Viser innlegg med etiketten Kald Krig. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kald Krig. Vis alle innlegg

mandag 8. august 2011

Stolt av Nagasaki-bomben


Hiroshima og Nagasaki. Bombingen av Nagasaki 9. august 1945 markerer slutten på den andre verdenskrig. I ettertid har det vært en kontinuerlig debatt om atombombene over Hiroshima (6. august 1945) og Nagasaki var riktig og/eller nødvendig. For de fleste er disse atombombene et mørkt kapittel i verdenshistorien. Men ikke for Richland Bombers. Laget som siden 1972 har hatt atomskyen fra Nagasaki som logo!

Hanfords vekst og fall. Richland High School (tidligere Columbia High School) ligger i staten Washington i USA og har som slagord ”Home of the Bombers”. Bakgrunnen for logoen og slagordet er både spesiell og kontroversiell – det kommer fra plutoniumproduksjon, bombefly og Nagasaki-bomben. I 1943 ble det i Hanford – nabobyen til Richland – opprettet et atomanlegg for produksjon av plutonium, plutonium som ble brukt i bomben som ble sluppet over Nagasaki 9. august 1945. Reaktorene i Hanford ble bygget på elleve måneder og det førte til en formidabel befolkningsvekst i Hanford – fra noen tusen til over femtitusen innbyggere. På et tidspunkt hadde Hanford det nest største innbyggertallet i staten Washington – bare Seattle hadde flere innbyggere. Og de fleste av dem var bosatt i ca 4300 trailere i og rundt Hanford, en by som var lukket for allmennheten. Da krigen var slutt ble Hanford en forlatt by, mens Richland, der mange hadde bosatt seg i Hanfords vekstperiode, ble et vekstområde. Hanford-reaktorene var i drift under hele den kalde krigen og sto for ca 2/3 av den amerikanske plutoniumproduksjonen. I dag holder man fortsatt på med oppryddingsarbeid og reaktoren er åpnet for turister.

Day's Pay. Det har vært mye debatt om hvorfor skolen og laget har fått navnet Bombers. En forklaring – som har vært mest brukt – er at den er oppkalt etter B-17-bombeflyet Day’s Pay. Etter D-dagen i Normandie kom arbeidere på Hanford-reaktoren på ideen om at alle som jobbet der skulle gi en dagslønn for å kjøpe et bombefly til det amerikanske luftforsvaret. Innsamling av dagslønner bidro til innkjøp av Day’s Pay fra Boeing i Seattle, og til storstilt overrekkelsesseremoni 23. juli 1944. Flyet var i aktiv tjeneste i åtte måneder og hadde til sammen 67 bombetokt over Europa. Men flyet var ikke med i bombingen av Nagasaki. Det var det B-29-bomberen Bock’s Car som sto for.

Atombombe. Den andre forklaringen er at navnet kommer fra atombomben som ble sluppet over Nagasaki og som hadde plutonium fra Hanford-reaktoren. Det er denne forklaringen som historikerne mener er den korrekte. Klengenavnet til Columbia High School (senere Richland High School) var Beavers i perioden mellom innkjøpet av bombeflyet og bombingen av Nagasaki. Beavers ble byttet med Bombers på høsten 1945 – til ære for atombomben og dens innsats for verdensfreden OG for velstanden i Richland! I dag er det ikke like mye velstand i og rundt reaktoren. Oppryddingene etter atomproduksjonen er den største i verdensmålestokk og kommer til å koste ca 80 milliarder dollar fordelt over en periode på 40 år (arbeidet startet for over 20 år siden). Mange tusen mennesker har også gått til sak mot myndighetene fordi de mener at de har fått skader på grunn av plutoniumsproduksjonen.

