torsdag 2. juli 2015

Riis til dansk TV2

Bjarne Riis burde vært kastet på hue og ræva ut fra alt som har med sykkelsport. De gangene han får mikrofonen opp i ansiktet og tv-kameraet mot seg så bør det være for å legge alle kortene på bordet og vise litt mer anger for det han har gjort. Istedenfor ønsker dansk TV2 å glatte over alt han har gjort ved å bruke ham som sykkelekspert under årets Tour de France.

Utrolig. Det er nesten ikke til å tro bare et par uker etter at Antidoping Danmark og Danmarks idrettsforbund la fram rapporten som var det reneste karakterdrapet på Bjarne Riis. Konklusjonen i rapporten er at Riis sammen med andre korrupte sykkelledere har bygget opp egne lag, ja kanskje hele dansk sykkelsport, med doping. Som ekspert i doping burde han heller reist land og strand rundt og sett alle dem han i flere tiåar har lurt og sagt unnskyld.

Som studioekspert i dansk TV2 slipper han å se noen andre i øynene enn dem som ikke bryr seg om doping. The road show must go on, skal vi tro dansk TV2.

Pytt pytt? For det er nettopp det Bjarne Riis vil – han vil legge fortiden bak seg, si pytt pytt og gå videre. Og det får han lov til av dansk TV2 , kanalen som også var først ute med eksklusivt intervju med den danske svindleren kun et par dager etter den knusende danske dopingrapporten. Skulle nesten tro at det var avtalt spill?

Eksklusivt sludder. Både intervjueren og intervjuobjektet oppførte seg ynkelig. Journalisten ga opp for å få noe som helst ut av Riis og Riis selv ba alle som ønsket å vite hva han egentlig mente om å lese rapporten. Sikkert i håp om at ingen gidder. Dette var eksklusivt sludder.

Media en del av problemet. Og det ser ikke ut som dansk TV2 har lest rapporten og heller ikke bryr seg. Det vi kan håpe på nå er en egen undersøkelse og analyse av medias rolle i dopingens historie. Slik dansk TV2 opptrer i denne saken – i likhet med mange andre medier i utlandet som har sykkel på programmet – viser at media er en del av dopingproblemet.


Dansk lettsindighet. Også i media må dopingproblemet tas på alvor – både når det gjelder undersøkende journalistikk og når det gjelder å kaste ut dem som uten tvil har bidratt til å ødelegge idretten. Det alvoret viser ikke dansk TV2 i denne sammenheng.

tirsdag 30. juni 2015

Framtidige OL-sendinger: åpent, men ikke gratis

Etter at det ble kjent at Discovery og Eurosport hadde kjøpt medierettighetene til OL i 2018, 2020, 2022 og 2024 har jeg blitt ringt opp av mange journalister som spør om forskjellige aspekter ved denne avtalen. Her er noen presiseringer.

Ikke gratis. Flere har spurt meg om det betyr at OL-sendingene ikke blir gratis lenger. Det er en gammeldags problemstilling. Selv ikke sendingene fra NRK er gratis, du betaler tv-lisens og hvis NRK får dyre tv-rettigheter så går det enten utover annet sendetilbud eller i verste fall økt tv-lisens. Også for NRK har det en pris å sende dyre programmer.

At Discovery og Eurosport får rettighetene til OL betyr at de får gode forhandlingskort hos kabelselskapene som de forhandler med. Da TV2 fikk Premier League-rettighetene forrige gang fikk de bedre forhandlingskort overfor kabelselskapene som måtte betale en høyere pris for TV2 og for å få sende Premier League. Når kabelselskapene må betale mer for å holde Discovery og Eurosport havner regningen til syvende og sist hos forbrukerne. Det er eller har aldri vært gratis å se på OL.

