England og FIFA - en uhellig allianse

Engelsk selvransakelse. Etter VM-nederlaget for Russland er engelsk presse i ferd med å gå seg selv – eller rettere sagt – FIFA i sømmene. FIFA er korrupt, er konklusjonen fra alle engelskmenn (og mange briter) etter at Russland snøt England for VM-moroa i 2018 og Qatar banket USA ned i støvlene for VM i 2022. Som vanlig i VM-sammenheng tok engelskmennene seieren på forskudd, og som vanlig skylder de på andre når det går galt. Spørsmålet er hva engelskmennene skal klage på.

FIFA & Coe. For mange har lagt vekt på den siste dokumentaren FIFAs Dirty Secret, laget av Andrew Jennings og BBC Panorama og som handler om korrupte FIFA-topper. I beste fall var denne dokumentaren dråpen som fikk begeret til å flyte over. Men dette dreier seg om langvarig hat mellom England og FIFA. De verste beskyldningene mot FIFA kom i 2007 like før England lanserte sitt kandidatur for VM i 2018. I dokumentaren FIFA & Coe beskyldes FIFAs visepresident Jack Warner for å stikke av med penger som skulle gå til spillerne til Trinidad og Tobago. Påstanden kom fra formannen i det skotske fotballforbundet og ble bekreftet av landslagskeeperen til Trinidad og Tobago, Shaka Hislop. Det ble også satt et kritisk lys på FIFAs kansellering av sponsoravtalen med MasterCard og den nye avtalen med VISA. For denne manøveren måtte FIFA betale en stor erstatning til MasterCard.

Coes verden. Men kanskje det viktigste søkelyset var på Sebastian Cole – mannen som sikret London OL i 2012. Fra 2006 til 2008 var Sebastian Coe leder for FIFAs etiske komité. I denne perioden brakte han ikke en eneste (viktig) sak til torgs. Beskyldningen i dokumentaren som kom like før han gikk av som leder i denne komiteen, var at han hadde tilpasset seg FIFAs korrupte vaner for å få VM til England. Hvis dette er tilfelle har han i så fall spilt på feil hester. Mange kan være korrupte, men ikke alle har like mye innflytelse. I motsatt fall har han gjort et forsøk på å bringe fram problemfylte saker, men blitt kraftig motarbeidet. Begge muligheter var i Englands disfavør.

Gratulerer, Putin! Det er liten tvil om at Jack Warner er god på urent trav. De siste dagenes avsløringer viser at han allerede før avstemmingen i Zürich inviterte Vladimir Putin til Trinidad og Tobago for å feire seieren – selv om han rett før avstemmingen lovte prins William og statsminister David Cameron at de kunne stole på ham. Warner var ikke en av de to som stemte på England. Dette har opprørt engelskmennene og for dem vært beviset på FIFAs korrupthet. Men så enkelt er det ikke.

Boris snur. Etter Englands triste sorti i Zürich har Londons borgermester Boris Johnson trukket tilbake invitasjonen til FIFA om å bo gratis på det fasjonable Dorchester hotell. Johnson hadde invitert pampene i FIFA til dette hotellet under OL som et ledd i kampanjen for å få VM. Når engelskmennene trekker tilbudet tilbake i skuffelsen over at de ikke fikk mesterskapet viser også engelskmennene at de er villig til å ty til bestikkelser for å få FIFA-toppene på glid. På den måten blir kritikken mot FIFA hul.

Labour slår Tory! Som en liten kuriositet og litt konspiratorisk er det interessant å legge merke til at da Sebastian Coe bidro til å få OL til London var det med støtte fra og i samarbeid med Labour-statsministeren Tony Blair og Labour-politiker og London-borgermester Ken Livingstone. Da avgjørelsen om fotball-VM ble tatt var Tory-politikeren og overhusrepresentanten Sebastian Coe i spann med Tory-statsministeren David Cameron og Tory-politiker og London-ordfører Boris Johnson. Spørsmålet er om Labour var bedre på internasjonalt renkespill enn det de nye Tory-politikerne er.

