Konspirasjoner og fredagstacos

Konspirasjoner. På en internasjonal konferanse blir det alltid rom for konspirasjonsteorier. Det er mange agendaer og mye dobbelkommunikasjon. Her er dagens konspirasjoner fra mitt bord.

Koss med skjult agenda? Representantene fra Right to Play spør meg hele tiden om hvordan det går med Johann Olav Koss. Han skulle vært på denne konferansen, men måtte bli hjemme fordi han sa ja til å være med på trenersiden i det norske skøytelandslaget. Jeg har ingen gode svar til dem. Det jeg kan gi dem er en stor gratulasjon fordi Right to Play endelig får sin leder innenfor gjerdene til deltagerlandsbyen. Som mange husker fikk Right to Play beskjed fra IOC om at de ikke fikk promotere sine prosjekter i deltagerlandsbyen i Vancouver. Grunnen er ikke helt klar, men mye tyder på at det dreide seg om kommersielle motsetninger – Right to Play blir for eksempel sponset av MasterCard og Mitsubishi. Disse er konkurrenter til IOCs avtale med Visa og Vancouver-OLs avtale med General Motors. Man kan undre seg på hva Koss’ egentlige motiv for å ta jobben er? Uansett kommer han nå nærmere deltagerne i OL.

OL gir fotball-EM? FIFAs mann på denne konferansen har lang fartstid i internasjonal fotball. Han har vært sikkerhetsansvarlig for fotball-VM i 2002 og 2006, han var FIFAs megler i fotballkrigen mellom Algerie og Egypt for noen dager siden, og han er en av Sepp Blatters nærmeste venner. Da vi diskuterte prosessen for tildeling av OL kom han med en original påstand om hvorfor Sotsji fikk OL: Sepp Blatter og hans fotballvenner i IOC ønsket lekene dit fordi russerne var den eneste kandidaten som hadde planlagt å gjøre om OL-arenaen til en fotballstadion etter lekene! Noe å tenke på for NFF som ønsker fotball-EM. Kanskje man skal søke om OL samtidig?

Fredagstacos. Som dere skjønner – det er på tide å dra hjem til fredagstacos og litt mindre konspiratoriske omgivelser! God helg!!!

Forum absurdum

Kontraster. Peace and Sport International Forum 2009 er fylt av kontraster og motsetninger, på grensen til det absurde.

• På gaten ser man ingen tiggere, men i konferanselokalene syder det av velvillige organisasjoner som ber om penger til sine prosjekter.


• Mellom champagnemottagelse og flere retters måltider snakker vi om ressursproblemer for de edle prosjektene og at verden og media er i ferd med å glemme de fattige.


• Mellom alle hallelujaropene om idrettens legende og forsonende egenskaper blir vi minnet historier om tilskuervold, statlig misbruk av idrett og kampfiksing. I tillegg hører vi fra flere representanter for nasjonale myndigheter om hvor samlende det er for egen nasjon å slå erkerivalen i nabolandet.

Feie for egen dør. I slike sammenhenger er det viktig å minne hverandre på at man må feie for egen dør før man kan kreve høye standarder av andre. Dette var et poeng som den velrenommerte journalisten i International Herald Tribune, Rob Hughes, gjorde i dag. Han ser det som en viktig oppgave for pressen å dekke de negative sidene ved idretten for å bidra til at dette blir gjort noe med. Han vil fjerne hallelujaropene når det ikke er noen grunn til det. At enkelte kritiserer journalisten for at han tar bort noe av den gode stemningen her ved å fokusere på det negative, viser at han har et poeng!

Regulering viktig. Rob Hughes har jobbet med sportsjournalistikk i over 30 år og har hatt hovedfokus på korrupsjon og andre økonomiske misligheter innenfor idretten. Han har derfor mye på fortelle om kampfiksingsskandalene som rir idrettsverdenen i disse dager. Hughes ønsker ikke å forby gambling, men mener at gambling må reguleres eller så vil det gå ut over idretten og idrettens egenart. Og han mener at koblingen mellom gambling og idrett er på ville veier.