IOC krever god tilgang til viktige øvelser. Det er forskjell på at noe er gratis og at det er god tilgang. Når IOC selger rettigheter til OL krever de at 200 timer fra sommer OL og 100 timer fra vinter-OL skal gå på åpne kanaler med stor rekkevidde og at sendingene skal inneholde de viktigste nasjonale øvelsene.

Dette har Discovery og Eurosport forpliktet seg til og den første jobben de må gjøre nå er å sørge for at kanaldistributørene (via kabelselskaper, fiber, digitalt bakkenett og satelitt) dekker behovet til norske OL-entusiaster både når det gjelder innhold og rekkevidde. Jeg regner med at forhandlingene med distributørene starter med en gang.

Norsk myndigheter krever full tilgang til alt. Norske myndigheter har i tillegg laget en liste – Listed Events – som sier hvilke idrettsbegivenheter som skal gå på åpne allmennkringkastingskanaler. På den lista er vinter-OL og sommer-OL. Lista ble laget av denne forrige regjeringen og har fått støtte av regjeringen som sitter nå, og den er testet i EFTAs kontrollorgan ESA. FIFA gikk til sak mot Norge fordi Norge listet alle fotballkampene i fotball-VM opp som viktige for nasjonen, men tapte. Derfor vil de fleste nordmenn få med seg vinter-OL på åpne tv-kanaler.


Alkoholreklame? Det mest mediepolitisk interessante er om de nye OL-rettighetshaverne vil følge norsk lov når det gjelder tv-reklame. I dag er det lov å sende 12 minutter reklame per sendte time. Discovery har til nå omgått norske reklameregler – blant annet ved å sende internasjonale bettingreklamer – fordi de sender fra utlandet. Spørsmålet er om de kommer til å sprenge 12-minuttersregelen og/eller sende reklame som ellers ikke er lov i Norge. Alkohol, for eksempel?

Derfor får Almaty vinter-OL i 2022

I slutten av juli bestemmer IOC seg for om Beijing eller Almaty får vinter-OL i 2022. For mange er Beijing den soleklare favoritten. Almaty og Kasakhstan forbindes med den latterlige figuren Borat og med den eneveldige herskeren Nursultan Nasarbajev. IOC vet kanskje mer?

Her er fem grunner til at Almaty får OL i 2022.

Hvit snø og kompakte leker. I evalueringsrapporten som kom 1. juni 2015 fikk Almaty mye skryt for gode værforhold og for at arenaene tett inntil hverandre. Evalueringen viste bekymring for snømangel i Beijing og for svært forurenset luft. IOC-representantene ble også overrasket over at avstanden mellom arenaene i Beijing Zhangjiakou og Yanqing var så store som de var, mye større enn antatt.

IOC liker kompakte leker. Både i Vancouver 2010 og i Sotsji 2014 var det snømangel. Lite snø og lang reisevei setter IOC liten pris på. Det slipper de å bekymre seg for i Almaty.

Anleggene står ferdig. Uavhengig av OL har Almaty nesten bygget ferdig alle anleggene allerede. Det gjør at de kan testes og gjøres helt klare lenge før OL starter og det gjør OL langt billigere. De store kostnadssprekkene til tidligere OL – både sommer og vinter – skyldes delvis tidspress.

Siden hovedkritikken mot IOC de siste årene har vært at OL har blitt for dyrt kan et OL til Almaty faktisk vise at de mener noe med kostnadsreduksjoner. Kineserne har på sin side både i OL i Beijing i 2008 og i ungdoms-OL i Nanjing i 2012 ikke vist noen grenser i ressursbruk. Det er en fordel for Almaty.

Geografi. Den største utfordringen til Almaty har vært å fortelle IOC-medlemmene hvor Kasakhstan ligger og overbevise dem om at Almaty er et vintersportssted. Det er ikke alle som husker skøytetidene fra Medeo-banen på 1960-tallet. Mine kilder tett på IOC og rundt de viktigste vinteridrettsforbundene sier at IOC ble mektig imponert av den siste presentasjonen Almaty ga i juni. 

