FIFA-sponsorenes hodepine

Når de fire amerikanske FIFA-sponsorene Coca-Cola, Visa, Anheuser-Busch (Budweiser) og McDonald’s sammen ba FIFA-president Sepp Blatter om å trekke seg var ikke det fordi de er bekymret for demokratiet i fotballen. De tenker kun på seg selv.

Skjermdump illustrasjon FIFA-sponsorer Telegraph.co.uk.

Å tenke på seg selv gjør også adidas, Kia (som samarbeider med Hyundai) og de andre sponsorene (ikke overraskende) som sier at de stoler på reformarbeidet som er satt i gang i FIFA eller som velger å holde kjeft.

Ingen tilfeldighet. Det var neppe tilfeldig at de fire amerikanske selskapene kom med en felles erklæring om at FIFA-presidenten måtte trekke seg på tampen av fredagen rett etter at New York-børsen stenger, et vanlig tidspunkt for selskaper å slippe nyheter på som de håper skal forsvinne i helgefreden. I tillegg viser de fire selskapene amerikanske myndigheter, som sammen med sveitsiske myndigheter etterforsker FIFA i disse dager, at de tar avstand fra mannen som er symbolet på alt som er galt i FIFA i disse dager.

Dette er et skoleeksempel på å gi inntrykk av lederskap uten at det får nevneverdige konsekvenser for deg selv.

adidas´ taushet. I den sammenheng er det verdt å merke seg at adidas ikke har kommet med det samme kravet som sine amerikanske co-sponsorer. adidas er sponsoren som har bidratt mest til å bygge opp FIFA til det massive varemerket de er i dag og som sørget for at Sepp Blatter fikk jobb i FIFA på 1970-tallet gjennom et utviklingsprosjekt sponset av Coca Cola. (adidas har også bygd karrieren til IOC-president Thomas Bach.).

adidas kan også knyttes til de omfattende og suspekte tv- og markedsavtaler som er under etterforskning av amerikanske og sveitsiske myndigheter, avtaler som har knyttet Blatter til korrupsjonen som nå avdekkes. Ved å kreve Sepp Blatters avgang kan adidas risikere hevntokt fra dem de tar avstand fra. Til det er framtidige VM-avtaler for mye verdt.

Markedsmakt. Det som nå skjer med sponsorene i og rundt FIFA dreier seg altså ikke bare om omdømmet til FIFAs dominerende sponsorer. Dette dreier seg om markedsmakt og å være knyttet til en av verdens største og mest spektakulære idrettsarrangementer: fotball-VM.

Hovedgrunnen er enkel: hvis VISA, Coca Cola og McDonald’s trekker seg fra samarbeid med FIFA får vi mer av samarbeidspartnere som Qatar Airways, Gazprom og Azerbaijan. Land of Fire istedenfor.

Vi bytter ut vestlige firmaer som vi i Vesten til en viss grad kan påvirke (med kampanjer i sosiale medier og kjøpers makt) enn det de nye sponsorene gjør og vi bytter sannsynligvis bedret moral, med slett moral. Da mister alle oss som ønsker endret kurs for FIFA en viktig kanal for innflytelse. Det er verdt å merke seg at Gazprom (en annen av FIFAs store sponsorer) ikke har funnet det verdt å kommentert FIFA-etterforskningen i det hele tatt. Der i gården bryr de seg ikke om småting.

Ikke kjøpt FIFAs etikk. Sponsorene er ikke FIFA viktigste inntektskilde. De står for ca. 35% av inntektene, mens tv-rettigheter står for 65%. Hvis vi virkelig skal gi FIFA smekk på fingrene bør vi oppfordre alle tv-selskapene som har kjøpt rettighetene til å sende andre programmer under VM. Det skjer aldri.

Ikke kjøpt FIFAs etikk. For det først fordi selskapene er bundet opp av avtaler som kan bli dyre for selskapene skulle disse brytes. Men kanskje viktigere: tv-selskapene har aldri kjøpt FIFAs etikk, de har kjøpt fotball-VM.

Annulere medieavtaler? Uansett hvor mye grums TV2, NRK  og andre rettighetshavere får servert av korrupsjon i FIFA, Russland eller Qatar tviler jeg på at de kommer til å frasi seg rettighetene til å sende VM i 2018 og 2022. Selv i høyverdige kanaler som TV2 og NRK greier de å skille på sport og politikk. Kanskje burde de gjort annerledes? Det er i hvert fall mer brennbart med svarte tv-skjermer enn å bytte VISA med Azerbaijan. Land of Fire.

Den vanskeligste løsningen. Som samarbeidspartnere til FIFA har sponsorene fått formidabel eksponering gjennom verdens mest sette idrettsarrangement og på den måten tjent store penger på fotball-VM – fortjent eller ikke fortjent.

Sponsorer som brekkstang. Og selv om de fire amerikanske selskapene som i disse dager bruser med fjørene ikke nødvendigvis har demokratisering i FIFA som det viktigste punktet på agendaen, er kanskje det viktigste argumentet for at sponsorer bør bli ved FIFAs lest at vi som står utenfor og roper etter endring kan bruke sponsorene som brekkstang for å få til endringer i FIFA.

Fordi vi vet at av alle lettvintheter er det å be om at lederen trekker seg den vanskeligste beslutningen.