Idrettens kinasyndrom. I en av pausene i dag fortalte Hughes meg at kinesiske triader for alvor etablerer seg i Europa og at det er et alvorlig problem. Et eksempel på dét er drapene på to kinesiske studenter i Newcastle for ca. et år siden. Drapene ble da omtalt kun som studentdrap, men i ettertid har det vist seg at flere aktører har forsøkt å dysse ned det som hendte, blant annet spillselskaper og autoriteter innenfor fotballverdenen. Etterforskningen viser at de to studentene jobbet for kinesiske syndikater og at deres jobb var å reise rundt på kamper i England for å rapportere inn resultater til forskjellige tippemiljøer. Dette var ikke kamper i toppdivisjonene, men reservelagskamper og til og med kamper helt ned på skolenivå. Som de fleste vet har de fleste spillselskaper liveodds. Det færre vet er at mange av disse selskapene opererer med et etterslep på oppdateringer på ca. 1 – ett – minutt. Studentenes oppgave var å rapportere inn resultater etter hvert som målene kom via mobiltelefon slik at dem de jobbet for kunne sette store penger på disse skåringene. Minuttet etterpå hadde de tjent store penger. Måten politiet fant ut at de jobbet ulovlig på var å se på deres kontotransaksjoner. Deres normale inntekt skulle tilsi at de ville ha en kontantflyt på sine kontoer på 17000 pund. Deres totale kontantflyt var på over 230000 pund. Og noe må ha godt galt siden de begge ble drept.

Etikk og moral. Har dette noe med fred og idrett å gjøre? Ikke direkte, men det har å gjøre med etikk og moral. Hughes mener at FIFA ikke gjør jobben sin for å rydde opp i disse problemene og at FIFA derfor ikke kan kreve høye standarder av andre før de rydder opp i sitt eget rede. Hvordan skal man snakke høyt om at arrangørland og kandidater til store mesterskap må ha orden i de økonomiske sysakene hvis de ikke greier å håndtere økonomisk mislighold selv? Han mener også at alle lagene som har spillselskaper som skjortesponsorer er med på å legitimere problemet med gambling.

Forum absurdum. Det er en ting til som er absurd med denne konferansen. Temaet kampfiksing og problemer med illegal gambling blir diskutert ikke mer enn 50 meter fra ett av Monte Carlos største kasinoer. Kasinoene er en av inntekstkildene til prins Albert, som, akkurat, er denne konferansens høye beskytter…

Sportonomics Monte Carlo

I trygge hender. Jeg sitter nå trygt på et mer enn hyggelig hotell i Monte Carlo. Anledningen er prins Alberts tredje Peace and Sport International Forum. Forumet ble opprettet i 2007 og temaene som i år skal diskuteres er blant annet idrett og bærekraftig utvikling, om idrett kan brukes som virkemiddel i fredskaping og om store internasjonale idrettsarrangementer kan bidra til utvikling i fattige land. Store temaer som dere skjønner!

Stort oppmøte, stor optimisme. Det er meldt politikere fra 45 land og mange FN-organisasjoner er her. I tillegg er det representanter fra mange organisasjoner som driver med idrett og utvikling, og det er representanter fra mange olympiske komiteer her. Optimismen er stor, selv om disse omgivelsene kan få noen og en hver til å glemme det fæle som skjer rundt i verden. Eller kanskje vi skulle sette vår egen situasjon i perspektiv nettopp ved å være her?

Mange skandaler. I dagens International Herald Tribune reflekteres det over dette forumet og alle skandalene vi har vært vitne til i den internasjonale idrettsverdenen den siste tiden. I formel 1 avsløres det avtalt spill, tennisfamilien blir beskyldt for å avtale resultater på forhånd og vi er vitne til en omfattende kampfiksingskandale i fotball. Den som trodde at Peter Mueller-saken i Norge er enestående tar med andre ord feil. Det begås urett i mange leire og med forskjellig grad av alvorlighet.