Det har også gått opp for de samme personene at OLene som har vært og skal arrangeres i Asia finner sted i Øst-Asia (Kina, Sør-Korea, Japan). Med ønske om å spre lekene mer passer Almaty perfekt i denne omgang.

Mindre bråk tross alt. Kasakhstan er et autoritært land og kommer svært dårlig ut på alle oversikter over brudd på menneskerettighetene. Men det gjør også Kina og i Kina ble bruddene på menneskerettighetene verre på grunn av OL.

I forkant av OL i Beijing var det ekstremt mye bråk i forbindelse med fakkelstafetten, noe som førte til at fakkelstafetten utenfor vertslandet ble lagt ned av IOC. Dette bråket og all den negative publisiteten husker IOC. Og siden Kina er en større stormakt i dag enn i 2008 er det ikke annet å vente enn at protestene mot Kina kommer til å bluss opp igjen allerede i august i år skulle IOC velge Beijing.

Kasakhstan har ikke like stor prestisje internasjonalt og er en mygg å regne i internasjonal politikk sammenlignet med Kina. Protestene kommer derfor til å bli mindre og muligheten for å endre politikken til Kasakhstan på grunn av OL er større enn i tilfellet Kina. Det tror jeg IOC tar hensyn til.

Kjøttvekta. Men til syvende og sist er det de personlige preferansene til IOC-medlemmene som avgjør. Det er 101 IOC-medlemmer som sitter i salen når beslutningen skal tas. Av disse er fire kinesere. Disse kan ikke stemme på Beijing fordi IOC-charteret sier at du ikke kan stemme så lenge kandidaten fra ditt eget land er med. Det betyr at Kina i utgangspunktet har fire stemmer mindre enn Kasakhstan. Jeg regner det som sannsynlig at kineserne vil ha OL til eget land.

Den mektige sjeik al-Sabah fra Kuwait har lenge sagt at han går for Almaty. Han sitter både i IOCs styre og er leder for ANOC (paraplyorganisasjonen til alle de nasjonale olympiske komiteene). Al-Sabah er i tillegg den som sørget for at Thomas Bach ble valgt til IOC-president. Det kan binde opp IOC-presidenten skulle sjeiken presse fram sin kandidat.

EOC-president og IOC-medlem Patrick Hickey står i nær forbindelse med al-Sabah og var hjernen bak European Games i Baku i Aserbaijdsjan, leker som han selv mener var en kjempesuksess. Hickey har også signalisert stor støtte til Almaty og alliansen al-Sabah – Patrick Hickey gir i så fall Almaty stor tyngde.

I tillegg kan geopolitikken spille en viktig rolle. I den olympiske familie teller tidligere bånd i Sovjetunionen mye. Tre russere – en av dem ledere for evalueringskomiteen til lekene i 2022 – sitter i IOC. Det er stor sannsynlighet for at de stemmer Almaty sammen med tidligere sovjetvenner.

Beijings muligheter. Beijings muligheter ligger i at deres søkerkomité har drevet massiv PR-kampanje for å få lekene over lang tid, de har ikke spart på ressursene og har kanskje på den måten greid å overbevise tvilerne. I tillegg har Beijing erfaring med å arrangere OL og dette kan være et argument for gjenbruk av anlegg og et argument om at kineserne vet hva de går til. I tillegg vil vinter-OL til Kina åpne opp et stort vintersportsmarked med potensielt 300 millioner kinesiske vinterturister. Blant mange i IOC og blant IOCs sponsorer er det fortsatt pengene som teller.


Hva de to norske IOC-medlemmene Gerhard Heiberg og Ole Einar Bjørndalen tenker å stemme? Spør norske myndigheter om hva de syns?

mandag 29. juni 2015

OL-sendingene ut av Norge

Discovery Communications har kjøptrettighetene til å sende OL i Europa i 2018, 2020, 2022 og 2024. Summen er på formidable 11 milliarder kroner. Konsekvensen er at nordmenn vil få se OL på Eurosport, Max, TVNorge, VOX og andre kanaler og plattformer som Discovery eier i Norge.

