Sekundanten

2. plass. På en solid andreplass på lista over de beste idrettsromanene kommer Sekundanten av Per Olov Enquist. Boka kom ut i 1971 og er en bok om både politikk og idrett. Enquist-kjennere nevner sjelden denne boka som en av hans beste, men på listen over de beste idrettsromanene er den selvsagt. Hadde dette vært en liste over svenske idrettsromaner tror jeg den hadde tronet på en klar førsteplass.

Far og sønn. Sekundanten er en sønns fortelling om sin far; arbeideren, bokseren og sleggekasteren Mattias Jonsson Engestam Lindner. I boken prøver sønnen å forklare og forstå hvorfor faren jukset i verdensrekordkastet i slegge. Dette er en terapeutisk og dokumentarisk roman. Ved å skrive ned sine erindringer om sin far forsøker han å forstå hvorfor den trofaste og regeltro faren kunne ty til juks i en idrett som han elsket så høyt? Men dette er også en analyse av den svenske arbeiderbevegelsen og den svenske idrettsbevegelsen. Enquist likestiller idrett og politikk fordi begge gir tilhørighet og mening. Tilhørigheten til kollektivene idretten og arbeiderbevegelsen forklarer jukset. Det er resultatene som teller, ikke metodene.

197 cm. Enquist selv var en habil friidrettsutøver og var i svensktoppen i høydehopp. Hans personlige rekord er 1,97 meter. Historien om sleggejukseren baserer seg på skjebnen til en av Enquists barndomshelter, friidrettsutøveren og sleggekasteren Eric Johanson, senere Umedalen. Historien om Eric Johanson, som i 1946 fikk sølv i sleggekast i EM i Oslo og vant det svenske mesterskapet i 1946 er meget spesiell. Resultatene hans i 1946 og 1947 var oppsiktsvekkende, det samme var resultatene til utøvere som lånte sleggen hans. Mistenksomheten gjorde at det svenske idrettsforbundet, under et stevne på Slottskogvallen i Gøtebor,g kontrollveide slegga hans. Da fant de ut at han ved innveiing hadde en slegge som var 450 gram tyngre enn den han benyttet i konkurransen. Han fikk sin straff og byttet navnet til Umedalen. Da Enquist møtte sin barndomshelt et par år før Umedalen døde og Sekundanten kom ut fikk Enquist tilbake de gode barndomsminnene. Enquist betraktet ham fortsatt som en ungdomsvenn.

Terror i München. Dette er ikke Enquists eneste bok om idrett. Året etter Sekundanten ga han ut Katedralen i München som er en samling av 28 fortellinger med utgangspunkt i OL i München, og med terrorangrepet på den israelske troppen som bindemiddel. I hovedsak er dette omarbeidede tekster som Enquist skrev for Expressen i forbindelse med OL. Denne boka minner om Ryszard Kapucinskis bok Fotballkrigen – også den en reportasjebok om blant annet idrett (fotball). Selv om Sekundanten er en roman er den dokumentarisk, og selv om boken om OL i München er dokumentarisk er det mange skjønnlitterære trekk ved boken. Derfor er det vanskelig å plassere Enquists bøker i én bestemt sjanger.

Norsk ekvivalent. Beskrivelsene av arbeiderbevegelsen i Sverige på 30-tallet og kampen mellom borgerskapet og arbeideridrettslagene minner for eksempel om beskrivelsene om de samme temaene i Kjartan Fløgstads bok Grense Jakobselv. Kanskje det er på tide at Fløgstad kommer ut av skapet og gir oss en ekte idrettsroman?

DDR-juks. Boken er ikke bare dokumentarisk, temaene i boka er fortsatt aktuell. Sekundanten er skrevet i Berlin og den har med flere passasjer om idrettspolitikken i DDR. Ettersom vi vet at DDR ble verdensmestere i dopingjuks fikk boken ny aktualitet da DDR-jukset ble avslørt. Hva forteller den oss om dagens idrettsjuks?

