EM er spesielt. Det er stor forskjell på vanlige seriekamper i Polen og Ukraina og EM-kamper med landslag som kommer fra hele Europa. Stadiums of Hate gjør et poeng ut av at politi eller sikkerhetsvakter ikke bryter inn når tribunevold oppstår. Det er neppe de samme fotballsupporterne (hvis man kan kalle dem det?) som går på hjemmekampene til Legia Warszawa eller Metalist Kharkiv som vil være til stede når Hellas møter Polen i Warszawa eller når Nederland møter Danmark i Kharkiv. Til EM utkommanderer Polen over 10.000 og Ukraina over 20.000 politifolk til å passe på gater og arenaer i vertsbyene i tillegg til 5.5000 vakter i og rundt fotballstadionene, på flyplasser og hoteller. Sjansen for stadionvold er mindre under EM enn i vanlige seriekamper i de åtte vertsbyene. (Selv om dette er en stor mobilisering av politistyrker er den lavere enn ved forrige fotball-EM. Da disponerte Østerrike 27.000 politistyrker, mens Sveits hadde 15.000. I tillegg stilte Østerrike med 2000 spesialtrente soldater, mens den sveitsiske hæren hadde mobilisert 10 000 soldater og ytterligere 5000 til disposisjon.)
Flest uten billett. De fleste som ser fotball i Polen og Ukraina under EM gjør det ikke inne
på EM-arenaene. Bare til Polen er det ventet over en million tilreisende på
grunn av EM, litt mindre til Ukraina. De fleste av disse har ikke EM-billetter,
men vil se kampene sammen med lokalbefolkningen i såkalte ”supportersoner” både
i EM-byene og i andre byer. Det er disse supporterne som byr på det største
sikkerhetsproblemet for den allmenne sikkerheten og trivselen. Det er lavere
sikkerhetsnivå rundt slike forsamlinger enn ved EM-stadionene og vil derfor
også være et lettere mål for eventuelle bråkmakere som ønsker å bruke EM som en
arena for å lage bråk og.
3-D-strategi. I samarbeid med tidligere arrangører og
politimyndigheter fra andre land har vertslandene fått anbefalt en såkalt 3D-strategi.
Strategien ble tatt i bruk under fotball-VM i Tyskland i 2006 og blitt
videreutviklet i hvert mesterskap etter det. De tre d-ene står for dialog, de-eskalering og drastiske
tiltak. Dialogen skal foregå mellom politi og mulige bråkmakere, mens
drastiske tiltak betyr innsats av politi og militært personell hvis politiet
ikke har fått bukt med bråk som allerede er i gang.
Firefiltersystem.
I tillegg er det vanlig at man legger mye ressurser i preventive tiltak utenfor
kampbyene og bruk av et såkalt ”firefilterssystem” som skal identifisere og
fjerne urokråker. Denne tilnærmingen krever internasjonalt samarbeid.
Filtersystemet fungerer ved at man først forsøker å hindre at potensielle
bråkmakere får tak i kampbilletter. Deretter innfører man reiseforbud for
kjente slåsskjemper eller moduskandidater. For det tredje styrker man
grensekontrollen. Og for det fjerde benytter man seg av politimenn og
”spottere” fra deltakerlandene for å gjenkjenne og plukke ut bråkmakere i og
rundt kamparenaene.
Schengen og NATO mot terrorisme. Til tross for mye støy rundt vertslandene
(særlig Ukraina) har det vært lite oppmerksomhet rundt selve
sikkerhetsopplegget rundt mesterskapet. En grunn kan være at de fleste
anser de to vertsnasjonene som lavrisikoland for terrorisme. En annen grunn kan
være at London-OL med sine massive øvelser og sikkerhetsoppbud tar all oppmerksomheten
fra sikkerhetsforberedelsene til fotball-EM. Det er i kampen mot terrorisme at
de største og mest spektakulære forberedelsene er gjort. Som ved forrige EM er én
vertsnasjon med i Schengen-samarbeidet og én er utenfor. Det har i
utgangspunktet gjort samarbeidet mellom Ukraina og Polen utfordrende. Samtidig
har Polen opphevet Schengen-ordningen og innført grensekontroll til alle sine
naboland for å ha bedre kontroll på hvem som ankommer EM-landet. Polen er et NATO-land,
mens Ukraina er utenfor. Polen kan derfor naturlig trekke på NATO-ekspertise i
kampen mot terrorisme, mens Ukraina står i skvis mellom NATO og Russland.
Tilsynelatende uten sterk protester har Russland godtatt at Ukraina har inngått
et formelt samarbeid med NATO for å hindre terrorisme under EM (kanskje
Russland ser for seg et tilsvarende samarbeid i forbindelse med fotball-VM i
2018?). Bare i fjor trente NATO og ukrainske sikkerhetsstyrker sammen 33 ganger
på å sikre vanlig infrastruktur, stadionanlegg, flyplasser og hoteller. Også i
år har det vært øvelser i samarbeid mellom NATO og Ukraina og fokuset har vært
å forhindre bakteriologiske, radiologiske og kjemiske terrorangrep. Dette innebefatter
også flystøtte. I tillegg til langvarig kritikk for dårlig
sikkerhetsplanlegging ble Ukraina rammet av terrorbomber i byen Dnepropetrovsk
i april i år. Nesten 30 ble skadet. Selv om man har arrestert personer anklaget
for bombeangrepene har denne hendelsen satt sikkerhetsberedskapen ennå mer i
høysete. Også hos Interpol.
Multiscenarioer. Som ved andre mesterskap utarbeider sikkerhetsmyndighetene verst tenkelige scenarioer for hva som kan skje. De siste årene har man øvd på multiscenarioer, det vil si at man forbereder seg på at flere ting kan skje samtidig – både ulykker og villete handlinger. Det mest kjente eksemplet på et terrorplott der man planla å slå til flere steder samtidig finner vi i forbindelse med fotball-VM i Frankrike i 1998. Da fant fransk sikkerhetspoliti planene til den algeriske terrorgruppen GIA. De fortalte at GIA skulle slå til mot den amerikanske ambassaden i Paris, en kjernekraftstasjon, hotellet til det amerikanske landslaget og det engelske laget under en av deres kamper – samtidig! (Denne historien er godt dokumentert Adam Robinsons bok Terror on the Pitch (2002).)
Russland mot Polen. For Polens del kommer den første testen på om sikkerhetsoppbudet er godt nok i forbindelse med oppbyggingen til Polens kamp mot Russland 12. juni. Det russiske laget bor på Le Meredien Bristol som ligger rett ved den polske presidentresidensen. Den 10. juni er det planlagt en minnedemonstrasjon foran residensen til ære for president Lech Kaczynski som døde i en flystyrt nær den russiske byen Smolensk i fjor. Polske myndigheter har bedt det russiske laget finne seg et annet hotell fordi de frykter at demonstrasjonen vil få en anti-russisk karakter. Russerne har nektet å flytte på seg.
Have fun, Feel safe?
Det er et langt spenn fra rasistiske ytringer til kjernefysisk terrorisme. Men
polske og ukrainske myndigheter må forberede seg på alle mulige
sikkerhetstrusler. Og midt i alt dette må de leve opp til mottoet ”Have
Fun, Feel Safe”…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar