Politisk stormaktskamp for å få fotball-VM

Den viktigste kampen. De viktigste fotballkampene denne høsten står ikke mellom Norge og Portugal eller Barcelona og Real Madrid. Den står mellom stormakter som ønsker seg fotball-VM i 2018 og 2022! Kampen avgjøres 2. desember og selv om det er mange "unknown knowns" og "known unknowns" – for å låne noen av tidligere forsvarsminister Donald Rumsfelds mer forståelige utsagn – er det kanskje mulig å forutsi hvem som får mesterskapene etter Brasil i 2014.

Kampen om å få VM på minner om stormaltsrivaliseringen under den kalde krigen. Den eneste forskjellen er at det er FIFA som har regien og ikke stormaktene selv.

BBC er skrekken. FIFA har mange hensyn å ta når de skal velge Brasils to arvtagere, og i midten av august var FIFA i England for å vurdere deres kandidatur. Engelskmennene mener selvfølgelig at de er den selvsagte kandidaten for å få mesterskapet i 2018, men det er mye taler mot at England skal få mesterskapet. Det kan virke som om engelskmennene nå begynner å erkjenne dette - den engelske søkerkomiteen har forsøkt å få BBC til ikke å sende en dokumentar om Russlands VM-kampanje denne høsten, fordi de er redd for at negativ omtale av Russland vil være russisk rulett med deres eget kandidatur. Den engelske søkerkomiteen er redd for at mye negativ omtale av det russiske kandidaturet skal ses på som bakvaskelser fra den engelske kandidaten. FIFA liker ikke den slags!

BBC har skapt problemer før. BBC Panoramas dokumentar har skapt frykt for at den skal den skal slå uheldig ut baserer seg blant annet på erfaringene søkerkomiteen til London-OL erfarte i 2004 da BBC Panorama sendte et program om det bulgarske IOC-medlemmet Ivan Slavkov som var villig til å ta i mot bestikkelser for å stemme for London-OL. Slavkov ble kastet ut av IOC, men det skapte samtidig problemer for London-OL, selv om de til slutt fikk OL i 2012.

Tango for to. Det som er veldig spesielt ved valget av vert denne gang er at to VM-verter skal velges samtidig. Det åpner opp for et spill som får en til å tenke på stormaktsrivaliseringen fra den kalde krigen. I følge Simon Kuper i Financial Times er situasjonen som følger: 2018-mesterskapet vil mest sannsynlig gå til en europeisk kandidat, men siden England ikke er særlig populære i FIFA – det ligner litt på USAs forhold til IOC – skal de tråkke svært varsomt og høyst riktig for å dra i land mesterskapet.

USA stiller. Ett skjær i sjøen er at USA er kandidat til å få mesterskapet i 2022. FIFA vil nødig ha to engelskspråklige land til å holde mesterskapet etter hverandre. Spania og Portugal, og Belgia og Nederland levnes små sjanser i 2018, spesielt fordi de har små midler til å oppgradere anleggene sine. De to dobbeltkandidatenes eneste sjanse er at mange små land som ønsker mesterskap ved en senere anledning samles og stemmer på disse to europeiske kandidatene. Det er lite sannsynlig.

Den russiske bjørnen truer. Slik det ser ut nå er det den russiske bjørnen som er Englands største utfordrer, uavhengig av om BBC sender dokumentaren eller ikke. Russland har aldri vært vertskap for en stor fotballturnering og utgjør i dag et underutviklet marked for FIFA. Derfor er Russland ettertraktet av FIFA. Og skulle statsminister Vladimir Putin stille seg bak et slikt mesterskap – både med sin personlige aura (!) og penger stiller Russland veldig sterkt.

Kina lusker i bakgrunnen. Allikevel er det et land som ikke stiller som kandidat verken i 2018 eller 2022 som kan utgjøre den store forskjellen, nemlig Kina. Fra Kina kommer det signaler om at de ønsker å søke VM i 2026. Det kan være en sikker vinner hos FIFA, og skulle den kinesiske regjeringen komme med et slikt forslag før desember endrer hele spillet seg. FIFA ønsker ikke at Asia skal arrangere mesterskapet to ganger på rad. Det eneste ikke-asiatiske landet som er kandidat i 2022 er USA. Siden FIFA ikke ønsker at to engelskspråklige land skal arrangere mesterskapet etter hverandre, og mye tyder på at det er Europas tur etter Brasil, betyr det at Russland vil få mesterskapet i 2018. Hvis FIFA vil…

Vuvuzela, Englands redning? Under årets VM glimret Kina med sitt fravær – i hvert fall på fotballbanen: vuvuzelaene som ble forhatt i resten av verden ble produsert i Kina. Kanskje det hadde vært en idé for BBC å lage en dokumentar om Kinas forhold til vuvuzela. Den er jeg sikker på at den engelske søkerkomiteen vil at BBC skal sende! Selv FIFA fikk nok av vuvuzelaer.

