Streik. Lærerstreiken er (sannsynligvis) slutt. Forslaget til
løsning som nå er framlagt til uravstemning. Det er de 158.000 medlemmene i
Utdanningsforbundet som har bestemt streik, mot KS’ forslag og ledelsen i
Utdanningsforbundets anbefaling. Nå kan de samme medlemmene sørge for at den
avsluttes. Via SMS. Hva om idretten hadde gjort det samme i OL-saken?
Medlemskap. Norsk idrett er flinke til å fortelle at den er
Norges største demokratiske frivillige organisasjon, og for å gjøre organisasjon
ekstra stor brukes begrepet medlemskap. Det betyr at man teller alle medlemskontingentene
til de ca. 1,4 millioner medlemmene, noe som gir i overkant av 2 millioner medlemskap. Få av disse har vært med på diskusjon om OL og enda færre har
deltatt i beslutningene om Oslo 2022. Selv om de vedtatte spillereglene i idretten
er fulgt i denne saken og de rette organer har vært med i beslutningsprosessen
i riktig rekkefølge, har ikke OL-saken vært gjenstand for uravstemning. Når det
i OL-debatten blir sagt at man bør ha en viss prosent oppslutning i den norske
befolkningen for å gå inn for en OL-søknad, men ikke stoler på meningsmålinger,
er kanskje en uravstemning veien å gå? Da får man i hvert fall en føling med
hva den drøye millionen som er engasjert i norsk idrett mener om OL og
kostnadsbruk? På tvers av idretter og som motvekt til ledelsens anbefalinger.
Smertepunkt. Smertepunktet til idretten finner du i tippemidlene.
Hva som blir bevilget på statsbudsjettet er abstrakte beløp for idretten og
lett å bruke. Tippemidler er hverdagen. Regjeringens krav om større bruk av tippemidlene
da Tromsø-OL ble diskutert, bidro sterkt til at OL til Norge ble lagt i dvale.
Denne gangen har idretten selv foreslått at det kun er fylkene (idrettskretsene)
som skal arrangere OL som skal bruke tippemidler på OL. I det opprinnelige OL-konseptet betyr det 3 fylker. Dette er et elegant grep for å dempe kritikken innad i
idretten. Med de nye kuttforslagene som nylig ble kjent, kan OL-konseptet
utvides til 6 eller 7 fylker. Det betyr at dobbelt så mange fylker må bruke
tippemidler skal OL realiseres i alle disse fylkene – skal vi følge logikken i
idretten. Det kan bety ishockey-haller og skiskytterarenaer i fylker som i
utgangspunktet har en annen prioriteringsrekkefølge på idrettsanlegg, og som de
lokale demokratiske idrettsrådene har vedtatt. En slik omrokering vil også bety
statlige midler til infrastrukturtiltak i andre deler av landet enn det som er planlagt.
God distriktspolitikk? Ja. Lavere kostnader? Tvilsomt.
Lite debatt. Bruken av tippemidler til OL har vært underlig
lite debattert denne gangen. Enten betyr det at regjeringen, kommunen og
idretten allerede er enig om fordelingen eller det betyr at det er så mye
uenighet at det er grunnen til at regjeringen ennå ikke har kommet med noen innstilling
til Stortinget. Enigheten kan slå sprekker når kostnadskutt skal vurderes. Mer
bruk av tippemidler er en mulighet for å redusere statens kostnader. Ved en
åpenlys diskusjon om bruk av tippemidler får vi se hvor sterkt idretten ønsker
OL og på bekostning av hva.
Bekymret. I den sammenheng er det interessant å merke seg de
siste innspillene til Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF) (som omfatter
nesten alle norske særforbund og som er motparten til Idrettsforbundet i mange
sammenhenger) til spillemiddelsøknaden for 2015. Der uttrykkes det stor
bekymring for inntektsutviklingen til spillemidlene, som kommer fra Norsk
Tipping, og det antydes at man må søke alternative finansieringsordninger. For
å øke inntektsgrunnlaget til idretten finnes det i realiteten kun to
muligheter: enten penger fra statsbudsjettet eller å åpne for spill fra andre
aktører enn Norsk Tipping. Det første vil gi langt mer penger enn det andre. En
slik bevilling – ekstraordinær eller varig – blir umulig så lenge OL ligger på
bordet og politikere er bekymret for kostnader.
Karikatur. Helt karikert kan vi tegne et bilde der Idrettsforbundet
med idrettskretsene (som er geografisk organisert) er idrettens svar på KS og
der særforbundene er idrettens svar på Utdanningsforbundet (med over en million
medlemmer). Hva om alle medlemmene i særforbundene får forelagt OL-konseptet til
uravstemning? Det vil gi et viktig korrektiv til ledelsen i begge leire i
idretten og gi OL-saken et sterkere innslag av direkte demokrati.
SMS-inntekt. 10 kroner per SMS vil også gi 20 millioner i
inntekter, forutsett at alle med medlemskap gir sin stemme.