Amerikanske penger rår. OL. Denne avtalen viser først og fremst at penga rår. IOC har ikke uventet solgt rettighetene til den som har betalt mest. Den viser også at det er amerikanerne som er hissigst på grøten når det gjelder OL-rettigheter for øyeblikket. I fjor signerte NBC OL-rettigheter fram til 2032 for ca. 50 milliarder kroner. I den sammenheng er det interessant at tidligere sportssjef i NBC Dick Ebersol har jobbet som ubetalt konsulent for Discovery den siste tiden.

IOC styrker sin medieposisjon. Avtalen viser også at IOC tenker strategisk med hensyn til utvikling av seg selv som ny medieaktør. På IOC-kongressen i desember vedtok IOC å opprette et helt nytt mediesenter i Madrid og å starte Olympuc Channel. I avtalen med IOC har Discovery forpliktet seg til å hjelpe IOC å bygge opp Olympic Channel, som skal profilere OL og de olympiske verdier året rundt. Dette kan ses på som en byttehandel: Discovery får tilgang og eksklusive rettigheter til unike tv-bilder fra IOC og IOC får hjelp til å starte på kongstanken om å regjere sine egne sendeplattformer om noen år.

Nye norske sportsredaksjoner. Hvilke konsekvenser får det for Norge? Mediemessig betyr det at datterkanalene til Discovery må bygge opp en redaksjon som skal gi sendingene et redaksjonelt innhold. Mange tvilte på TV2 i forbindelse med OL i Sotsji, men mange ble positivt overrasket. Spørsmålet er om overraskelsen blir like stor nå? Denne satsningen betyr også at en del ansatte i norske sportsredaksjoner sikkert bytter arbeidsgiver når OL-sesongen nærmer seg. Det er ikke så mange av OL-reportere i Norge og det er dårlig med utegående journalister i Eurosport.

Spikeren i kista for Norsk Tipping? For idretten i Norge kan dette få store konsekvenser. Ikke fordi de tre neste lekene som avtalen blant annet omfatter går i Asia og på tider som gjør at døgnrytmen til utøverne må skyves på, men for idrettspolitikken kan den ha store konsekvenser. I dag kommer mye av reklameinntektene til Max, Eurosport og de andre kanalene Discovery eier fra internasjonale spillselskaper. Til nå er OL-sendingene nordmenn har vært eksponert for vært helt fri for disse reklamene. I den grad nordmenn har sett spillereklamer har det vært fra Norsk Tipping.

Hvis businessmodellen til Discovery holder seg til Pyeongchang i 2018 vil Unibet, Betsson og andre spillselskaper dominere OL-sendingene og norske idrettspolitikere og norske utøvere må sitte i studio og kommentere norske OL-bragder og nedturer mens spillreklamene fra Norsk Tippings konkurrenter pryder pausene.

Spørsmålet er om norsk idretter protesterer mot dette eller endelig gpår med på at Norsk Tipping ikke skal ha monopol i Norge.


Ny mulighet for Paralympics? Den nye avtalen mellom Discovery og IOC blir også en test på hvor sterkt Paralympics står i det norske folket og hos NRK og TV2. Avtalen Discovery inngikk med IOC omfatter ikke Paralympics. Det betyr at NRK og TV2 ennå har muligheten til å få disse sendingene. Spørsmålet er om det er en fattig trøst eller et nytt stolt kapittel i norsk OL-historie.

mandag 8. desember 2014

Utøverne er håpet for IOC


God stemning

Stemningen blant IOC-medlemmene i den store salen her i Grimaldi Forum i Monaco er god. Alle IOC-medlemmene jeg har snakket med mener at det som skjer med Agenda 2020 fører IOC og den olympiske bevegelse i riktig retning.