FIFA - en av mange. Mange har lurt på hvorfor FIFA er korrupt. Dette er et vanskelig spørsmål å besvare. Løfter vi hodet og ser litt utover internasjonale idrettsorganisasjoner ser vi at mange internasjonale organisasjoner er korrupte eller har blitt beskyldt for korrupsjon. En enkel forklaring er at i de fleste internasjonale organisasjoner er det mange land som ikke er demokratiske, og siden ett land har en stemme er muligheten stor for at udemokratiske land bruker udemokratiske midler for å få gjennomslag for sine ting eller lar seg bruke av andre som betaler godt.

Spinningtime. Tony Blairs spindoktor Alastair Campbell (og Burnley-supporteren) gjør på sin blogg noen betraktninger om hva slags organisasjon FIFA er. Han bruker Press Freedom Index som en metafor på hvor vi kan plassere pampene i Zürich og dermed hva som må til for å få VM. På denne indeksen er Qatar på 121. plass, Russland på 140 og England på 19. plass. Campbell plasserer FIFA nærmere Russland og Qatar enn England. Poenget hans er at skal England noen gang vinne budkampen om VM må England bli mer lik FIFA - det vil si spille spillet på FIFAs premisser - slik Qatar og Russland har gjort. Alternativet er å samle alle gode krefter for å få endret FIFAs spilleregler. Spania, Portugal, Nederland, Australia, Belgia og Japan - alle i samme tapergruppe som England-har mulighet til å utnytte momentum og samarbeide om dette. Gjør de ikke det vitner det kanskje om at de fortsatt går god for dagens ordning.

Paraplydrink i Port of Spain. Torsdag 9. desember var FNs internasjonale anti-korrupsjonsdag. Det ble satt lite fokus på mulig korrupsjon og skittent spill i FIFA den dagen. Jeg ser nå fram til å se bilder av Vladimir Putin med paraplydrinker i Port of Spain.

Politisk stormaktskamp for å få fotball-VM

Den viktigste kampen. De viktigste fotballkampene denne høsten står ikke mellom Norge og Portugal eller Barcelona og Real Madrid. Den står mellom stormakter som ønsker seg fotball-VM i 2018 og 2022! Kampen avgjøres 2. desember og selv om det er mange "unknown knowns" og "known unknowns" – for å låne noen av tidligere forsvarsminister Donald Rumsfelds mer forståelige utsagn – er det kanskje mulig å forutsi hvem som får mesterskapene etter Brasil i 2014.

Kampen om å få VM på minner om stormaltsrivaliseringen under den kalde krigen. Den eneste forskjellen er at det er FIFA som har regien og ikke stormaktene selv.

BBC er skrekken. FIFA har mange hensyn å ta når de skal velge Brasils to arvtagere, og i midten av august var FIFA i England for å vurdere deres kandidatur. Engelskmennene mener selvfølgelig at de er den selvsagte kandidaten for å få mesterskapet i 2018, men det er mye taler mot at England skal få mesterskapet. Det kan virke som om engelskmennene nå begynner å erkjenne dette - den engelske søkerkomiteen har forsøkt å få BBC til ikke å sende en dokumentar om Russlands VM-kampanje denne høsten, fordi de er redd for at negativ omtale av Russland vil være russisk rulett med deres eget kandidatur. Den engelske søkerkomiteen er redd for at mye negativ omtale av det russiske kandidaturet skal ses på som bakvaskelser fra den engelske kandidaten. FIFA liker ikke den slags!

BBC har skapt problemer før. BBC Panoramas dokumentar har skapt frykt for at den skal den skal slå uheldig ut baserer seg blant annet på erfaringene søkerkomiteen til London-OL erfarte i 2004 da BBC Panorama sendte et program om det bulgarske IOC-medlemmet Ivan Slavkov som var villig til å ta i mot bestikkelser for å stemme for London-OL. Slavkov ble kastet ut av IOC, men det skapte samtidig problemer for London-OL, selv om de til slutt fikk OL i 2012.

Tango for to. Det som er veldig spesielt ved valget av vert denne gang er at to VM-verter skal velges samtidig. Det åpner opp for et spill som får en til å tenke på stormaktsrivaliseringen fra den kalde krigen. I følge Simon Kuper i Financial Times er situasjonen som følger: 2018-mesterskapet vil mest sannsynlig gå til en europeisk kandidat, men siden England ikke er særlig populære i FIFA – det ligner litt på USAs forhold til IOC – skal de tråkke svært varsomt og høyst riktig for å dra i land mesterskapet.

