IOC og overvåkning under Beijing-OL

18. desember 2007 annonserte IOC at det kinesiske selskapet CCTV.com hadde fått de kinesiske internett- og mobilrettighetene for Beijing-OL. CCTV.com er en del av China Central Television (CCTV), som er Kinas største nasjonale tv-kringkaster. IOC-president Jacques Rogge sa at avtalen med CCTV.com var et veiskille i den olympiske historien, at det var en begivenhet av stor nasjonal interesse for Kina, og at den sikret kinesisk ungdom god adgang til det som skjer under OL. Generaldirektøren i CCTV.com, Mr. Wang Wenbin, hevdet videre at avtalen var et veiskille for mediedekning i Kina og for de olympiske leker. Det kan hende de to lederne har rett, men når det gjelder merkenavn kunne ikke IOC valgt en verre distributør av internett- og mobiltjenester!

Mobil- og internettbruk øker i omfang over hele verden, også i Kina. Økt bruk av disse kommunikasjonsmidlene endrer innholdet til ytringsfriheten både for dem som ytrer seg og for dem som ønsker å kontrollere det som ytres. I tillegg sørger denne utviklingen for at enkeltindivider har mulighet til å skaffe seg stadig mer informasjon. Utviklingen er en utfordring for kinesiske myndigheter. På den ene siden ønsker de økonomisk vekst gjennom å liberalisere økonomien, blant annet ved å åpne opp for internasjonalt nærvær i Kina. På den annen side ønsker kinesiske myndigheter fortsatt å kontrollere det som sies og gjøres i Kina. Skal det demokratiseres i Kina skal det demokratiseres på kinesisk vis! I den sammenheng har den kinesiske statsministeren Wen Jibao sagt at demokratiseringen av Kina må ses i et 100-årsperspektiv(!). Argumentet er at Kina fortsatt er i en tidlig fase av sosialismen og at det tar tid å komme over i den avanserte og fullendte formen for sosialisme. Det lover ikke bra for dem som kjemper for demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og talefrihet i Kina. Denne holdningen har også konsekvenser for internett- og mobilbruk i Kina i lang tid framover.

De siste årene har vi sett at kinesiske myndigheter har presset store mediebedrifter som Google, Yahoo, Microsoft and Cisco Systems til å skreddersy søkemotorer og internettverktøy slik at de kan overvåke og kontrollere internettbruk i Kina. Dette kan være en svært kortsynt politikk for de amerikanske selskapene fordi de kan miste troverdighet i den vestlige verden. Spørsmålet er om vestlig kortsiktighet tjener kinesiske myndigheter på lang sikt. Uansett er dette et godt eksempel på at autoritære stater kan inngå kompromisser med kapitalistiske kjemper når det tjener begge parter.....

I denne konteksten er det derfor nesten komisk at IOC har inngått avtale med CCTV.com. Forkortelsen (eller akronymet) CCTV er – særlig i tilknytning til kampen mot terrorisme – mer kjent som en forkortelse for Closed Circuit Television. Og de fleste forbinder Closed Circuit Television med overvåking og overvåkingskameraer! Kinesiske myndigheter har satt opp tusenvis av nye overvåkningskameraer (CCTV-kameraer) i Beijing før OL med argumenter om at dette vil bedre sikkerheten til dem som besøker OL, og for å sikre seg mot vold og terrorisme. Totalt regner man med at Kina vil bruke ca. 720 millioner amerikanske dollar på sikkerhet i forbindelse med OL. CCTV-teknologi står sentralt i dette arbeidet.

Vi får bare håpe at kinesiske myndigheter ikke blander de to CCTVene når de sikrer OL, og at tv-selskapet kun bruker sine ressurser på å dekke det som skjer i og på OL-arenaene, og ikke omvendt.