Bråk på fotballbanen. De to sakene den siste tiden som kan knyttes direkte til temaene på dette forumet startet med fotballbråk. Da Thierry Henry brukte hånda for å få Frankrike til fotball-VM i Sør-Afrika på bekostning av Irland utløste det konflikt på politisk toppnivå. Den irske justisministeren ba om omkamp og uttrykte i klare ordelag sin misnøye med Frankrike og FIFA. Den andre saken startet i Egypt da Algerie kom på besøk for spille play off-kamp til fotball-VM. Den algirske bussen ble steinet av pøbler og tre spillere ble skadet. Egypt vant kampen, men tapte den siste play off-kampen mot Sudan fire dager seinere. Den siste kampen ble voktet av 15000 soldater og sikkerhetsfolk. Fortsatt er det voldelige sammenstøt i Algerie og Egypt på grunn av denne hendelsen. Når slike problemer oppstår på fotballbanen må man stille spørsmål ved om hva idretten kan bidra med for å skape fred. Kanskje man skulle begynne med seg selv først?

Superfreakonomics. På flyet til Nice leste jeg boken Superfreakonomics - dette er oppfølgeren til suksessen Freakonomics. Boken tar et skråblikk på forskjellige samfunnsfenomener ved bruk av avansert statistikk. Forfatterne hevder blant annet at det er farligere å gå full langs veien enn å kjøre i fylla og at kvinnenes situasjon i India blir bedre hvis man kjøper flere tv-apparater og innstallerer kabel-tv. Denne måten å tenke på gjør at jeg kanskje i morgen vil lansere følgende forslag:

TV-kampanje. Siden vi vet at tv pasifiserer og at sport er en stor seermagnet vil jeg foreslå at vi utvider tv-tilbudet i fattige land med fokus på de respektive nasjonalidrettene. Jo flere vi får til å sitte foran tven, jo mindre konflikt. Hvis vi hele tiden sørger for at det går an å tippe liveodds på det som skjer på tven er det ingen som tør å gå fra tv-skjermen og dermed forhindrer vi krig og konflikt.

Avtalt spill. En amerikansk forsker som har forsket på tilskuervold har funnet ut at pøbelkulturen er forskjellig mellom Europa og USA. I USA blir det mest bråk hvis et lag vinner, i Europa hevner man tap. Hvis vi opprettet en Euro-amerikansk liga der vi sørget for at amerikanske lag alltid tapte ville vi løst problemet med slåssing i forbindelse med idrettsarrangementer. Tippeselskapene greier seg vel fint uten denne løsningen?

Sportonomics Monte Carlo. Det er vel tvilsomt om disse forsøkene vil ha noen effekt, men uansett kan det være interessant å se hvilken mottagelse disse forslagene får. Men først er det casino...

Internettspill og Fair Play

Enerettsmodell og Fair Play. Bjarte Baasland forteller i disse dager om hvordan han greide å spille bort over 60 millioner kroner på nettspill. Dette er en personlig tragedie for ham og hele hans familie. Men det er også noe mer. Det dreier seg om spillmonopol og fordeler og ulemper ved at vi i Norge har en enerettsmodell for spill. Debatten om internettspill har til nå kun dreid seg om enerettsmodellen og spillegalskap (ludomani). Jeg mener at dette også dreier seg om idrettens Fair Play.

Internettspill til himmels. Internettspill er i rask vekst – en av få vekstbransjer i Europa i disse finanskrisetider. Og med vekst fører det med seg makt. I følge Global Betting and Gaming Consultants (GBGC) vil internettspillselskaper øke omsetningen med 25% i året de tre neste årene. Ingen annen bransje i Europa kan vise til samme vekstpotensial.