USA stiller. Ett skjær i sjøen er at USA er kandidat til å få mesterskapet i 2022. FIFA vil nødig ha to engelskspråklige land til å holde mesterskapet etter hverandre. Spania og Portugal, og Belgia og Nederland levnes små sjanser i 2018, spesielt fordi de har små midler til å oppgradere anleggene sine. De to dobbeltkandidatenes eneste sjanse er at mange små land som ønsker mesterskap ved en senere anledning samles og stemmer på disse to europeiske kandidatene. Det er lite sannsynlig.

Den russiske bjørnen truer. Slik det ser ut nå er det den russiske bjørnen som er Englands største utfordrer, uavhengig av om BBC sender dokumentaren eller ikke. Russland har aldri vært vertskap for en stor fotballturnering og utgjør i dag et underutviklet marked for FIFA. Derfor er Russland ettertraktet av FIFA. Og skulle statsminister Vladimir Putin stille seg bak et slikt mesterskap – både med sin personlige aura (!) og penger stiller Russland veldig sterkt.

Kina lusker i bakgrunnen. Allikevel er det et land som ikke stiller som kandidat verken i 2018 eller 2022 som kan utgjøre den store forskjellen, nemlig Kina. Fra Kina kommer det signaler om at de ønsker å søke VM i 2026. Det kan være en sikker vinner hos FIFA, og skulle den kinesiske regjeringen komme med et slikt forslag før desember endrer hele spillet seg. FIFA ønsker ikke at Asia skal arrangere mesterskapet to ganger på rad. Det eneste ikke-asiatiske landet som er kandidat i 2022 er USA. Siden FIFA ikke ønsker at to engelskspråklige land skal arrangere mesterskapet etter hverandre, og mye tyder på at det er Europas tur etter Brasil, betyr det at Russland vil få mesterskapet i 2018. Hvis FIFA vil…

Vuvuzela, Englands redning? Under årets VM glimret Kina med sitt fravær – i hvert fall på fotballbanen: vuvuzelaene som ble forhatt i resten av verden ble produsert i Kina. Kanskje det hadde vært en idé for BBC å lage en dokumentar om Kinas forhold til vuvuzela. Den er jeg sikker på at den engelske søkerkomiteen vil at BBC skal sende! Selv FIFA fikk nok av vuvuzelaer.

Fotball-VM med skuddsikker vest?

Togo. Angrepet på det togolesiske laget i forkant av Afrikamesterskapet i fotball satt for alvor i gang debatten om sikkerheten under fotball-VM i Sør-Afrika denne sommeren. Ender diskusjonen med at alle som besøker Sør-Afrika i juni og juli vil gå med gevær og skuddsikre vester?

Tunga rett i munnen. At et angrep på fotballspillere i Angola setter søkelys på sikkerheten i Sør-Afrika kan være et tegn på at vi oppfatter Afrika som ett land og ikke et kontinent. Det er et stykke fra Angola til Sør-Afrika. Det er 250 mil fra Luanda til Pretoria og Namibia og Botswana ligger mellom Angola og Sør-Afrika. Vi står også i fare for å blande forskjellige trusler sammen. Det er forskjell på et målrettet angrep på et fotballag og tilfeldige angrep på fotballturister. Foregår det målrettede angrep på ”nasjonale symboler” for å oppnå politisk gevinst snakker vi om terrorisme. Ran av tilfeldige personer er ”vanlig” kriminalitet. Forskjellige ugjerninger, krever forskjellige mottiltak. Men, begge skaper utrygghet, og det skaper frykt. Spørsmålet er hvordan man skal temme frykten og utryggheten.

Knivikker vest. Et britisk selskap prøver nå å selge knivsikre vester for å gjøre turister til Sør-Afrika trygge. Dette har skapt reaksjoner både i ANC og hos dem som arrangerer mesterskapet. Det er rasistisk og en klar overreaksjon er svaret på dette fremstøtet. Erfarne engelske cricketsupportere anbefaler alle tilreisende å ikke ta med seg den fineste telefonen, gå med lite penger i lomma og ikke gjøre motstand hvis ranet skulle være et faktum. Alt for å redusere frykten og skadene ved et angrep. Kanskje de også skulle be raneren på en kopp te?