Atomsky som logo. Selv om skolen brukte atomskyen som logo og Bombers som klengenavn allerede i 1945 innførte ikke skolens fotballag logoen før i 1972. Men logoen preger fortsatt drakta selv om den kalde krigen er over. Til tross for gjentagende protester mot en logo som glorifiserer en av verdenshistoriens verste massakre har skolen ikke ville bytte ut logoen. Det ligger for mye lokalhistorie i den! Når japanere og andre markerer de forferdelige hendelsene i august 1945 kan det hende vanlige amerikanere i Richland og Hanford sitter og drikker det lokale ølet Atomic Amber, Atomic Ale eller Half-life Hefeweisen samtidig som de heier på det lokale fotball – GO Bombers, GO! Den enes død, den andres fotballag!

mandag 9. november 2009

Tilleggstid etter murens fall


Grense Jakobselv. Jeg er akkurat ferdig med Kjartan Fløgstads Grense Jakobselv. Det er en meget god bok på mange måter. Boken beskriver blant annet hvordan byråkrater og høytstående embetsmenn i Nazi-Tyskland unngår straff etter andre verdenskrig og hvordan de gjenopptar sitt virke i det tyske statsapparatet. Motreaksjonen kom på 1960- og 70-tallet med Baader-Meinhof-gruppen og Røde Armé-fraksjonen som protesterte mot fortidens unnlatelsessynder. 20 år etter murens fall ser vi at noe av historien gjentar seg.

Helmuts protest. I helgeutgaven av Financial Times i forrige uke skriver Simon Kuper om sitt møte med Helmut Klopfleisch som i 1961 ble geografisk avkjært fra sitt favoritt lag Hertha Berlin SC da Berlin-muren ble reist. Han havnet i Øst-Berlin og klubben hans i Vest-Berlin. Han ble forfulgt og arrestert av STASI fordi han fortsatte å holde med fotballag fra Vesten. Ikke bare fortsatte han å støtte Hertha Berlin, men han reiste også rundt i hele Øst-Europa for å se og støtte vestlige lag. STASI fulgte ham overalt, det viser mappene hans. Mange sider ble skrevet da han for eksempel reiste til Bulgaria for å heie på Vest-Tyskland.

Hertha i faresonen. Hertha Berlin har hatt en dårlig sesong i år og ligger i nedrykksonen. Herthas dårlige prestasjoner gjenspeiler på mange måter problemene som Berlin har, 20 år etter murens fall. Både Øst- og Vest-Berlin var sterkt subsidiert av sine nasjonale regjeringer under den kalde krigen og dette fikk de smake baksiden av da muren falt. Berlin by sliter med store økonomiske problemer og arbeidsledigheten er høyere i Berlin enn landsgjennomsnittet. Dette skaper uro blant fotballsupportere og blant vanlige folk.

Dårlig timing. Bare måneder før muren falt dro Klopfleisch til Vesten. Da muren endelig falt fikk han vite at sommerhuset hans var konfiskert av en STASI-agent. Han kjemper ennå for å få tilbake feriestedet sitt fra en som aldri er straffet for sine misgjerninger i DDR-tiden. Den iherdige fotballspilleren er i ferd med å miste troen på demokratiet, troen som holdt han oppe i kommunisttiden. Dette ligner svært mye på det vi så etter andre verdenskrig. Spørsmålet er når, og om, vi får se en voldelig motreaksjon mot dette.

Voldelige reaksjoner. Hertha Berlin kan miste fotballhegemoniet i Berlin. I dag møter de konkurranse fra Berlin Union, en liten klubb fra Øst-Berlin, som gjør det veldig godt i 2. divisjon og kan rykke opp i Bundesliga hvis de fortsetter sine gode prestasjoner. I fjerde divisjon finner vi Berlin Dynamo, laget som i DDR-tiden var knyttet til STASI, men som i dag er kjent for å ha tilhengere på den ytre brune fløyen i tysk politikk. Kanskje det er i Dynamo at voldelige motreaksjoner starter?

Grense Spree. Fløgstad bok har noen virkelige gode passasjer om idrettsbevegelsen under andre verdenskrig. Kanskje skriver Fløgstad om Grense Spree om noen år, med Klopfleisch i en av hovedrollene? For Klopfleisch er årene etter murens fall for tilleggstid å regne. Han venter på at dommeren skal blåse av kampen, til hans fordel…