Analogi. Det som skjer i Egypt i disse dager får meg til å tenke på det som skjedde i Romania i november og desember 1989. Det blir spennende å se om Hosni
Mubarak lider samme skjebne som Nicolai Ceausescu – at han blir kastet som statsleder og drept? Likhetene er der, men det er én viktig forskjell
.Danmark starter revolusjonen! Det er vanskelig å datostemple politiske omveltninger. Smaltenkt som jeg er mener jeg at den rumenske revolusjonen startet 15. november 1989 da Romania slo Danmark 3-1 i VM-kvalifiseringen til Italia-VM, og dermed kvalifiserte seg til VM på bekostning av Danmark. I Romania var politiske opptog ikke tillatt, men dét var feiring av viktige sportsbegivenheter. Feiringen av Romanias overraskende og etterlengtede kvalifisering (20 år siden sist) førte mange ut på gatene og der ble de helt til 22. desember da Ceausescu holdt sin fatale tale etter hjemkomsten fra Iran. Han ble styrtet og drept 25. desember 1989. Selvfølgelig var fotballkampen bare en utløsende faktor, men likevel en viktig begivenhet.
Ultras-modellen. Flere av rapportene fra Egypt sier at egyptiske fotballsupportere eller fotballpøbler står sentralt i opprøret mot Mubarak og hans regime. Det er særlig tilhengerne til Al Ahly som blir fremhevet i denne sammenheng. De er kjent for sitt voldsomme engasjement – i bokstavlig forstand – og har organisert seg etter modell fra de italienske Ultras-gruppene. Selv sier de at de ikke er politisk motivert. Det er en sannhet med modifikasjoner. Historien viser at hele klubbens opprinnelse er politisk motivert og ikke bare supporterne, men også klubben har et politisk engasjement.
Kamp mot kolonivelde. I over 100 år har Al Ahly vært en kanal for politisk protest i Egypt. Klubben ble etablert i 1907 som et ledd i kampen mot det britiske kolonistyret. Oversatt betyr Al Ahly ”det nasjonale” og det nasjonale var i opposisjon til koloniveldet. Al Ahly har helt siden starten vært klubben i Egypt med flest politisk engasjerte supportere. Klubben har også tillatt sine spillere å markere politiske saker på banen. I 2008 tillot for eksempel Al Ahly at stjernspilleren Mohamed Aboutrika (”den smilende snikmorderen”) fikk spille med t-skjorten der det sto ”sympatisér med Gaza”.
Mer Øst-Europa. Det er ikke bare analogien til Ceasescus fall som gjør at man kan sammenligne det som skjedde i Øst-Europa på 1980-tallet med det som skjer i Egypt (og i resten av Midt-Østen) i dag. Fotball spilte og spiller fortsatt en viktig rolle i det politiske Øst-Europa. Her er noen eksempler:
Jugoslavia. I februar 2008 sto serbiske fotballpøbler sentralt da den amerikanske ambassaden i Beograd ble satt i brann. De voldelige opptøyene oppsto etter at Kosovo erklærte sin uavhengighet 17. februar og flere vestlige land anerkjente uavhengigheten. Fotballpøbler har hatt en sentral plass i det politiske landskapet i Serbia både før og etter at det kommunistiske Jugoslavia gikk i oppløsning i 1991. Før Jugoslavia ble offer for borgerkrig og gikk i oppløsning var det sterk rivalisering mellom Partizan Beograd og Røde Stjerne Beograd. Partizan var hærens lag og Røde Stjerne var politiets lag. De nasjonalistiske kreftene i Serbia støttet Røde Stjerne siden hæren og Partizan ble sett på som representanter for det kommunistiske regimet, og det kommunistiske regimet sto i veien for serbisk storhet og herredømme.
Arkan. På slutten av 1980-tallet allierte Slobodan Milosevic seg med nasjonalistene i og rundt Røde Stjerne både for å sikre seg at de ikke skulle motarbeide ham, men også fordi han ville bruke dem i kampen for et fritt Serbia. Slagordet deres var ”Serbia, ikke Jugoslavia”. En av de mest markante skikkelsene i fotballmiljøet var Arkan (Zeljko Raznatovic). Serberen med det tyrkiske kallenavnet(!) greide å forene forskjellige Røde Stjerne-fraksjoner og fikk dem til å kjempe sammen mot Serbias fiender. Han strømlinjeformet supporterorganisasjonen, disiplinerte medlemmene og ga dem en politisk misjon. Røde Stjerne-supporterne skulle etter hvert gå under navnet Heltene (Delije – også et tyrkisk navn), mens den paramilitære hæren som Arkan bygde opp av de mest innbitte krigerne i dette miljøet gikk under navnet Tigrene. Mellom 1991 og 1995 sto Tigrene for de mest brutale overgrepene i krigen som herjet Jugoslavia. Tigrene har mer enn 2000 liv på samvittigheten.