Orden i rekkene

Skepsisen er større i pressesenteret. Tyske journalister som fotfølger Thomas Bach mener at dette er et bestillingsverk og en skinnmanøver fra IOC-presidentens side. PR-folk rister lattermildt på hodet over forslaget om at PR-byråer skal registreres og godkjennes av IOC før de kan inngå avtaler med søkerbyer. På den andre siden gnir de samme byråene seg i hendene fordi reformene mest sannsynlig vil føre til flere søkerbyer og større konkurranse om hvilke idretter som skal på programmet. Det er i aller høyeste grad PR-mat! Særforbundspresidenter for de minst populære idrettene skjelver over endringen som gir vertsbyen friere tøyler til å innføre idretter som passer dem best på bekostning av mindre populære idretter. TV-folk er også skeptiske til forslaget om den nye olympiske tv-kanalen. Med andre ord er alt som det skal være.

Engasjerte utøvere

En av de gledelige erfaringene fra første dag av denne sesjonen er utøverrepresentantenes engasjement i debatten. Skulle IOC i framtiden forynges og fylles med tidligere samfunnsengasjerte utøvere er det også håp om reform av den interne kulturen i IOC, ikke bare av organisasjonsstrukturen.

Høydeesset

Høydehopperen og OL-vinneren Stefan Holm er et eksempel på en utøver som representerer denne nye positive utviklingen. Han har ikke sittet i noen av reform-komiteene og har heller ikke ytret seg sterkt i debattene her i Monaco, men han er til stede og er engasjert i det som skjer.

-Det er nå det starter!

Han er veldig positiv til Agenda 2020, og mener Thomas Bach har gjort en god jobb. Men han mener at det er nå jobben begynner.

-Det er forskjell på å stemme over reformer og å gjennomføre reformene, sier han til meg i en av pausene.

Han er ikke bekymret for at flere lobbyister skal prøve å påvirke ham og IOC

-De er på oss allerede, så det vil ikke gjøre store forskjellen.

Han mener at søknadene blir bedre ved at IOC går inn og betaler for søknadsarbeidet.

-Søknadsprosesser og kostnader har vært et sentralt tema i Norge og Sverige og nå gjør IOC noe med dette, sier han.

-Reformene IOC er i ferd med å vedta vil gjøre det lettere for Norge og Sverige å søke om OL, men konkurransen vil bli tøffere fordi flere sannsynligvis vil søke, sier han.

Vil verne friidrett.

Stefan Holm sier han er konservativ når det gjelder OL-programmet.

-Jeg ønsker at de samme øvelsene skal være med hver gang slik at man kjenner igjen OL for hver gang. Jeg tror egentlig at OL-programmet blir veldig likt fra gang til gang, men at noen idretter kan byttes ut avhengig av hvilke idretter som er mest populære i vertsnasjonen, sier Stefan Holm.

På linje med Sebastian Coe

Stefan Holm sier han særlig frykter at den nye fleksibiliteten skal gå utover friidrett, for eksempel slegge eller kappgang.

-Jeg skal kjempe for at de små idrettene ikke forsvinner fra OL-programmet, avslutter han.

Frykten for at friidrett skal skrelles ned med de nye endringene deles av Sebastian Coe. Han stiller som presidentkandidat til det internasjonale friidrettsforbundet og vil kjempe med nebb og klør sammen med Stefan Holm for at friidrett blir skånet for avskrellinger, sier han til pressen her i Grimaldi Forum.

Bjørndalen borte

En av utøverne som ikke er her er IOC-medlem Ole Einar Bjørndalen. Han prioriterer sin aktive karriere og ikke IOCs reformarbeid i Monaco. Stefan Holm mener at det er synd at han ikke er her, men at han har forståelse for at han prioriterer annerledes. Alle forslagene på IOC-sesjonen er (så langt) vedtatt enstemmig. Ole Einar Bjørndalen hadde med andre ord ikke gjort noen forskjell. Det kan han kanskje gjøre i framtiden?