mandag 8. desember 2014

Utøverne er håpet for IOC


God stemning

Stemningen blant IOC-medlemmene i den store salen her i Grimaldi Forum i Monaco er god. Alle IOC-medlemmene jeg har snakket med mener at det som skjer med Agenda 2020 fører IOC og den olympiske bevegelse i riktig retning.

Orden i rekkene

Skepsisen er større i pressesenteret. Tyske journalister som fotfølger Thomas Bach mener at dette er et bestillingsverk og en skinnmanøver fra IOC-presidentens side. PR-folk rister lattermildt på hodet over forslaget om at PR-byråer skal registreres og godkjennes av IOC før de kan inngå avtaler med søkerbyer. På den andre siden gnir de samme byråene seg i hendene fordi reformene mest sannsynlig vil føre til flere søkerbyer og større konkurranse om hvilke idretter som skal på programmet. Det er i aller høyeste grad PR-mat! Særforbundspresidenter for de minst populære idrettene skjelver over endringen som gir vertsbyen friere tøyler til å innføre idretter som passer dem best på bekostning av mindre populære idretter. TV-folk er også skeptiske til forslaget om den nye olympiske tv-kanalen. Med andre ord er alt som det skal være.

Engasjerte utøvere

En av de gledelige erfaringene fra første dag av denne sesjonen er utøverrepresentantenes engasjement i debatten. Skulle IOC i framtiden forynges og fylles med tidligere samfunnsengasjerte utøvere er det også håp om reform av den interne kulturen i IOC, ikke bare av organisasjonsstrukturen.

Høydeesset

Høydehopperen og OL-vinneren Stefan Holm er et eksempel på en utøver som representerer denne nye positive utviklingen. Han har ikke sittet i noen av reform-komiteene og har heller ikke ytret seg sterkt i debattene her i Monaco, men han er til stede og er engasjert i det som skjer.

-Det er nå det starter!

Han er veldig positiv til Agenda 2020, og mener Thomas Bach har gjort en god jobb. Men han mener at det er nå jobben begynner.

-Det er forskjell på å stemme over reformer og å gjennomføre reformene, sier han til meg i en av pausene.

Han er ikke bekymret for at flere lobbyister skal prøve å påvirke ham og IOC

-De er på oss allerede, så det vil ikke gjøre store forskjellen.

Han mener at søknadene blir bedre ved at IOC går inn og betaler for søknadsarbeidet.

-Søknadsprosesser og kostnader har vært et sentralt tema i Norge og Sverige og nå gjør IOC noe med dette, sier han.

-Reformene IOC er i ferd med å vedta vil gjøre det lettere for Norge og Sverige å søke om OL, men konkurransen vil bli tøffere fordi flere sannsynligvis vil søke, sier han.

Vil verne friidrett.

Stefan Holm sier han er konservativ når det gjelder OL-programmet.

-Jeg ønsker at de samme øvelsene skal være med hver gang slik at man kjenner igjen OL for hver gang. Jeg tror egentlig at OL-programmet blir veldig likt fra gang til gang, men at noen idretter kan byttes ut avhengig av hvilke idretter som er mest populære i vertsnasjonen, sier Stefan Holm.

På linje med Sebastian Coe

Stefan Holm sier han særlig frykter at den nye fleksibiliteten skal gå utover friidrett, for eksempel slegge eller kappgang.

-Jeg skal kjempe for at de små idrettene ikke forsvinner fra OL-programmet, avslutter han.

Frykten for at friidrett skal skrelles ned med de nye endringene deles av Sebastian Coe. Han stiller som presidentkandidat til det internasjonale friidrettsforbundet og vil kjempe med nebb og klør sammen med Stefan Holm for at friidrett blir skånet for avskrellinger, sier han til pressen her i Grimaldi Forum.

Bjørndalen borte

En av utøverne som ikke er her er IOC-medlem Ole Einar Bjørndalen. Han prioriterer sin aktive karriere og ikke IOCs reformarbeid i Monaco. Stefan Holm mener at det er synd at han ikke er her, men at han har forståelse for at han prioriterer annerledes. Alle forslagene på IOC-sesjonen er (så langt) vedtatt enstemmig. Ole Einar Bjørndalen hadde med andre ord ikke gjort noen forskjell. Det kan han kanskje gjøre i framtiden?

søndag 7. desember 2014

The VIP of sports

Who's first? Who’s the most important person to the world of sports, my daughter or the IOC President, Thomas Bach? Maybe a biased question, but for me an important question to have in mind when attending big sports conferences like the IOC session in Monaco.