Obilic. For sin innsats i krigen ble Arkan en folkehelt i Serbia. Men han ble også rik. Og pengene ønsket han å bruke på sin egen fotballklubb. Etter å ha fått avslag på å kjøpe Røde Stjerne tok han i 1994 over Kosovo-klubben FC Pristina og rensket den for albanere. Men han hadde større ambisjoner og i 1996 kjøpte han Beograd-klubben Obilic som da lå i Jugoslavias lavere divisjoner. En av grunnene til kjøpet av Obilic var åpenbart navnet på klubben. Prins Obilic kjempet i Kosovo i 1389 da Serbia tapte for tyrkerne. I dette slaget greide Obilic å drepe sultan Murad – en liten seier i det tapte slaget om Kosovo. Arkan identifiserte seg med Obilic og knyttet sine Tigre til klubben. Han byttet til gule drakter og gjorde tigeren til symbol for klubben. Etter Arkans maktovertagelse gjorde klubben det raskt veldig bra. To strategier førte til denne suksessen. Han kjøpte inn de beste tilgjengelige spillerne og truet motstandere og dommere med bråk hvis de gjorde motstand mot laget hans. Den siste strategien virket ikke mot dommere og motstandere da Obilic i 1998/99 forsøkte å kvalifisere seg til gruppespillet i Champions League. Mye taler for at det er Røde Stjerne- og Obilic-pøbler som sto bak angrepet på den amerikanske ambassaden.
Ungarn. Vi ser også kobling mellom fotball og politiske bevegelser i andre deler av Europa. Da Ungarn i 2006 markerte 50-årsdagen for opprøret i 1956 ble opptøyer organisert av fotballpøbler knyttet til ultranasjonalistiske partier. Da den ungarske statsministeren Ferenc Gyurcsany i et hemmelig opptak innrømmet å ha løyet i valgkampen ble det straks uroligheter i flere byer i Ungarn. Fotballbråkmakere fra den ungarske klubben Ferencvaros sto i spissen for opptøyene og fikk støtte fra høyreekstreme og anti-semitiske Det ungarske liv- og rettferdighetspartiet og Bevegelsen for et bedre Ungarn.
Russland. I Russland har ungdomsorganisasjonen Nashi blitt knyttet til forskjellige fotballpøbler i forskjellige fotballklubber, blant annet Spartak Moskvas Gladiator fanklubb. Nashi som har sitt hovedsete i St. Petersburg og som er en sterk støttespiller til Vladimir Putin har blant annet brukt fotballsupportere som livvakter og som oppviglere i forbindelse med fredelige gatedemonstrasjoner. Et av formålene har vært å sørge for at det IKKE blir en Oransje-revolusjon i Russland slik vi så i Ukraina i 2004/2005. Ultranasjonalisten Vladimir Sjirinovskij har også benyttet fotballpøbler fra Dynamo Moskva. Mange av disse elementene var sterkt involvert i opptøyene som herjet Russland i fjor høst etter at en fotballtilhenger fra Kaukasus ble drept. Dette har også skat stor bekymring for Russlands fotball-VM i 2018.
Fotball som trussel i araberstater. I arabiske land er islam og fotball to kanaler som fattige kan bruke for å vise sine følelser og det kan derfor være farlig når sinne mot et autoritært regimer kanaliseres gjennom disse kanalene. Dette har myndighetene i forskjellige arabiske land fått med seg. Både i Algerie og i Libya har myndighetene avlyst alle fotballkamper for at fotballen ikke skal bidra til opptøyer. Og februarkampen mellom Egypt og USA er avlyst på grunn av urolighetene i Egypt.
Missing link? I januar i fjor vant Egypt Afrikamesterskapet for 7. gang. Det kan være til Mubaraks fordel at opptøyene ikke startet i gledesrusen over å ha vunnet en fotballkamp. Da kunne det blitt langt mer voldelig og sjansen for at Mubarak ville feilberegnet situasjonen hadde vært større. Mubarak kan også håpe på at den italienske Ultras-modellen ikke er farlig som Arkans Serbia-modell? Det er på disse viktige punktene at Ceasescus skjebne kanskje skiller seg fra Mubaraks?
Feilslutning. Forrige uke var det en del skriverier i norske aviser om en rettsavgjørelse i EU-domstolen, der det blir slått fast at Storbritannia kan sende EM- og VM-fotball på åpne, betalingsfrie kanaler. Saken ble brakt inn for EU-domstolen av FIFA og UEFA som protesterte på at britiske myndigheter har listet opp disse mesterskapene som så viktige for nasjonen at de bør vises gratis. Den samme domstolen avviste også klager på at Belgia viste VM-kampene gratis i fjor sommer. Reaksjonene i Norge var entydige: dette betyr at vi i framtiden kan se gratis VM- og EM- fotball i Norge. Men så enkelt er det ikke!