Økt eksponering. Vi blir hele tiden eksponert for den økte markedsposisjonen til forskjellige spillselskaper. BetClick sponser 11 av 16 portugisiske fotballklubber denne sesongen. De engelske lagene Wigan Athletics og Bolton Wanderers har inngått draktsponsoravtale med 188Bet.com, Bwin er draktsponsor til blant annet AC Milan og Real Madrid og BetClic sponser Lyon. Men dette strekker seg også utenfor fotballen. Barry Hearn, eieren av den engelske klubben Leyton Orient, er også medeier i selskapet Matchroom Sport Ltd som har tv-rettighetene til for eksempel dart, biljard, boksing og bowling og samtidig tilbyr onlinespill for disse idrettene. Hjemmebanen til Leyton Orient heter Matchroom Stadium og draktsponsoren til laget er PartyCasino.com. Spørsmålet er om denne veksten og alle disse krysskoblingene er et gode for idretten.

Grasrotandelen bare blåbær. For noen uker siden kunne vi se VM-kvalifiseringskampen mellom Ukraina og England kun på nettsidene til Bet365. Dette var første gang engelskmennene ikke fikk se landskamp på tv, og sikkert ikke siste gang. Det østerrikske selskapet Bwin ser ut til å være det mest fremgangsrike selskapet siden de både har Real Madrid og AC Milan under sine vinger og samtidig har et godt grep om det spanske og italienske markedet. Avtalen med Real Madrid er alene verdt 45 millioner Euro over tre år. Norsk Tippings grasrotandel blir blåbær sammenlignet med dette.

Kampen om spillmonopolet. Det foregår en hard kamp om spillmonopol og enerettsmodeller i Europa. Norge kjemper sammen med for eksempel Finland for å få aksept for sine enerettsmodeller i EU og portugisiske myndigheter har fått aksept i EU for å regulere spill. Disse kreftene møter motstand fra for eksempel Malta og Storbritannia som ønsker fri markedskonkurranse på spill. Grunnen er enkel – mange av de største aktørene opererer fra disse landene (Gibraltar er britenes spillhovedstad).

Nasjonal lovgivning nok? Mye tyder på at sterk nasjonal lovgivning ikke er nok, siden ikke alle stater har den samme lovgivning. Det så vi et tydelig eksempel på like før Norsk Tipping innførte Grasrotandelen tidligere i år. I reklamepausene under Champions League-kampene på TV3 ble vi bombardert med reklame for mange av de største nettspillselskapene. Dette fordi TV3 sender fra London og dermed ikke er underlagt norsk reklamelov eller spillpolitikk.

Fair Play. Hva har dette med Fair Play å gjøre? Mye! Det er problematisk når spillselskapene er så sterkt involvert i spillet de tjener store penger på og at de involveres i hele ”næringskjeden” – idretten, spill og tv-rettigheter. Det gir spillselskapene stor makt, ikke bare over spillere, men også idretten. I verste fall går dette ut over idretten. Går du inn på nettsidene til de forskjellige spillselskapene ser du at det ikke bare mulig å vedde på resultat og første målskårer, men også på løpende resultater, for eksempel om et lag skårer de siste 5-10 minuttene. Leder et lag 5-0 har ikke 5-1 så veldig mye å si for lagene på banen, men det kan ha stor betydning for dem som spiller på kampen. Det kan derfor være lett å slippe inn et mål for et lag for å tilfredsstille de som styrer denne næringskjeden. Dette er et fenomen vi kjenner fra USA der man for eksempel kan tippe på om et basketballag vinner med mer eller mindre enn 10 poeng og at basketballspillere har sørget for å skåre et ”riktig” antall poeng og ikke så mange som de klarer. Dette har vi også sett tilfeller av i Europa. Dette er ikke fair play, verken på banen, for utøveren eller for nettspillerne. Og hva om dommerne får et spillselskap som sponsor? Dette dreier seg ikke om fri konkurranse eller retten til å spille hvor man vil, men også om grunnstammen til all idrett – nemlig Fair Play!

