fredag 31. juli 2009

Forsvaret i Norway Cup


Krig og fotball. Samtidig som norske militære styrker er i trefninger i Faryab-provinsen i Afghanistan kjemper et guttelag fra samme provins i Norway Cup. Disse begivenhetene må ses i sammenheng.

Nasjonal omdømmepolitikk. Faryab United er invitert av forsvarsministeren, blir innlosjert på Rena leir og tatt hånd om av utdanningsleder ved Forsvarets Institutt ved NIH og får hilse på forsvarsministeren før første kamp mot Skeid. På toppen av det hele spiller de i Brann-drakter! Av en av vaktene til Faryab United fikk jeg høre at Branndraktene var gitt av en Brannfrelst nordmann som tjenestegjorde i Meymaneh og at dette var ekstra morsomt siden den norske forsvarsministeren er fra Bergen og holder med Brann. De hadde også behov for drakter siden deres egne drakter ikke kunne kalles drakter, men filler, fikk jeg høre av samme mann. Hvorfor ikke lage nye Faryab United-drakter?! Det ville i hvert fall gitt tiltaket et skinn av veldedighet og kanskje gjort de afghanske gutta mer stolt av seg og sitt lag.
Forsvarsministeren sier at Norway Cup-deltagelsen til Faryab United skal bidra til å bygge gjensidig tillitt mellom Norge og Afghanistan og mellom nordmenn og afghanere. Dette minner mer om nasjonal omdømmepolitikk enn om et tiltak for tillitsbygging over landegrensene.

Fotball i Meymaneh. Tidligere i juli åpnet tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt den nye Kristoffer Arena i Meymaneh, en kunstgressbane oppkalt etter den norske soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen som ble drept i november 2007. Selv om arenaen i begrenset grad kan bringe gjensidig tillitt mellom soldater og lokalbefolkning er det grunn til å tro at tiltaket i Meymaneh vil ha langt større effekt i forholdet Norge og Afghanistan enn Norway Cup-stuntet.

Alle man i forsvar? Forsvaret har markert seg på flere måter på Ekebergsletta, blant annet med eget telt, informasjonsstab og egen hinderløype som barna kan prøve seg i. på den måten prøver forsvaret å vise sin myke side for lett påvirkelige barn. Kanskje vil noen av dem vil starte en karriere i forsvaret og bidra til styrkene i Meymaneh?

Det ene slår det andre i hjel! Det er ingen grunn til å tvile på at laget fra Høybråten og Stovner som hadde et spesielt ansvar for gutta fra Afghanistan, spillerne fra Afghanistan og lagene som slo og ble slått av Faryab United får nye perspektiver på livet i møtet med hverandre. Mellom disse kan det oppstå gjensidig tillitt og respekt, men jeg er redd for at tilliten som eventuelt bygges mellom de to nasjonene i dette tilfelle drukner i blodet til den uskyldige afghaneren som ble drept av norske styrker i forrige uke.

fredag 24. juli 2009

USA mot stormaktsstatus i fotball?


Finalelag. USAs herrelag er i sin andre finale i en internasjonal fotballturnering på en måned. 28. juni tapte de finalen mot Brasil i Confederations Cup i Sør-Afrika. Søndag spiller de finale mot Mexico i Gold Cup. Er USA på vei til å bli en stormakt også på fotballbanen? Hvordan vil i så fall det bli mottatt?

Damene best. De amerikanske damene leder FIFA-rankingen foran Brasil. Det amerikanske herrelaget ligger på 12. plass. Etter sommerens innsats vil USAs herrer garantert rykke oppover på lista. Selv om det er et stykke opp til USAs bestenotering i 2006 (4. plass) og en stund til vi kan kalle USA en stormakt i fotball er USA i ferd med å nærme seg toppen. Dette i en tid da USAs politiske stormaktsstatus har falmet.

Forskjellig rangering. Stormaktsrangeringen har til nå vært svært forskjellige i politikk og fotball – i hvert fall på herresiden. På damesiden har det vært flere likhetstrekk. Der har USA, Tyskland og Kina lenge vært med i toppen, sammen med jyplinger som Norge og Sverige. På herresiden har Brasil i mange år hatt supermaktstatus på fotballbanen og USA i politikken. I fotball var Brasil en stund skjøvet av tronen av Spania – men er nå tilbake i toppen - og i politikken jakter Kina USAs plass som toppnasjon.

Forskjellig status. Til nå har retorikken og tilnærmingen til stormakter i fotball vært svært forskjellig fra det vi finner i politikken. I fotballen har man en tendens til å gi sine overmenn skryt fordi de er bedre og når noen taper for Brasil aksepterer man stort sett tapet – ikke bare fordi Brasil er bedre, men også fordi man rett og slett liker Brasil. Slik er det ikke i politikken. Ingen liker å være mindre og underlegne USA. I kategorien dem som misliker BÅDE Brasil i fotball og USA i politikken finner vi Dag Solstad og noen få andre.

