Taktisk bommert

På hodet ut. Åtte badmintonspillere er kastet ut av OL-turneringen fordi de forsøkte å tape. Dette blir omtalt som en skandale. Men hvem er det en skandale for? Når ble det i idrett ulovlig å prøve å oppnå størst mulig taktisk fordel for å nå lengst mulig?

Buing. Badmintonspillerne er kastet ut av OL-turneringen fordi de ikke har levd opp til det olympiske idealet om å yte alt de kan for å vinne. De skal ha satt badmintonsporten og de olympiske idealer i vanry. Hva skjedde med idealet ”det viktigste er ikke å vinne, men å delta”? De utestengte utøverne ble buet ut fordi de feilet med vilje. Publikum hadde betalt mye for billettene og de ville ha valuta for pengene. At det er flaut å se på, skjønner jeg, men at det strider mot reglene er jeg mer tvilende til. Det som er mest flaut er at konkurransereglene er utformet slik at det åpner for slikt taktisk spill. Det er de som lager konkurransereglene som burde gå i seg selv og ikke utøverne. Skal publikum bue hver gang utøverne ikke gir alt de kan tror jeg vi får se mer buing enn applaus i de knappe to ukene som gjenstår av OL.

Forskjellsbehandling. Jeg har fulgt svømmekonkurransen i OL tett. Der blir vi hele tiden fortalt at mange av stjernene svømmer på resultatene til konkurrentene for ikke å havne i samme finaleheat. De gir med andre ord ikke alt hele tiden, men svømmer for å oppnå taktiske fordeler. I svømming er dette ganske vanskelig fordi alle kvalifiserer seg på tider og ikke på plasseringer. I friidrett er det annerledes. Når vi kommer til friidrettsøvelsene er jeg sikker på at vi får se Usain Bolt lunke inn i forsøksheatene og i delfinalene. Er det greit? Ja, fordi han vil vinne og sparer krefter til det virkelig gjelder. Det er ingen som vil kaste Bolt ut av OL for ikke å gi alt hele tiden. Når Kobe Bryant – OLs nest største stjerne – ble spart i nesten hele kampen mot Tunisia var det ingen som ropte om å få billettpengene tilbake. USA sparte Bryant for at han skal prestere bra senere i turneringen. De kunne kanskje vunnet mer med ham på banen, men det er ikke så viktig.

Kampfiksing? Flere steder antydes det at badmintonflausen er en form for kampfiksing. Det er det vanskelig å si noe om. Vi kan bare snakke om kampfiksing hvis utøvere får penger for å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Så langt er det ingenting som tyder på badmintonspillerne har forsøkt å tape for noe annet enn å få en taktisk fordel. Har de fått penger for å tape er situasjonen helt annerledes.

Forskjellige måter å fikse kamper på. Grovt sett finnes det tre former for kampfiksing – og her bruker jeg engelske uttrykk fordi det norske begrepet kampfiksing ikke får med seg alle nyansene i fenomenet vi snakker om. Når det foregår match-fixing er det sluttresultatene som blir fikset, for eksempel hvis badmintonspillerne taper med vilje mot betaling. Spot-fixing finner sted hvis du manipulerer hendelser i kamper, men som ikke (nødvendigvis) har betydning for utfallet av kampene. Hvis Sharapova eller Federer er sikre på å vinne sine tenniskamper og taper de tre første gamene eller det første settet med vilje mot betaling, men vinner kampen, har de vært med på spot-fixing. Det samme har Bolt hvis han får betaling for ikke å vinne forsøksheatene på 100-meter. Den tredje varianten er point-shaving. Det vil si at du får betalt for å manipulere sluttresultatet, men ikke kamputfallet. Hvis den amerikanske basketballtreneren får betalt for ikke å vinne med mer enn 40 poeng mot Tunisia og Kobe Bryant er en trussel mot dette, kan treneren ta Bryant av banen for å sikre at han ikke skårer for mange poeng. Jeg antyder på ingen måte at noen av disse er med på kampfiksing, men bruker dem som illustrasjoner på hva kampfiksing kan være og at det i mange tilfeller er vanskelig, ja nesten umulig, å se om kamper er fikset eller ikke. Så lenge det ikke har vært penger inne i bildet i de omtalte badmintonkampene er det ikke snakk om kampfiksing!

Taktikk på Ekeberg-sletta. Jeg har denne uken vært på Ekeberg-sletta på Norway Cup (verdens største fotballturnering for barn og ungdom). Jeg blir like glad og fascinert hver gang jeg er der. Norway Cup er for meg en ekte fotballturnering, med ekte glede og ekte konkurranseånd. Og her finner du lag som taper for å oppnå taktiske fordeler. Turneringen har A- og B-sluttspill. De beste lagene vinner A-sluttspillet og de nest beste lagene vinner B-sluttspillet. De fleste som spiller i Norway Cup ønsker å spille så mange kamper som mulig. Hvis du er i kategorien nest best og du kommer til A-sluttspillet hvis du vinner siste kamp i gruppespillet kan du regne med at du ryker ut ganske raskt. Taper du med vilje kommer du med i B-sluttspillet og mulighetene for å spille flere kamper og muligheten for å gå til topps er større. Uetisk? Usportslig? Kaste ut disse lagene? Nei, dette er en del av fotballens og idrettens logikk.

Skandale. Det er en skandale hvis spillere ikke får gjøre alt de kan (da snakker jeg ikke om doping) for å gå til topps med taktiske virkemidler. Og det er en skandale hvis ikke alle utøvere blir behandlet likt. Dette gjelder både i verdens største idrettsarrangement og i verdens største fotballturnering og for for topp og bredde. Hvis tilskuerne mener at de ikke får valuta for pengene når utøvere ikke gir alt når de ser på kan det hende det er noe mer galt med billettprisene enn utøverne?