PSI. For å oppdatere deg på siste nytt om bettingselskaper og sponsoravtaler anbefaler jeg å lese deg å lese http://www.sportbusiness.com/.

PSII. Denne artikkelen sto på trykk som debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 16. november 2009.

Krig som stolt fotballhistorie

Bybrannen blåst bort. Byen Ålesund fikk noe nytt å snakke om i år – NM-gull. Nå kan bysbarna bytte ut alt snakket om 1904 med fotballmiraklet i 2009. Jeg veit ikke om AAFK noen gang markerte eller minnet de døde og hjemløse i 1904, men for fotballklubber som har fint lite å vise til på fotballbanen er det tradisjon for å finne historiske begivenheter som man kan knytte identiteten sin til. Leyton Orient FC i Nord-London er nettopp en slik klubb.

20-årsfeiring. Leyton Orient FC har ikke mye å vise til på fotballbanen. I år feirer de – som berlinerne og andre europeere – 20-årsjubileum. Europeerne feirer murens fall. Orient-fans feirer opprykket fra 4. divisjon. Lech Walesa, George Bush sr., Helmuth Kohl, og Mikhail Gorbatsjov kastet glans over Berlinmur-markeringen. Brisbane Road fikk gjensyn med storheter som Frank Clark, Paul Held, Kevin Hales, Mark Cooper, Paul Ward og ikke minst Alan Comfort. Hvem husker den siste gjengen? Ingen, bortsett fra noen nerder av oss!

Stolt krigshistorie. Manglende suksess på fotballbanen har fått klubben til å markere 1. verdenskrig og gjøre krigen til en del av sin identitet og store fortid. Her har nemlig klubben en stolt historie å fortelle. Under 1. verdenskrig vervet 41 Orient-spillere (da het klubben Clapton Orient) seg til tjeneste i 17th Bn Middlesex Regiment, også kalt fotballbataljonen. Bataljonen ble etablert i desember 1914. Tre Orient-spillere døde under slaget ved Somme i 1916 - William Jonas, Richard McFadden og George Scott. De tre spillerne blir hvert år hedret på minnedagen for 1 verdenskrig (Remembrance Day) med ett minutts stillhet og korpsmusikk – så sant Orient har hjemmekamp denne dagen/helgen.

Unike. Siden det er svært få tidsvitner igjen fra 1. verdenskrig er Leyton Orient FC i dag en av de fremste viderebringere av det som skjedde under 1. verdenskrig. Krigshistorie blir gjort til stolt fotballhistorie. For denne innsatsen fikk representanter fra Leyton Orient i år – som de første og eneste fra en engelsk fotballklubb – være med på 90-årsmarkeringen av krigen til the Royal British Legion, invitert av the Royal Military Police Association i London.

Fra Nord-London til Ålesund. Det er kanskje ikke rart at 1. verdenskrig er et hetere tema på pubene rundt Brisbane Road enn innsatsen til fotballaget som spiller på banen og har plassert seg trygt på nedre halvdel av League One (tredje nivå). Det må et fotballmirakel til for at man skal glemme krigen mellom 1914 og 1918 i denne delen av London. Kanskje Orient bør ta en studietur til Ålesund for å snakke om hvordan man klatrer i divisjonene og for å lære litt om hvordan man endrer historien?

PS. Les mer om denne historien i boka They Took The Lead.

Minister uten portefølje - ryddegutt eller vingeklipping?

Minister uten portefølje. Jens Stoltenbergs utnevnelse av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som minister uten portefølje har skapt bråk. Utnevnelsen er kontroversiell på flere måter, blant annet fordi vi ikke har tradisjon for statsråder uten departement i Norge - i hvert fall ikke i moderne tid - og fordi hans rolle overfor Stortinget er uklart. Skjeler man til andre land - f.eks. Storbritannia - ser man at minister uten portefølje kan brukes på flere måter - ryddegutt eller vingeklipping.