127th IOC session. I’m at the Grimaldi Forum in Monaco attending the 127th IOC session. I’m here to cover probably the most important happening for the Olympic Movement for many years. Up for discussion is the Agenda 2020, the reform project of the new IOC President Thomas Bach. All recommendations to the reform of the Olympic Movement are boiled down to 40 – 20+20 – proposals which all are supposed to be discussed and decided upon for the next two days here in Monaco. Many committees have been at work to shape the 40 proposals, and most of them, I think, will be adopted without much debate.

40 recommendations. The document published for this occasion is called Olympic Agenda 2020: 20+20 Recommendations. This is a document covering important topics such as cost reduction of Olympic bids, the sustainability of the Olympics Games, gender equality and age limits of the IOC members, to mention a few. I’m prejudiced enough to think that the age limits of the IOC members will be the toughest part. I hope I’m wrong. As a supporter of the Olympic Games but critical to the development of the Olympic Movement the past decade, I hope that this session not will be about the privileges of the IOC.

Modesty in Monaco. For me Monaco is a strange venue to host the IOC session when discussing cost reductions and modesty of the Olympic Movement. Everywhere I go I see Ferraris, cruise boats as big as military ships and luxury, luxury, luxury.

Little debate? The IOC has to reform and the atmosphere here in Monaco is positive. Most of the people I talk to think most of the proposals will be adopted without much debate. The question now is what will happen after these sunny days in Monaco. Even if literally everybody has been invited to propose changes to the Olympic Movement – I’ve heard that 40.000 proposals were sent in – the IOC has been criticised for closed discussion on the selection of topics and formulation of proposals. Even if the different committees have been working with great commitment I have the feeling that the IOC Executive Board has had a firm hand on the outcome of these committees work. Should this part of the process also have been more open?

Bigger IOC administration? As far as I read the 20+20 document the IOC are willing to take more of the economic burden in the Olympic bidding process and also be more flexible when evaluating the bid reports. For me this can only mean one thing: the organisational structure of the IOC will grow bigger and the cost of the IOC administration will increase. Furthermore, even if the Agenda 2020 suggests strict restrictions on the contact between Olympic bidders and the IOC, an increased involvement by the IOC to help bidding candidates to put together a suitable and affordable bid, can paradoxically increase the contact between bidding committees and the IOC. When we also know that one of the recommendations in the 20+20 is to invite cities to compete for hosting the Games I am a little vary that the intentions of being open and flexible in fact can open up for unwanted contact between bidders and decision makers in the time before the actual bid process starts. If so, the IOC will go in the wrong direction, despite good intentions.

West goes East. There is also another concern on the future hosting of the Games. The epicentre of international sports are going East, and the main idea behind the Agenda 2020 has been to make the Olympic Games still eatable for Western democracies. As long as the IOC don’t put a roof on total expenses for the Games the whole reform program will depend on the IOC members’ wish for low key and low budget Games and not on the will of the bidding cities. At the end of the day I fear that the IOC members always will go for the most spectacular project. Therefore it is not only necessary to reform processes, but also the interna culture of IOC. That may be the hardest reform project of all.

No selfie. When taking a break in the sun outside Grimaldi Forum and next to the Diego Maradona footprint at the Walk of Fame,I received a phone call from my daughter reporting from the swimming competition she and her brother is taking part in back in Norway. She could report that both of them had improved their records in many distances and that they were very happy about that. Simultaneously, IOC President Thomas Bach passed next to me together with his secretary. A professional journalist would certainly have jumped on to Thomas Bach and made him take a selfie together with you and asked him how much he likes Norway. I did not. My daughter had more to tell me about the progress of swimming in our family.


Most important. The following days will decide the future of the Olympic Movement for sons and daughters all over the world. When entering the podium Thomas Bach should bare in mind that these reforms are for the heroes of tomorrow and also that they are more important to the world of sport than him and the rest of the IOC. Even if it is hard to see here in Monaco.