lest rapporten og heller ikke bryr seg. Det vi kan håpe på nå er en egen undersøkelse og analyse av medias rolle i dopingens historie. Slik dansk TV2 opptrer i denne saken – i likhet med mange andre medier i utlandet som har sykkel på programmet – viser at media er en del av dopingproblemet.


Dansk lettsindighet. Også i media må dopingproblemet tas på alvor – både når det gjelder undersøkende journalistikk og når det gjelder å kaste ut dem som uten tvil har bidratt til å ødelegge idretten. Det alvoret viser ikke dansk TV2 i denne sammenheng.