fredag 26. oktober 2012

Obama vinner på oddsen!


To feil. Det er to ting jeg syns er spesielt med det norske kommentariatets vurderinger av den amerikanske presidentvalgkampen. Det ene er at veldig mange bruker tid på å fortelle hvor lite presidentdebattene betyr for utfallet av presidentvalget. Det andre er hvor ulikt de tolker meningsmålinger. Hvorfor ikke ty til spill(betting)-selskapenes odds på hvem som vinner valgkampen? Da får man raskt vite hvor mye debatter betyr og hvor gale målingene er.

Veddemål på Wall Street. I artikkelen "Historical Presidential Betting Markets" i Journal of Economic Perspectives (paper-versjonen) i 2004 forteller professorene Koleman Strumpf og Paul Rhode at spill på utfallet av politiske valg startet i USA på 1880-tallet. Spill på presidentkandidater gikk fra å være en virksomhet bak lukkede dører til å bli en del av aktiviteten blant aksjemeglerne i Curb Exchange (forløperen til American Stock Exchange). Etter hvert ble spill på presidentkandidater i forkant av valg større enn omsetningen av aksjer. Og oddsene var treffsikre. I de femten valgene fra 1884 til 1940 ga oddsene en klar pekepinn på hvem som kom til å vinne alle ganger minus én. Unntaket var da Woodrow Wilson vant over Charles Evans Hughes i 1916. Forskerne hevder at tidlig stengetid var årsaken. Hadde Curb Market stengt senere på dagen hadde de fått med deg den siste utviklingen i krigen i Europa. Det var få meningsmålingsinstitutter på den tiden (om noen?) og oddsene gjort på Curb Market var på en måte datidens meningsmålinger. Etter andre verdenskrig kom meningsmålingsinstituttene på banen og odds på bakrommet ble gjemt bort.

Treffsikre odds. De siste tiårene har imidlertid spillselskaper som lager odds på politiske valg fått vind i seilene, også i forbindelse med amerikansk presidentvalg. Michael Robb, politisk ekspert i Betfair (verdens størstespillselskap), hevdet i 2004 at deres odds viste noe helt annet enn foreksempel CNNs meningsmålinger. CNNs målinger viste til John Kerry, Betfairs odds ga Bush størst vinnersjanser. Bush vant. (Mellom Obama og McCain var det ikke stor forskjell på spillselskapenes odds og meningsmålingsinstituttene.) Betfair traff også riktig vinner i alle 50 stater i 2004. Tar du en titt på europeiske bookmakere i dag er det ingen som gir Romney seieren – ikke en eneste en, selv om oddsene for seier til Obama har skrumpet inn noe etter den første presidentdebatten.

Amerikansk versjon. I USA er det ikke lov å vedde på utfall av politiske valg. Men i Iowa har man utviklet et vitenskaplig og akademisk spillkalt Iowa Electronic Market (IEM). Spillet tillater spill på politiske valg og det fungerer nesten som et aksjespill. Folkene bak spillet sammenlignet i 2008 964 meningsmålinger gjort mellom 1988 og 2004 med utviklingen av odds i IEM. I 74% av tilfellene traff Iowa Electronic Market bedre enn snittet av meningsmålinger. Når det gjaldt å forutse valgresultatet mer enn 100 dager før valget var treffprosenten enda bedre for IEM. På IEM leder fortsatt Obama over Romney…

Penger er forklaringen. I februar tok jeg kontakt med Scott Ferguson, tidligere Head of Education i Betfair (nå mannen bak den innflytelsesrike bloggen ”Sport is made for betting”) og spurte han om hva som er forskjellen på spillselskapers odds og projeksjoner som forskjellige meningsmålingsinstitutter gjør på de forskjellige presidentkandidatene. Han sa at den store forskjellen er at spillselskaper taper store penger hvis de tar feil. Spør du noen på gata om hvem de støtter kan de si hva som helst – avhengig av dagsformen – mens spillselskaper gjør mange undersøkelser for å unngå tap. Det, mente han, gjør at de treffer bedre.

Påvirker hverandre. Når det er sagt så blir det mindre og mindre forskjell på meningsmålingene og markedene jo nærmere vi kommer valget. Og meningsmålinger kan påvirke odds. Særlig har Nate Silvers sofistikerte modell (som har sitt utspring i baseballstatistikk), som primært er meningsmålingsstyrt, innflytelse på markedene. På den måten kan oddsene hos Betfair endre seg hvis det kommer overraskende eller store endringer i for eksempel vippestater som Ohio.