Finsk fotballdiplomati i Serbia

Gjennom FNs spesialutsending Martti Ahtisaari spiller Finland en viktig rolle i spørsmålet om Kosovos selvstendighet. Men, i Serbia er Ahtisaari en upopulær mann fordi han har forslått selvstendighet for Kosovo. Finnen Olli Rehn er derimot langt mer populær i Serbia. Rehn er EUs kommisjonær for utvidelsesspørsmål og har vist seg mer pragmatisk enn Ahtisaari. Det fikk vi et godt eksempel på i sommer da Finland og Serbia spilte EM-kvalifiseringskamp i fotball i Finland. Rehn brukte kampen på Olympiastadion i Helsingfors som politisk arena. Spørsmålet er om tiltaket var vellykket.

Olli Rehn hadde invitert den serbiske presidenten Boris Tadic til kampen. Dette var en gest til Serbia for å symbolisere at Serbia dagen før hadde fått klarsignal om å starte samtalene med EU igjen etter ett års opphold. Samtalene med EU var fryst i ett år som følge av at Serbia ikke hadde utlevert Ratko Mladic, sjefen for de serbiske styrkene i Bosnia mellom 1992-96, eller andre krigsforbrytere til den internasjonale krigsdomstolen i Haag. Ved å invitere Tadic fortalte man omverdenen at det fortsatt var hold i Serbias ønske om EU-medlemskap (Rehn har også brukt fotball i sin kontakt med Tyrkia). Rehn har en høyere stjerne i Serbia enn Ahtisaari fordi serberne føler at Rehn lytter mer til deres behov enn Ahtisaari gjør. Skeptikere til det finske diplomatiet på Balkan hevder derimot at de to finnene spiller ”good cop/bad cop” for at alle parter i Serbia-Kosovo-konflikten skal få sitt.

Når politikere forsøker å slå politisk mynt på sportsarrangementer er det stor sannsynlighet for at tilskuerne også gjør det. En grunn til det er at medieoppmerksomheten blir større når fotballkamper blir knyttet til politiske prosesser. Denne kampen var ikke noe unntak. På tribunen fikk vi se bannere der det sto at ”Kosovo er Serbia”. Dette provoserte Rehn fordi han mente at politiske konflikter ikke har noe på en fotballbane å gjøre(!). I den sammenheng er det fristende å spørre: hvem var det som startet? Serbia vant kampen 2-0 og da sluttsignalet kom var det mange finske tilskuere som ropte anti-serbiske slagord. Det finske parlamentsmedlemmet Paavo Ahrinmäki, som representerer Venstrealliansen, kalte for eksempel de serbiske spillerne for ”Kosovo-mordere”.

Kosovo har sympati i det finske folket. En grunn til det er at en av deres største fotballstjerner kommer fra Kosovo. Shefki Kuqi kom til Finland som 12-åring og har gjort suksess i engelsk fotball (han har spilt i Stockport, Sheffield Wednesday, Ipswich, Blackburn, Crystal Palace og Fulham) og på det finske landslaget (over 50 landskamper). I utgangspunktet sier internasjonale fotballregler at det kun er lov å representere ett land i fotball. Har man spilt landslagsfotball på seniornivå for ett land kan man ikke bytte statsborgerskap for senere å representere et annet land. Men det er unntak for nye stater. Får et land selvstendighet kan spillere bytte statsborgerskap til sitt opphavsland. Mange kosovoalbanere spiller på det albanske landslaget. De kan bytte statsborgerskap hvis Kosovo får selvstendighet. De største profilene i dag som har mulighet til å representere Kosovo er Lorik Cana (Olympique Marseille og Albania), Valon Behrami (Lazio og Sveits), og Ardian Gashi (Fredrikstad og Norge).

Fotballdiplomati (og sportsdiplomati generelt) er en komplisert øvelse. Når det gjelder kampen mellom Finland og Serbia fikk vi like mye et innblikk i konfliktene på Balkan som i fotballens forsonende kraft. Det er viktig at politiske ledere er varsomme når de bruker sport som virkemiddel i forsoningsprosesser. Det kan nemlig slå begge veier.