Bjørndalens IOC-medlemskap en fiasko

Ole Einar Bjørndalen ble valgt inn i IOC som utøverrepresentant under OL i Sotsji. Etter det har ingen sett ham. Hans tid som IOC-representant kan ikke karakteriseres som noe annet enn en fiasko.

Sterk kandidat. Med Norges idrettsforbund i ryggen ble det norske skiskytteresset og Vladimir Putins yndlingsutøver valgt inn med stor margin av OL-deltagerne i Sotsji i forbindelse med OL i 2014. Dette er den sterkeste utøverkandidaten Norge har forslått på mange år og det ble lagt mye tyngde bak fra norske interesser for å få valgt ham inn. Målet var klart: OL i Oslo i 2022. Med Bjørndalen i det fine selskap hadde Norge to personer som kunne representere norske interesser i IOC og bidra til at Oslo skulle få OL. Fra før hadde vi Gerhard Heiberg.

Svak strategi. I internasjonal idrettspolitikk har Norge et litt frynsete rykte. I mange år hadde ikke norsk idrett en egen internasjonal strategi for innflytelse i sentrale organer og det var ofte tilfeldig om Norge hadde representanter i internasjonale forbund og komiteer eller ikke. Ved å kjøre hardt på for å få Bjørndalen inn i IOC viste man med all tydelighet at internasjonalt engasjement dreide seg om oss selv og ikke om å bidra til utvikling av den olympiske bevegelse.

Tre ganger fravær. Dette har vist seg med all tydelighet etter at Oslo 2022 ble skrinlagt i fjor høst. Etter det har IOC hatt tre svært viktige møter der Ole Einar Bjørndalen har uteblitt.

Ikke med på Agenda 2020. Han deltok ikke på den viktige IOC-kongressen der IOC vedtok 40 reformpunkter under navnet Agenda 2020. Jeg snakket med mange delegater i Monte Carlo på denne kongressen i desember i fjor og samtidig som flere unnskyldte Bjørndalens fravær, mente de også at det var dumt at han ikke var der. Dette var tross alt den viktigste IOC-kongressen på mange tiår.

Ikke OL-evaluering. Ole Einar Bjørndalen var heller ikke tilstede i juni da Almaty og Beijing presenterte sine OL-planer for IOC (et møte som var muliggjort nettopp på grunn av Agenda 2020). Og han glimret med sittfravær i Kuala Lumpur da Beijing ble valgt som OL-vert i 2022, lekene Oslo kunne fått hvis Høyre ikke hadde lagt kroken på døra i fjor høst. Egne VM-forberedelser var viktigere enn å bestemme hvem som skal huse lekene til Bjørndalens arvtakere, virker det som.

Tenker bare på seg selv? Som representant for norsk idrett og idrettspolitikk har derfor Bjørndalen gjort en dårlig jobb i den olympiske familie. Inntrykket andre representanter sitter igjen med må være at han kun ble valgt inn for å kjempe for Oslo 2022 og ikke noe annet. Det kan slå uheldig ut ved neste korsvei. Også i IOC forventer man at man gjør en jobb uten egeninteresse.

Avleggs utøverkomité. Men det viser også at IOC utøverkomité er avleggs. Ole Einar Bjørndalen er valgt inn som vinteridrettsutøver og burde være en av dem som var mest frampå når vinter-OL diskuteres. Det har han ikke vært ved disse anledninger, selv om han har vært med på noen møter med ujevne mellomrom. Også andre vinterutøvere droppet evalueringer og avstemming om OL i 2022. Det burde bekymre IOC.

Kjente navn uten politikk. Utøverne som nå blir valgt inn i IOCs utøverkomité er som regel kjente navn eller utøvere med sterke lobbyinteresser i ryggen og ikke utøvere med et ønske om å drive idrettspolitikk eller skyve IOC i en ny retning.

Det er Ole Einar Bjørndalen et eksempel på. Og det burde være et tankekors for dem som sørget for at Bjørndalen ble valgt inn i IOC.