Penger på Romney? I valgkampen har Romney profilert seg som markedets mann. Følger han oddsen kan det gjøre ham mer bekymret enn hvis han følger utviklingen på meningsmålingene. Hvem tør sette penger på Romney?

onsdag 10. oktober 2012

Fotnoter til debatten om proffboksing


Helt og premieidiot. Jeg har fått mange reaksjoner på kronikken/bloggen jeg hadde om proffboksing. Selv om jeg ikke har sagt at jeg er i mot proffboksing – men har hatt innvendinger mot proffboksing slik den er organisert i dag og mot det jeg mener er dobbeltmoral hos flere debattanter – har jeg blitt hyllet av dem som er mot proffboksing og utropt til premieidiot av dem som er for. Jeg lever godt med begge deler.

Svake argumenter. I debatten om proffboksing kommer det særlig fram tre argumenter for hvorfor man skal tillate proffboksing i Norge: 1) proffboksing skiller seg ikke ut fra andre risikoidretter; 2) boksere er like godt trent og like profesjonelle som andre idrettsutøvere; og 3) lovforbudet i Norge er dumt fordi det bare er Norge sammen med Cuba og Nord-Korea som forbyr proffboksing. Det er flere innvendinger mot disse argumentene.

Risikoidretter. Boksing (alle varianter) og de fleste andre kampidretter skiller seg fra andre risikoidretter på ett viktig punkt: målsettingen om å slå ned motstanderen. Selv om skiflyging, fjellklatring, amerikansk fotball og ishockey (for å nevne noen) kan skade utøverne – også i hodet – er det ikke det som er hensikten med idretten. Det er med andre ord en etisk forskjell. Det er ingen skihoppere som prøver å få andre til å falle i bakken og spillere som prøver å skade motstanderen i amerikansk fotball og ishockey skal i følge regelboken straffes for det. Det er greit å være for proffboksing, men det er ikke nødvendig å skyve andre idretter foran seg. Man kan heller argumentere for hvorfor det er greit å slå hverandre ned – det er mer redelig. I tillegg kan det sies at det i de fire idrettene nevnt over brukes hjelm for å begrense skadeomfanget. I proffboksing argumenterer man av mange grunner for at hjelmen skal bort – blant annet fordi hjelmen gjør det vanskelig å kjenne igjen utøveren og at det blir vanskeligere med knockout. Dette illustrerer på mange måter den etiske grensegangen.

Hardtslående argumenter. Argumentet om at proffboksere er like godt og kanskje bedre trent enn andre idrettsutøvere, og at proffboksere i dag er bedre trent enn det de var på 60- og 70-tallet, høres kanskje ut som et godt argument for å likestille proffboksing med andre idretter som er lovlig i Norge. Fakirer og sirkusartister er også godt trent, men ikke nødvendigvis idrettsutøvere (et billig motargument). Men dette argumentet kan snus på hodet: jo bedre trent en bokser er, jo farligere er det for den som mottar slagene. Proffboksing i dag foregår uten hjelm og med tynnere fôring i hanskene enn i amatørboksing, og jo hardere du slår, jo større skade kan du gjøre. Selv om man etter en etisk vurdering åpner opp for proffboksing, trenger man ikke tillate alt som gjør mest mulig skade. Man kan godt tenke på helsa til utøveren, også. Det leder meg over til det siste argumentet.

Proffboksing er ikke proffboksing. Å klistre Norge opp mot Cuba og Nord-Korea er et stråmannsargument. Både fordi det kun har til hensikt å klistre Norge opp til totalitære stater i denne saken (Norge er den siste Sovjet-stat!) og fordi bildet er mer nyansert enn denne svart-hvitt-fremstillingen. Fremstillingen er svart-hvitt fordi andre land som har proffboksing (som for eksempel Sverige) har dispensasjonsordninger i proffboksing. Det betyr at det ikke er fritt frem for hvem som helst å arrangere proffkamper og det setter en standard for helseundersøkelser av utøverne. Den blir også skjev fordi vi i Norge i dag har tillatt profesjonelle kickboksingskamper i Norge med amatørregelverk, blant annet med bruk av hjelm og kortere kamper. Snakker du med folk i kickboksermiljøet i Norge får du vite at dette har vært en suksess. Proffboksing er ikke proffboksing – det finnes mange varianter og det gjelder å gå for den utgaven som best mulig tar vare på utøveren.