Ny orden? Skulle USA klatre helt til topps på FIFA-rankingen vil lagene som ligger lenger ned på tabellen akseptere amerikanernes nye posisjon i fotballfamilien på samme måte som vi har omfavnet Brasil? Det kan slå begge veier. Som sagt har fotballen en annen sjargong enn politikken. ”Fotballfamilien” er mer sammensveiset et ”verdenssamfunnet”. Det gjør at man i større grad enn i politikken aksepterer tap for overmakten. Samtidig omgås fotballspillere hverandre på en annen måte enn politikere. Mange amerikanske spillere tjenestegjør utenfor USA. Det bidrar til større aksept for amerikansk fotball. I Gold Cup er det for eksempel flere amerikanske spillere som har sitt virke i Norge. På den andre siden vil dem som misliker USA kanskje bli enda mer innbitte motstandere av USA. Samtidig vil det være lettere å vippe USA av fotballtronen enn bort som politisk stormakt. Alle mot en får med andre ord et nytt innhold.

tirsdag 21. juli 2009

Homser i OL


Problematisk legning. Stadig får vi vitnesbyrd om at det er vanskelig å stå fram som homofil idrettsutøver. OL i Vancouver kan bidra til mer åpenhet om homofili. Da åpner det første olympiske Pride House i OL-byen.

Pride House. Pride House skal være et samlingssted for homofile, lesbiske og andre som har lyst til å ta del i det sosiale livet på huset. Det er GayWhistler som organiserer det nye samlingsstedet. Whistler Mountain – området der alpindelen av OL finner sted – er ikke ukjent med homoaktivisme. Annethvert år arrangeres Winter Pride Festival (tidligere Gay Ski Week). I år var det 2800 deltagere på denne skifestivalen. Det er vanlig at forskjellige interessegrupper organiserer samlingsplasser for å markedsføre seg og for å samle folk fra fjern og nær. Forskjellige nasjoner har sine egne stands og paviljonger og sponsorer arrangerer store partys. Ser vi bort i fra Beijing-OL har det også vært en økning i antall menneskerettighetsorganisasjoner som engasjerer seg under OL i OL-byen, men det er første gang det etableres et samlingspunkt for homofile på denne måten og i denne sammenheng.

Idretten henger etter. Idretten har på flere områder vært banebryter i menneskerettighetsarbeid, særlig i rasespørsmål og i likestilling mellom kjønnene. Når det gjelder homospørsmålet henger idretten derimot etter. Flere nyhetsoppslag i norske medier den siste tiden vitner om dette. Den tidligere Lyn-spilleren Thomas Berling sluttet med fotball på grunn av homohets, og da Elverum-spilleren Are Grongstad skulle fortelle sine lagkamerater på håndballaget at han var homofil fryktet han for reaksjonene. Taekwondo-utøveren Irene Løvlie fra Kristiansand forteller om det samme presset og om arbeidet mot fordommer mot homofile i idrettsmiljøet. Idrettsforbundet deltar i prosjektet Med idretten mot homohets, men det er ennå en lang vei å gå før kampen mot fordommenne er vunnet.

Homomesterskap. Svært få olympiere står fram som homofile når de er aktive. Gro Hammerseng og Katja Nyberg – nybakte OL-vinnere i håndball – er et sjeldent tilfelle. Et resultat av at det er vanskelig å stå fram som homofil på idrettsbanen og særlig som toppidrettsutøver er etablering av egne mesterskap for homofile. Gay Games er et eksempel. (Gay Games het i utgangspunktet Gay Olympics, men den amerikanske olympiske komité (USOC) protesterte mot navnet fordi de mente at det bare var ordinære olympiske leker som kunne kalle seg olympiske, og fikk medhold. Det må nevnes at det ikke bare er homofile som møter motstand mot å kalle sine leker for olympiske.) Homofile har også eget fotball-VM - International Gay and Lesbian Football Association (IGLFA) World Championship. I fjor vant England fotball-VM for homofile – det første verdensmesterskapet i fotball siden 1966

HIV og håi. En av de mest kjente homofile OL-vinnere er tidenes beste stuper, amerikaneren Greg Louganis. For mange er han kanskje mest kjent for sitt mislykkete stup i Seoul-OL i 1988 da han slo hodet i stupebrettet og begynte å blø. Louganis gikk ut av skapet i 1994 og i 1995 skrev han i biografien sin Breaking the Surface at han noen måneder før OL i Seoul hadde fått diagnosen HIV. Da dette ble kjent gikk flere av Louganis’ konkurrenter ut og kritiserte ham for hemmeligholdet og for å ha satt livet deres i fare. Alle sponsorene til Louganis bortsett fra Speedo beholdt sponsoravtalen med stuperen etter avsløringen. Også denne historien er spekket med fordommer.

Vancouver et veiskille? Kanskje kan Pride House i Vancouver hjelpe andre til å stå fram med sin legning og til å gjøre hverdagen lettere for nye Hammersenger og Louganiser? Og kanskje kommer disse to utøverne til Vancouver for å kaste glans over huset?