Olympisk ramaskrik under Ramadan?

Brudd på fasten. Forrige søndag fikk Ali Karimi – alias Asias Maradona – sparken fra Teheran-laget Steel Azin FC fordi han ikke fastet under Ramadan. Karimi er ikke hvem som helst i Iran. Han er nest mest merritert på landslaget, tredjemann på toppskårerlisten og kåret til Asias beste spiller i Iran i 2004. Likevel fikk han sparken. En slik uforsonlig holdning overfor dem som bryter fasteregelen under Ramadan kan få store konsekvenser for London-OL i 2012 siden OL foregår samtidig med Ramadan.

Cole-blemme. At OL foregår samtidig med Ramadan må være flaut for Sebastian Cole, som er leder for OL-komiteen, siden han solgte inn lekene som en håndsrekning til Storbritannias etniske minoriteter. OL skal foregå på østkanten av London der det bor mange med minoritetsbakgrunn, også muslimer. Det er ventet at over 3000 utøver vil være muslimer og at flere hundre tusener tilskuere vil være det. De vil da måtte ta et aktivt valg om de vil bryte fastereglene eller ikke.

Mindre krefter. Selv om noen utøvere hevder at de blir sterkere av å faste under Ramadan – blant annet fordi de kommer nærmere gud – er det liten tvil om at en langdistanseløper som skal løpe 10000 meter på ettermiddagen uten å ha fått i seg verken vått eller tørt siden solen sto opp vil prestere dårligere enn om han fikk spise og drikke optimalt. Hva er løsningen på problematikken?

Deltagerne. Løsningen finner man både hos deltagerne i OL og hos arrangørene. Deltagerne kan enten velge å følge fasteregelen og satse på at det ikke forringer prestasjonen, trekke seg fra konkurransen eller bryte fasteregelen og ta konsekvensene av det. Ingen av disse valgene er optimale. I den sammenheng blir det ikke bare spennende å se på muslimske lands protester mot arrangørene av OL, men også på forskjellsbehandling mellom liberale muslimske land og mer konservative land. Eller mellom muslimske land og muslimer i land som ikke er muslimske. Det kan hende konsekvensene er større for fastebrudd fra deltagere fra Iran og Saudi-Arabia enn fra Tyrkia og Storbritannia?

Arrangørene. Det har aldri vært snakk om å flytte OL på grunn av Ramadan. Arrangørene kan derfor begrense problemene knyttet til Ramadan ved å legge de hardeste konkurransene til tidlig morgen eller sent på kvelden. Da vil deltageren ha mulighet til å spise rette før de skal i ilden. Dette har vært forsøkt i årets ungdoms-OL i Singapore og skal visstnok ha vært vellykket, selv om det ikke er optimalt. Tv-sendingene styrer mye av det som skjer på idrettsbanen og jeg tviler på at et amerikansk publikum sitter oppe om natta fordi man har flyttet damekampen i fotball mellom Iran og USA fordi OL-arrangøren ønsker at de skal få spise godt før kampen. Heller tvert i mot – matmangel kan være en konkurransefordel – for USA, selvfølgelig.

Nye åpningstider. En av Storbritannias største gullhåp i London-OL – Mo Farah – som tok EM-gull på både 5000 og 10000 meter i år – har sagt at han utsetter Ramadan. Han tar igjen fasten ved en senere anledning. Det finnes fritak for faste blant annet hvis man ufrivillig må bryte fasten eller du er i krig. Det spørs om OL også blir ansett som en grunn for fritak når vi nærmer oss sommeren 2012. Det er jeg villig til å sette penger på – hos Norsk Tipping, selvfølgelig. Jeg vedder også på at McDonald’s holder nattåpent under lekene – for å bøte på dårlig etterspørsel på dagtid fra muslimske tilskuere…

Sendeplatediplomati

Sendeplatediplomati? Etter mange omveier og feilsteg har Barack Obama tatt mot til seg og invitert de israelske og palestinske lederne til Washington for fredssamtaler i september. Kanskje han bør ta med seg en sendeplate (frisbee)?

Næring i vekst? Mange organisasjoner bruker idrett for å skape fred. Det er en sterkt voksende næring. Det siste skuddet på stammen på det voksende idrettsbistandstreet er Ultimate Peace, som bruker sendeplate som fredsdue. Det er første gang sendeplate blir brukt for å skape fred mellom palestinere og israelere. Initiativtagerne er israeleren Dori Yaniv og amerikanerne David Barkan og Linda Sikorsky. I juli arrangerte de en sommer-leir i byen Acre der 145 ungdom med israelsk-jødisk, israelsk-arabisk og palestinsk bakgrunn spilte Ultimate Frisbee i en uke. På samme måte som under sommerens ungdoms-OL i Singapore var idrettsaktiviteten bare ett element i forsøket på å bygge broer mellom ungdom. fellesaktiviteter på kvelden skal også skape tillitt. I følge initiativtagerne var leiren så vellykket at de setter i gang månedlige leire til høsten i arabiske og jødiske byer, i tillegg til trenerkurs og en egen ungdomsliga.