Ryddegutt. I 1997 ble Peter Mandelson utnevnt som minister uten portefølje av Tone Blair. I hovedsak skulle Mandelson rydde opp i rotet rundt byggingen av Millenium Dome i London. Mandelson måtte gå av som minister på grunn av privatøkonomiske grunner. I den første tiden virket han som lynavleder og spindoktor for Tony Blair. Etterpå ble han en belastning. Mandelson ble oppgradert fra vanlig parlamentsmedlem til minister uten et eget departement. Slikt blir det bråk av...

Vingeklipping. Tessa Jowell har en annen erfaring med porteføljer. Hun har vært helseminister og utdanningsminister for Tony Blair, men har med Gordon Brown i førersetet falt nedover i hierarkiet og er i dag minister uten portefølje og kun ansvarlig for at OL i London i 2012 går vel i havn. Går OL bra vil sikkert både Tony Blair og Gordon Brown ta æren for det. Går det dårlig får sikkert Tessa Jowell skylda. I dette tilfelle er minister uten portefølje en fin lynavleder og en effektiv ansvarsfraskrivelse.

Norges Mandelson? Schjøtt-Pedersen er på en måte Norges Mandelson. Det spørs om han lider samme skjebne som Mandelson? Som tidligere finansminister regner jeg med at han har orden i privatøkonomien og som avholdsmann blir det sikkert ikke mye tull på regjeringens julebord. Men hva om han begynner å snakke høyt om en ny OL-søknad? Da kan han ringe til Tessa Jowell og be om råd!

Tilleggstid etter murens fall

Grense Jakobselv. Jeg er akkurat ferdig med Kjartan Fløgstads Grense Jakobselv. Det er en meget god bok på mange måter. Boken beskriver blant annet hvordan byråkrater og høytstående embetsmenn i Nazi-Tyskland unngår straff etter andre verdenskrig og hvordan de gjenopptar sitt virke i det tyske statsapparatet. Motreaksjonen kom på 1960- og 70-tallet med Baader-Meinhof-gruppen og Røde Armé-fraksjonen som protesterte mot fortidens unnlatelsessynder. 20 år etter murens fall ser vi at noe av historien gjentar seg.

Helmuts protest. I helgeutgaven av Financial Times i forrige uke skriver Simon Kuper om sitt møte med Helmut Klopfleisch som i 1961 ble geografisk avkjært fra sitt favoritt lag Hertha Berlin SC da Berlin-muren ble reist. Han havnet i Øst-Berlin og klubben hans i Vest-Berlin. Han ble forfulgt og arrestert av STASI fordi han fortsatte å holde med fotballag fra Vesten. Ikke bare fortsatte han å støtte Hertha Berlin, men han reiste også rundt i hele Øst-Europa for å se og støtte vestlige lag. STASI fulgte ham overalt, det viser mappene hans. Mange sider ble skrevet da han for eksempel reiste til Bulgaria for å heie på Vest-Tyskland.

Hertha i faresonen. Hertha Berlin har hatt en dårlig sesong i år og ligger i nedrykksonen. Herthas dårlige prestasjoner gjenspeiler på mange måter problemene som Berlin har, 20 år etter murens fall. Både Øst- og Vest-Berlin var sterkt subsidiert av sine nasjonale regjeringer under den kalde krigen og dette fikk de smake baksiden av da muren falt. Berlin by sliter med store økonomiske problemer og arbeidsledigheten er høyere i Berlin enn landsgjennomsnittet. Dette skaper uro blant fotballsupportere og blant vanlige folk.

Dårlig timing. Bare måneder før muren falt dro Klopfleisch til Vesten. Da muren endelig falt fikk han vite at sommerhuset hans var konfiskert av en STASI-agent. Han kjemper ennå for å få tilbake feriestedet sitt fra en som aldri er straffet for sine misgjerninger i DDR-tiden. Den iherdige fotballspilleren er i ferd med å miste troen på demokratiet, troen som holdt han oppe i kommunisttiden. Dette ligner svært mye på det vi så etter andre verdenskrig. Spørsmålet er når, og om, vi får se en voldelig motreaksjon mot dette.

