Spill på individuelle lagidretter

Individuelle lagidretter. Individuelle idretter blir i stadig større grad også lagidretter. Det betyr i realiteten mer taktikkeri i individuelle idretter og at individuelle utøvere stadig oftere ofrer seg for at én bestemt utøver skal vinne til slutt. I en tid da det er stort fokus på fair play og kampfiksing kan det være problematisk at det ikke er klar skiller mellom individuell tvekamp og lagidretter. Hovedårsaken er at Norsk Tipping og andre spillselskaper tilbyr spill med dueller i disse konkurransene.

Raseri og hyllest. Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen ble forbanna fordi Edvald Boasson Hagen ikke ble nominert til kategorien årets lagspiller til årets Idrettsgalla, blant annet fordi han hjalp Bradley Wiggins til Tour de France-seier. Og Dagbladets Esten O. Sæter hyller svenskenes samkjørte taktikk mot Petter Northug jr., og Ingvild Flugstad Østberg for å slippe Kristin Størmer Steira foran seg på oppløpet på sprintdistansene i Tour de Ski. At individuelle lagidretter er i ferd med å bli lagidretter er på mange måter fint. Man ofrer seg for laget. Men at man ikke gjør alt for å vinne fordi man vil fremheve en lagkamerat kan være problematisk. Ikke fordi man ofrer seg, men fordi det utfordrer oppfatningen av fair play og fordi det kan oppfattes som manipulering av sluttresultater på spill som spillselskapene tilbyr. Det er lettere å jukse i individuelle idretter enn i lag idretter og det er enda lettere å manipulere resultatet når individuelle idretter utøves som lagidretter.

Fair play. Under sommer-OL hadde vi flere hendelser som utfordret vår oppfatning av Fair Play. Utkastelsen av 8 badmintonspillere fordi de forsøkte å tape med vilje er det fremste eksemplet. I regjeringens handlingsplan mot kampfiksing har man ikke definert taktikkeri som kampfiksing. Men så enkelt er det ikke. For selv om taktikkeri er en del av idrettens vesen vil spillere som tipper på dueller i for eksempel langrenn og hopp (og sykkel for den slags skyld) ofres i et slikt spill. Da blir det ufint spill og troverdigheten til spilltilbyderen kan synke. Det er flere måter å løse dette problemet på.

Farene ved duellspill. En løsning er å slutte med dueller i konkurranser der individuelle idretter utøves som lagidretter, for eksempel Tour de Ski og Hoppuka, og behandle konkurransene som landskamper. En annen kan være å slutte med ”duellspill” mellom utøvere fra samme nasjon. Og en tredje løsning kan være å passe på at alle utøvere gjør alt de kan for å vinne, slik mange tok til orde for under årets sommer-OL.

Norsk Tipping og Skiforbundet. Før jul i fjor inngikk Norsk Tipping en sponsoravtale med Skiforbundet. Det vil være uheldig om Anders Bardal trekker seg i en duell med Anders Jacobsen for å sikre Jacobsen finaleplass og kanskje seieren i Hoppuka eller at Kristin Størmer Steira girer ned på langdistansen i Tour de Ski for å sikre Therese Johaug bonussekunder, særlig hvis spillere på Norsk Tipping har tippet at Bardal og Steira skal vinne. Og hva om de selv hadde tippet på at de selv skulle tape? Og Fair Play? Det vil Norsk Tipping tape på, det vil spillerne tape på og det kan Skiforbundet tape på. Mottoet bør uansett være: Måtte den beste vinne!

Internettspill og Fair Play

Enerettsmodell og Fair Play. Bjarte Baasland forteller i disse dager om hvordan han greide å spille bort over 60 millioner kroner på nettspill. Dette er en personlig tragedie for ham og hele hans familie. Men det er også noe mer. Det dreier seg om spillmonopol og fordeler og ulemper ved at vi i Norge har en enerettsmodell for spill. Debatten om internettspill har til nå kun dreid seg om enerettsmodellen og spillegalskap (ludomani). Jeg mener at dette også dreier seg om idrettens Fair Play.

Internettspill til himmels. Internettspill er i rask vekst – en av få vekstbransjer i Europa i disse finanskrisetider. Og med vekst fører det med seg makt. I følge Global Betting and Gaming Consultants (GBGC) vil internettspillselskaper øke omsetningen med 25% i året de tre neste årene. Ingen annen bransje i Europa kan vise til samme vekstpotensial.

Økt eksponering. Vi blir hele tiden eksponert for den økte markedsposisjonen til forskjellige spillselskaper. BetClick sponser 11 av 16 portugisiske fotballklubber denne sesongen. De engelske lagene Wigan Athletics og Bolton Wanderers har inngått draktsponsoravtale med 188Bet.com, Bwin er draktsponsor til blant annet AC Milan og Real Madrid og BetClic sponser Lyon. Men dette strekker seg også utenfor fotballen. Barry Hearn, eieren av den engelske klubben Leyton Orient, er også medeier i selskapet Matchroom Sport Ltd som har tv-rettighetene til for eksempel dart, biljard, boksing og bowling og samtidig tilbyr onlinespill for disse idrettene. Hjemmebanen til Leyton Orient heter Matchroom Stadium og draktsponsoren til laget er PartyCasino.com. Spørsmålet er om denne veksten og alle disse krysskoblingene er et gode for idretten.