Dommerløst. Hvorfor egner sendeplate seg så godt til fredsskaping? I følge personene bak Ultimate Peace er det fordi det ikke er egne dommere i denne idretten. Det betyr at spillerne må løse konflikter som oppstår på banen uten hjelp fra en nøytral part. Konfliktløsning mellom spillerne er en del av spillet. Det spørs om Barack Obama kan benytte seg av sendeplatediplomati? Eller kanskje det er det han til nå har brukt - latt partene få krangle seg i mellom uten at han har brydd seg for mye. I så fall har det vist seg at sendeplatediplomatiet har sine begrensninger. Eller kanskje de i tillegg må satse på god kveldsunderholdning etter at sendeplatene har fallt til jorden?

Menn og kvinner på samme lag?

Svar skyldig. Sommeren lakker og lir mot slutten - hvis den i det hele tatt har vært her. Uansett vær har det vært en aktiv sommer. I takt med sommerens store idrettsbegivenheter har jeg sammen med ungene lekt ulike varianter av fotball-VM, friidretts-EM, Tour de France og svømme-EM. Det fine med disse konkurransene - ved siden av at man har fått rævva opp av tv-stolen - er at vi har konkurrert i de samme øvelsene, dog i forskjellige klasser. Jeg har alltid vunnet herreklassen, datteren min har vunnet jenteklassen, og sønnen min gutteklassen i øvelser som 23 meter hekk med en hekk, nedoverbakkeetappe og dykking etter husnøkler. Kona mi har også vunnet, de gangene hun har deltatt. Under vårt eget friidretts-EM kom det ett spørsmål fra min datter som fikk meg til å tenke: "Pappa, hvorfor løper damene bare 100 meter hekk og mennene 110 meter?". Jeg er fortsatt svar skyldig, men mener at spørsmålet er svært godt. Hvorfor stiller menn og kvinner opp på forskjellige distanser?

Forskjellsbehandling. I mange idretter gjøres det ikke forskjell på menn og kvinner - bortsett fra at de ikke konkurrerer mot hverandre. De har like lange omganger i fotball og håndball, de svømmer like langt og stuper like høyt. Også i friidrett begynner det å bli likt selv om hekkeøvelsene er forskjellige og mangekampen har forskjellig innhold. Begge løper for eksempel maraton og 10000m. I disse grenene betyr ikke forskjellen mellom mann og kvinne at man lager forskjellige distanser eller målestokker. Det er med andre ord ikke lengden det kommer an på... I andre idretter er det annerledes. I golf slår kvinner ut fra en annen rampe en herrene og i tennis spiller de forskjellig antall sett. Det er vel også en stund til mennene går på bommen i turn?

De nordiske landene er verst! Det som allikevel er merkeligst er at i de grenene der nordiske land har størst innflytelse - land som liker å kalle seg de mest likestilte landene i verden - behandles menn og kvinner mest ulikt. Skihopping for jenter har vist seg å være vanskelig, kvinner får ikke gå femil på ski, skøytedistansene er forskjellige og kvinnene kjører kortere utforløyper. Hvorfor er det sånn? Har kvinner dårligere forutsetninger for å drive vinteridretter enn menn? Er vi gammeldagse? Bør det være sånn?

Change. Selv om det i agurktiden ble foreslått nye baller i kvinnefotball - hva nå det enn måtte bety? - tror jeg at denne forskjellsbehandlingen blir borte på sikt. Det er to grunner til det. For det første har det vist seg at det er en naturlov at kvinner tar etter menn på alle områder - også i idretten. Snart hopper kvinnene i de samme bakkene som menn og i klassisk turlangrenn gjøres det ikke forskjell på folk. Det betyr at kvinner på sikt vil delta på samme måte som menn i det som i dag er klassiske herreøvelser. For det andre kan det hende at den olympiske bevegelse paradoksalt nok kan sørge for at kvinner og menn ikke bare deltar på de samme distansene, men også konkurrerer i samme øvelser. I sommer-OL er det ikke mulig å presse inn flere idretter eller øvelser før man tar ut noen idretter eller øvelser. Denne kjennsgjerningen kan derfor føre til at man vil se på hvilke områder menn og kvinner kan konkurrere mot hverandre. Skyteøvelsene kan være et sted og starte samtidig som man kan åpne for flere miksøvelser. I tennis har man f.eks. gjeninnført mixed double med en slik begrunnelse.

Familiemesterskap i kantarellplukking. Hjemme hos oss konkurrerer vi alltid sammen i de samme øvelsene og alle blir vinnere. Akkurat nå satser jeg på å vinne herreklassen i både blåbær- og kantarellplukking!