Sverige foran Norge. Maken til bok finnes ikke i Norge og det er bare å håpe på at forfattere som Dag Solstad eller Kjartan Fløgstad setter seg ned og skriver den store idrettsromanen. Men det skal mye til for å vippe Per Olov Enquist bort fra andreplassen på lista over de beste idrettsromanene!

Tilleggstid etter murens fall

Grense Jakobselv. Jeg er akkurat ferdig med Kjartan Fløgstads Grense Jakobselv. Det er en meget god bok på mange måter. Boken beskriver blant annet hvordan byråkrater og høytstående embetsmenn i Nazi-Tyskland unngår straff etter andre verdenskrig og hvordan de gjenopptar sitt virke i det tyske statsapparatet. Motreaksjonen kom på 1960- og 70-tallet med Baader-Meinhof-gruppen og Røde Armé-fraksjonen som protesterte mot fortidens unnlatelsessynder. 20 år etter murens fall ser vi at noe av historien gjentar seg.

Helmuts protest. I helgeutgaven av Financial Times i forrige uke skriver Simon Kuper om sitt møte med Helmut Klopfleisch som i 1961 ble geografisk avkjært fra sitt favoritt lag Hertha Berlin SC da Berlin-muren ble reist. Han havnet i Øst-Berlin og klubben hans i Vest-Berlin. Han ble forfulgt og arrestert av STASI fordi han fortsatte å holde med fotballag fra Vesten. Ikke bare fortsatte han å støtte Hertha Berlin, men han reiste også rundt i hele Øst-Europa for å se og støtte vestlige lag. STASI fulgte ham overalt, det viser mappene hans. Mange sider ble skrevet da han for eksempel reiste til Bulgaria for å heie på Vest-Tyskland.

Hertha i faresonen. Hertha Berlin har hatt en dårlig sesong i år og ligger i nedrykksonen. Herthas dårlige prestasjoner gjenspeiler på mange måter problemene som Berlin har, 20 år etter murens fall. Både Øst- og Vest-Berlin var sterkt subsidiert av sine nasjonale regjeringer under den kalde krigen og dette fikk de smake baksiden av da muren falt. Berlin by sliter med store økonomiske problemer og arbeidsledigheten er høyere i Berlin enn landsgjennomsnittet. Dette skaper uro blant fotballsupportere og blant vanlige folk.

Dårlig timing. Bare måneder før muren falt dro Klopfleisch til Vesten. Da muren endelig falt fikk han vite at sommerhuset hans var konfiskert av en STASI-agent. Han kjemper ennå for å få tilbake feriestedet sitt fra en som aldri er straffet for sine misgjerninger i DDR-tiden. Den iherdige fotballspilleren er i ferd med å miste troen på demokratiet, troen som holdt han oppe i kommunisttiden. Dette ligner svært mye på det vi så etter andre verdenskrig. Spørsmålet er når, og om, vi får se en voldelig motreaksjon mot dette.

Voldelige reaksjoner. Hertha Berlin kan miste fotballhegemoniet i Berlin. I dag møter de konkurranse fra Berlin Union, en liten klubb fra Øst-Berlin, som gjør det veldig godt i 2. divisjon og kan rykke opp i Bundesliga hvis de fortsetter sine gode prestasjoner. I fjerde divisjon finner vi Berlin Dynamo, laget som i DDR-tiden var knyttet til STASI, men som i dag er kjent for å ha tilhengere på den ytre brune fløyen i tysk politikk. Kanskje det er i Dynamo at voldelige motreaksjoner starter?

Grense Spree. Fløgstad bok har noen virkelige gode passasjer om idrettsbevegelsen under andre verdenskrig. Kanskje skriver Fløgstad om Grense Spree om noen år, med Klopfleisch i en av hovedrollene? For Klopfleisch er årene etter murens fall for tilleggstid å regne. Han venter på at dommeren skal blåse av kampen, til hans fordel…