Grasrotandelen bare blåbær. For noen uker siden kunne vi se VM-kvalifiseringskampen mellom Ukraina og England kun på nettsidene til Bet365. Dette var første gang engelskmennene ikke fikk se landskamp på tv, og sikkert ikke siste gang. Det østerrikske selskapet Bwin ser ut til å være det mest fremgangsrike selskapet siden de både har Real Madrid og AC Milan under sine vinger og samtidig har et godt grep om det spanske og italienske markedet. Avtalen med Real Madrid er alene verdt 45 millioner Euro over tre år. Norsk Tippings grasrotandel blir blåbær sammenlignet med dette.

Kampen om spillmonopolet. Det foregår en hard kamp om spillmonopol og enerettsmodeller i Europa. Norge kjemper sammen med for eksempel Finland for å få aksept for sine enerettsmodeller i EU og portugisiske myndigheter har fått aksept i EU for å regulere spill. Disse kreftene møter motstand fra for eksempel Malta og Storbritannia som ønsker fri markedskonkurranse på spill. Grunnen er enkel – mange av de største aktørene opererer fra disse landene (Gibraltar er britenes spillhovedstad).

Nasjonal lovgivning nok? Mye tyder på at sterk nasjonal lovgivning ikke er nok, siden ikke alle stater har den samme lovgivning. Det så vi et tydelig eksempel på like før Norsk Tipping innførte Grasrotandelen tidligere i år. I reklamepausene under Champions League-kampene på TV3 ble vi bombardert med reklame for mange av de største nettspillselskapene. Dette fordi TV3 sender fra London og dermed ikke er underlagt norsk reklamelov eller spillpolitikk.

Fair Play. Hva har dette med Fair Play å gjøre? Mye! Det er problematisk når spillselskapene er så sterkt involvert i spillet de tjener store penger på og at de involveres i hele ”næringskjeden” – idretten, spill og tv-rettigheter. Det gir spillselskapene stor makt, ikke bare over spillere, men også idretten. I verste fall går dette ut over idretten. Går du inn på nettsidene til de forskjellige spillselskapene ser du at det ikke bare mulig å vedde på resultat og første målskårer, men også på løpende resultater, for eksempel om et lag skårer de siste 5-10 minuttene. Leder et lag 5-0 har ikke 5-1 så veldig mye å si for lagene på banen, men det kan ha stor betydning for dem som spiller på kampen. Det kan derfor være lett å slippe inn et mål for et lag for å tilfredsstille de som styrer denne næringskjeden. Dette er et fenomen vi kjenner fra USA der man for eksempel kan tippe på om et basketballag vinner med mer eller mindre enn 10 poeng og at basketballspillere har sørget for å skåre et ”riktig” antall poeng og ikke så mange som de klarer. Dette har vi også sett tilfeller av i Europa. Dette er ikke fair play, verken på banen, for utøveren eller for nettspillerne. Og hva om dommerne får et spillselskap som sponsor? Dette dreier seg ikke om fri konkurranse eller retten til å spille hvor man vil, men også om grunnstammen til all idrett – nemlig Fair Play!

PSI. For å oppdatere deg på siste nytt om bettingselskaper og sponsoravtaler anbefaler jeg å lese deg å lese http://www.sportbusiness.com/.

PSII. Denne artikkelen sto på trykk som debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 16. november 2009.

Birkebeinerrittet og fair play

Fair play i Aftenposten. Aftenposten hadde torsdag 27. august en god artikkel om fair play i idretten og tok utgangspunkt i Birkebeinerrittet. I artikkelen kommenterte rektor ved Idrettshøgskolen Sigmund Loland og representanter fra Birkebeinerrittet utøveres etikk og moral. Det ble blant annet satt fokus sykkelrytteres tilbøyelighet, eller manglende tilbøyelighet, til å hjelpe konkurrenter i trøbbel. Den muligens største fair play-utfordringen ble imidlertid ikke drøftet i artikkelen – doping.

Nye konkurranseformer. Birkebeinerrittet representerer en voksende konkurranseform i Norge ved at arrangementet har deltakere både innenfor og utenfor idrettsorganisasjonen og er ”eid” av et aksjeselskap. I rittet deltar det utøvere som ikke er tilknyttet verken idrettslag eller bedriftsidrettslag, men kjører for seg selv, for sponsorer eller for egne bedrifter. Det betyr at disse deltakerne ikke trenger å innordne seg Idrettsforbundets dopingbestemmelser – som innebærer mulige dopingtester. Det innebærer en klar forskjellsbehandling og er ikke fair play. De som konkurrerer for idrettelag med tilknytning til Idrettsforbundet kan bli dopingtestet, men ikke de som ikke er medlem i en av Idrettsforbundets klubber. Det er dobbelt problematisk – Birkebeinerrittet og tilsvarende arrangementer kan bli passive i kampen mot doping og det kan føre til at ikke-organiserte dopere slår reine idrettslagsryttere uten at doperne blir tatt.

Løsningen. Hva skal man gjøre med dette? En løsning er at arrangementer som ikke er innordnet Idrettsforbundets regler tar samfunnsansvar og innordner seg Idrettsforbundets dopingregler. Det kan for eksempel skje ved at alle utøvere må skrive under på at de kan testes, for å få lov til å delta. En annen er å stimulere utøvere til å melde seg inn i idrettslag. Det vil både bidra større aktivitet i idrettslag, sosialt engasjement og til at flere får et sterkere forhold til antidopingarbeidet.

Måtte den ærligste rytteren vinne på lørdag!