Voldelige reaksjoner. Hertha Berlin kan miste fotballhegemoniet i Berlin. I dag møter de konkurranse fra Berlin Union, en liten klubb fra Øst-Berlin, som gjør det veldig godt i 2. divisjon og kan rykke opp i Bundesliga hvis de fortsetter sine gode prestasjoner. I fjerde divisjon finner vi Berlin Dynamo, laget som i DDR-tiden var knyttet til STASI, men som i dag er kjent for å ha tilhengere på den ytre brune fløyen i tysk politikk. Kanskje det er i Dynamo at voldelige motreaksjoner starter?

Grense Spree. Fløgstad bok har noen virkelige gode passasjer om idrettsbevegelsen under andre verdenskrig. Kanskje skriver Fløgstad om Grense Spree om noen år, med Klopfleisch i en av hovedrollene? For Klopfleisch er årene etter murens fall for tilleggstid å regne. Han venter på at dommeren skal blåse av kampen, til hans fordel…

Lesetips foran OL i Vancouver

Ca. 100 dager til OL. Det er delte meninger om det er hundre dager til OL i dag eller i morgen (husker dere debatten om det var overgangen fra 1999 til 2000 eller fra 2000 til 2001 som markerte at det var 2000 år siden Jesus var født?). Derfor sier jeg at det er ca. 100 dager igjen til OL i dag.

Fem lesetips. Siden de største norske avisene ennå ikke har laget en egen side for vinter-OL i 2010 tenkte jeg at jeg skulle anbefale noen nyhetssider som har fullt fokus på vinterlekene i Canada.

1. Vancouver Sun er et soleklart førstevalg. de har en oversiktlig side som tar pulsen på det som skjer i OL-byen. Der finner du også spaltisten Jeff Lee som siden 2003 har fulgt forberedelsene på en kritisk og god måte.

2. Hvis du trodde at OL i Vancouver var helt fritt for protester og konflikter, tar du feil. Konfliktsoffet i forbindelse med Vancouver-OL er småtteri i forhold til det vi fikk se i Beijing i fjor, men det fins. Går du inn på siden No Olympics on Stolen Native Land får du en god oversikt over temaer som OL-motstandere retter søkelyset mot. Det er særlig urbefolkningens rettigheter som står i fokus. Her får du også oversikt over planlagte protester under den olympiske fakkelstaffetten.

3. Nok en gang har New York Times laget en god side om OL. Den heter Rings og er en bloggside med korte og aktuelle saker. NYT tar opp mange politiske saker i tilknytning til OL. Både sport i politikk og politikk i sport.

4. Er du interessert i den norske paradegrenen skøyter anbefaler jeg deg å følge med på Los Angeles Times' sider om OL (!). Artiklene her har også bloggformatet og mange tidligere utøvere forteller om sitt forhold til OL. Her får du også mye stoff om kunstløp som er lite populært i Norge, men som kanskje får mest oppmerksomhet i USA.

5. Dissing av Søta Bror er alltid en populær idrett i forbindelse med OL. Dagens Nyheter har laget en egen side om OL - og er på den måten langt foran sine norske søsken:). DNs sider gir fyldig dekning av svensk vinteridrett. Her er det også fyldige blogger av mange svenske utøvere. Kanskje norske utøvere kan lære litt av dem - både om blogging og om hvordan de trener foran OL?

6. CTV Canada, som har tv-rettighetene til vinter-OL i Canada, har laget en meget informativ side om Vancouver-OL og olympisk historie. Her får du en meget god introduksjon til alle idrettene som er med i vinter-OL. Selv om det er mest fokus på canadiske utøvere og øvelser der Canada kan gjøre det bra er denne siden perfekt for dem som ønsker å lage OL-quiz!