Hjemmefordel i Asiamesterskapet i fotball

Qatar og fotball. Asiamesterskapet i fotball starter nå i Qatar. Det er andre gang Qatar arrangerer mesterskapet (sist gang i 1988), men denne gangen er det heftet ekstra stor oppmerksomhet rundt mesterskapet, siden Qatar kontroversielt fikk fotball-VM i 2022. Det store diskusjonstemaet etter at Qatar fikk VM – ved siden av anklagene om korrupsjon – har vært varmen i Qatar. Asiamesterskapet vil helt sikkert påvirke debatten om VM i 2022 bør legges til vinteren eller ikke. På den måten blir mesterskapet kanskje det viktigste Asiamesterskapet noen gang. Men det er også interessant på andre måter.

Hjemmefordel. Det var en stor overraskelse at Irak vant i 2007. Det var overraskende at et krigsherjet Irak kunne gå til topps i denne turneringen, og mange – inkludert meg selv – mente at Iraks triumf var godt for nasjonsbyggingen til et skjørt land. I ettertid har det vist seg at fotball som nasjonsbygger har hatt begrenset kraft – også i Irak. Men det var også overraskende at ingen av de fire vertsnasjonene (Indonesia, Malaysia, Thailand og Vietnam) ble blant de fire beste. Det er sjelden vare i denne turneringen. Som i Afrikamesterskapet i fotball er hjemmefordelen stor i Asiamesterskapet. Av fjorten mesterskap har vertsnasjonen vært i finalen åtte ganger og har seks ganger gått av med seieren. I Afrikamesterskapet har vertsnasjonen vunnet elleve av 26 mesterskap og det har bare hendt tre ganger at vertsnasjonen ikke har vært blant de fire beste nasjonene (1984, 1992 and 1994). På den måte skiller Asiamesteskapet (og Afrikamesterskapet) seg fra for eksempel EM i fotball. Av tretten EM har vertsnasjonen bare vunnet tre ganger (1964, 1968, 1984) og vært tapende finalist én gang (2004).

Cup er cup. Et annet interessant trekk er at suksess i Asiamesterskapet ikke betyr suksess i fotball-VM. Her skiller Asia seg også fra Europa. Saudi-Arabia, Iran og Japan har gjort mest suksess i Asiamesterskapet. Alle har vunnet tre ganger hver. Sør-Korea er på andre plass med to turneringseire. Ingen av de tre mestvinnende lagene i Asiamesterskapet har gjort det stort i VM. Saudi-Arabia har en 12. plass i VM i 1994, Iran har en 14. plass i 1978 og Japan har en 9. plass i 2002, som sine beste resultater. Sør-Korea er det laget som har gjort det best i VM med en 4. plass i 2002.

Korrelasjoner. Selv om det er et visst sammenfall mellom storhetstid i Asiamesterskapet og besteplasseringer i fotball-VM er det liten korrelasjon mellom suksess i Asiamesterskapet og suksess i fotball-VM. I de fleste tilfellene har ikke lag som har gjort det bra i Asiamesterskapet i fotball engang greid å kvalifisere seg til fotball-VM. På dette området skiller Europa seg ut. Bortsett fra VM i 2002 har alltid ett eller flere lag som har vært blant de fire beste i EM vært blant de fire beste i VM to år etter. Også her ligner Asia på Afrika, men med Afrika et lite løvehode foran. Afrika har tre syvendeplasser (Kamerun i 1990, Senegal i 2002 og Ghana i 2010). Og Egypt – som har vunnet Afrikamesterskapet syv ganger – har bare kvalifisert seg til VM to ganger (1934 og 1990), der de endte opp på trettende og tyvende plass.

Qatar om vinteren. Qatar har aldri kvalifisert seg til fotball-VM og selv om landet skulle ha suksess på hjemmebane i Asiamesterskapet er det lite trolig at de stiller opp i Brasil i 2014. Mest sannsynlig kommer Qatar til å entre VM-gresset først på hjemmebane i 2022. Det er også en hjemmefordel i fotball-VM. Mange vil hevde at Qatars hjemmefordel er sommervarmen. For å motbevise det må de gjøre det bra på eget gress i år, i januar. Og skulle Qatar mot de fleste odds gjøre det bra i år får vi nok et argument for å flytte fotball-VM 2022 til vinteren…