Terrorisme mot fotball-VM. Denne diskusjonen vil ta av i styrke etter hvert som vi nærmer oss fotball-VM. USA, England, Slovenia og Algerie er i samme pulje i mesterskapet. Algerie har et dårlig rulleblad med hensyn til terrorisme. Den algeriske terrororganisasjonen GIA har mange liv på samvittigheten og i 1998 planla de et angrep på blant annet det engelske og amerikanske landslaget under fotball-VM i Frankrike. Hotellet til amerikanerne skulle tas samtidig som England spilte kamp. Det lyktes de ikke med.

Skuddsikker vest og gevær? Når amerikanske sikkerhetsmyndigheter får summet seg og vender blikket fra Super Bowl til fotball-VM kommer det sikkert mange utspill om sikkerhet fra den kanten. Hva med skuddsikre vester og et gevær til alle som drar til Sør-Afrika?

Gordon Browns OL-floke

Det ser ikke ut til at Tony Blair var særlig sportsinteressert. Det er derimot Storbritannias nye statsminister Gordon Brown. Før han ble britisk statsminister 27. juni i år la han opp noe av møtevirksomheten etter den skotske terminlista i fotball (ikke ulikt Kjell Magne Bondevik) og han har lenge hatt en drøm om å eie favorittfotballklubben Raith Rovers i skotsk 3. divisjon. I utgangspunktet lover dette bra for den nye statsministeren i et sportsinteressert Storbritannia. Denne goodwillen kan imidlertid ta slutt.

Tony Blairs popularitet sank dramatisk etter angrepet på Irak 20. mars 2003, men en av sakene som rettet litt på Blairs popularitet i Storbritannia var hans innsats i 2005 for å få OL til London i 2012. For dette arbeidet kommer sikkert Blair til å få en fin tribuneplass under åpningsseremonien i 2012. Hvor Storbritannias nye statsminister Gordon Brown får sitte er mer uklart.

Tony Blair var en engelskmann som bidro til økt selvstyre for Skottland, Wales og Nord-Irland. Gordon Brown er derimot en skotte som har foreslått å stable på beina et britisk fotballag til OL i 2012! Her har Brown fått støtte av blant annet engelskmannen David Becham. Skulle Storbritannia stille med et eget fotballag under OL i London i 2012 går det altså på tvers av den politiske utviklingen på øyriket. Det lover ikke bra for skotten.

Storbritannia stilte med OL-lag i fotball i perioden 1908 til 1972, og formelt ble laget oppløst da fotballforbundet avskaffet skillet mellom amatører og profesjonelle fotballspillere i 1974. I OL kunne man bare spille med amatørspillere. Etter dette har England, Skottland, Wales og Nord-Irland kun representert seg selv i fotball og det har til tider vært svært ampert i og rundt kamper der to av disse lagene har vært involvert. Lokalderbyer har også blitt avlyst på grunn av frykt for konfrontasjoner mellom de ulike nasjonenes supportere.

Gordon Browns forslag har møtt sterk motstand i Skottland og i det skotske fotballforbundet. I det skotske fotballforbundet frykter man at dette skal bety slutten for det skotske landslaget som har fine resultater å vise til i EM- og VM-sammenheng. Det skotske fotballforbundet får støtte av det skotske nasjonalistpartiet som har vært en bitter rival til Browns skotske arbeiderparti. De skotske nasjonalistene mener at et forent landslag vil være et hinder for skotsk selvstendighet.

Det er det internasjonale fotballforbundet FIFA som har tillatt Skottland, Nord-Irland, Wales og England å stille med egne lag i EM- og VM-turneringene. Så langt tyder det ikke på at FIFA vil gå inn for å samle alle lagene på de britiske øyer til ett britisk lag, selv om det har kommet forslag om det for å redusere antall nasjoner i de store turneringene.

Irak-krigen, terrorismetrusler og sosiale reformer vil være øverst på Browns dagsorden i den nærmeste framtid. Men du skal ikke se bort i fra at dette spørsmålet om et forent fotballag kan bli en meget pinlig affære for Storbritannias nye statsminister. Han risikerer i hvert fall å få hele den skotske befolkningen på nakken. Leder for den skotske supporterklubbem (the Tartan Army) har for eksempel sagt at selv om et britisk lag består av 11 skotter og motstanderen er Brasil, så vil alle skotter støtte Brasil!

Kanskje like greit at Brown finner seg et lag på tredje hylle i England. Leyton Orient for eksempel? I det området skal nemlig OL i 2012 foregå!