Debatt som risikosport. I debatten om proffboksing hjelper det verken med hjelm eller ekstra fôr i hanskene. Det er argumentene som kan slå deg i hjel. Jeg tror vi får se proffboksing i Norge om noen år, men kanskje ikke i variantene vi er vant til fra Las Vegas eller Sauerland Event. Nedtellingen har startet.

søndag 7. oktober 2012

Norsk Tipping klar for nye oppdrag?

Enerettsmodellen for fall? Denne uken diskuterer Lotteri- og stiftelsestilsynet fremtiden til pengespill i Norge. Jeg tror enerettsmodellen står for fall og at Norsk Tipping selv bidrar til at det skjer.

Banebrytende sponsoravtale. Forrige uke inngikk Skiforbundet en stor sponsoravtale med Norsk Tipping. Denne avtalen er forskjellig fra avtalen Norsk Tipping har med for eksempel Fotballforbundet. Med den nye avtalen kan Norsk Tipping nå ut til norske tv-seere under for eksempel Tour de Ski og Hoppuka. Avtalen gir dem også muligheten til å konkurrere om oppmerksomheten til internasjonale spillselskaper - som for lengst har inntatt tv-bildet til norske seere under disse konkurransene. Sponsingen av Skiforbundet kan ses på som en ytterligere skjerping av kampen mot internasjonale spillselskaper og en slags oppfølging av Norsk Tippings satsing på Liveoddsen tidligere i år.

Vissent monopol. Hovedargumentet det siste tiåret for å bevare enerettsmodellen (og for å fjerne spilleautomatene) - ved siden av at overskuddet sikrer midler til idrett og kultur - har vært å forhindre spillegalskap. Dette er et argument som til nå har fått gehør i EUs kontrollorganer, men under en viktig forutsetning: aggressiv markedsføring av spill og for høye premier underminerer monopolets begrunnelse. Det samme gjelder for vin- og spritmonopol. Skulle Vinmonopolet begynne å reklamere for sine produkter og ha sesongsalg på vin og sprit kan man ikke lenger begrunne monopolet med at man ønsker å begrense alkoholkonsumet. Med massive reklamekampanjer for Liveodds og stadig høyere milliongevinster i Lotto er Norsk Tipping i ferd med å underminere sin egen eksistens.

Ny modell. Hvis norske myndigheter ønsker å få kontroll på det internasjonale spillmarkedet og samtidig øke inntektene, kan lisensbasert nettspill være en god løsning. Denne løsningen er de siste årene innført i Frankrike og Danmark, med positive resultater. Ikke bare har inntekter til grasrotidrett økt, men man har fått kontroll på aktører som allerede var der, men som tidligere kun ble sett på som illegale utskudd. En lisensordning kan også være løsningen i Norge, samtidig kan Norsk Tipping beholde eneretten til ordinære lykkespill som for eksempel Lotto.

Inntekter fra alle. Norsk Tipping omsetter for ca. 15 mrd. i året. Drøyt 3 mrd. går til fordeling til idrett og kultur. Det uregulerte markedet (internasjonale spillaktører) omsetter for ca. 5 mrd. I et lisensfinansiert system kan man tenke seg at alle aktører får en omsetningsskatt på 20%. Med dagens omsetningstall ville det gitt 4 mrd. kroner til fordeling til kultur og idrett, men trolig mer fordi utvikling av mer attraktive spill vil øke omsetningen. Med en slik ordning ville idretten fått mer enn det den gjør med dagens forslag til endring av Tippenøkkelen (som er ca. 600 millioner kroner).

Erfaringer fra andre land. Erfaringer fra Frankrike og Danmark er at de store aktørene overlever i et slikt system. Det gjør markedet oversiktlig og bidrar til å holde useriøse aktører unna. En slik ordning vil i tillegg gjøre det enklere for forskjellige idretter å inngå medieavtaler, fordi de da ikke trenger å ta hensyn til at forskjellige kanaler samarbeider med spillselskaper som i dag er forbudt.

Norsk Tipping i utlandet? Norsk Tipping vil i overskuelig framtid være den største spilloperatøren i Norge, uavhengig av et lisensbasert system eller ikke. Med en endring av dagens system kan vi også se for oss at Norsk Tipping kan bli en internasjonal aktør. Hvorfor ikke la Norsk Tipping konkurrere med de utenlandske selskapene på deres hjemmemarked? Da kan kaka bli enda større for dem som nyter godt av overskuddet til Norsk Tipping. Skulle det skje kan tyske og østerrikske tilskuere til Tour de Ski tippe på Norsk Tipping og bidra til at det norske skilandslaget styrker sin økonomi!

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. oktober 2012.