FIFA-skandalen: varslerne lever farlig

Desperat brev. Jeg har fått tilgang til Phaedra Almajids brev til FIFA-gransker Michael Garcia. Hun er en av de to varslerne som ble hengt ut i Hans-Joachim Eckert sammendrag av granskningsrapporten i forrige uke. Dette er sterk lesning, men det er også et viktig dokument som jeg håper fører til hele Garcia-rapporten blir offentliggjort.

Eksklusivt intervju. I helgens Sunday Times ga Phaedra Almajids og Bonita Mersiades (tidligere ansatt i Australias søkerkomité) eksklusive intervjuer til om hva de har vært igjennom siden de sa opp jobbene sine i søkerkomiteene og etter at de utleverte seg til Garcia og hans granskningsgruppe. I brevet jeg har fått tilgang til skriver Almajids at hun føler seg forrådt av FIFA og at avsløringen av henne som varsler har satt livet hennes i fare. Så mye for åpenhet i FIFA. 

Truet til taushet. Almajid var internasjonal pressesjef i Qatar 2022s søkerkomité og gikk av i 2010 fordi hun mente søkerkomiteen drev med ufine metoder og brukte for mye penger på søknaden. Dette likte Qatar 2022 dårlig. Etter press fra søkerkomiteen skrev hun i 2011 under på en taushetserklæring om hva hun hadde vært med på hos Qatar 2022. Den enslige moren og hennes barn ville bli utsatt for fare hvis hun ikke skrev under på en slik erklæring, hevder hun.

Taushet er gull. FIFA-skandalen blir bare større og større og det beste som kan skje nå er at hele granskningsrapporten blir offentliggjort. Dette brevet er et desperat forsøk fra en ensom svale på å redde sitt eget rykte og kanskje liv. Denne saken viser også at taushet er mer verdsatt i FIFA enn åpenhet og fair play. Jeg er sikker på at det er større fisker som kan tas i dette farvannet enn en enslig mor med to barn. Nå er det på tide å få dem på kroken.

FIFA-rapporten: The Usual Suspects

Absurdteater. Gårsdagens presentasjon av FIFAs sammendrag av Garcia-rapporten – resultatet av et fireårig arbeid for å avdekke om det foregikk uregelmessigheter da Russland og Qatar fikk fotball-VM i henholdsvis 2018 og 2022 – bar etter hvert preg av absurdteater. Og dette er bare første akt.

Intern konflikt. Den amerikanske advokaten Michael Garcia – som har ledet og gitt navn til rapporten – leder påtaledelen i FIFAs etikkomité. Det var Hans-Joachim Eckhart – leder for den dømmende delen av etikkomiteen – som presenterte sammendraget av Garcia-rapporten (NFF-president Yngve Hallén har plass i den dømmende delen i dette systemet, men han har ikke arbeidet med denne rapporten ). Da Echart frikjente Qatar for korrupsjon og blant annet latterliggjorde de to eneste varslerne som er avhørt i rapporten (etter det jeg har hørt er begge kvinner), sprakk det for Garcia. Han vil juridisk etterprøve fremstillingen Eckhart ga. Beckett kunne ikke gjort det bedre.

Ønsket om intern ro. PR-faglig var Eckharts fremstilling en katastrofe. Den ga inntrykk av at bukken fortsatt passer havresekken i FIFA og at kødder du med FIFA får du kødd igjen. På den andre siden tror jeg gårsdagens seanse betrygger mange som fryktet store avsløringer fra Garcia-rapporten i full offentlighet. Gjennom støyen fra alle hylekorene gir sammendraget til Eckhart inntrykk av at det fantes uregelmessigheter hos alle søkerland, men at det ikke lot seg bevise eller at uregelmessighetene var for små til at det blir utpekt syndebukker i denne omgang (4 FIFA-medlemmer har allerede fått smake pisken). Denne fremstillingen kan paradoksalt nok skape ro i rekkene en liten stund til, rekkene til Sepp Blatter. Det er presidentvalg neste år.

Allerede kjent. Jeg tror det mest kompromitterende i Garcia-rapporten er fremstillingen av enkeltpersoner og deres vurderinger i forkant av valgene av VM-vert i 2018 og 2022. Det jeg mistenker har skjedd og som kan være en av grunnene til at Garcia går til kraftig angrep på Eckhart er at tyskeren kun har presentert fakta som allerede er kjent og ikke avslører annet enn det de mest sentrale personene tåler blir avslørt.

Usual suspects. At korrupsjonen til Mohammed bin Hammam kun skulle dreie seg om hans ønske om å bli president i FIFA og ikke for å få VM til Qatar og at Russland har skrotet all viktig informasjon om valgene til VM er mer enn bekvemt for dem som ar anklaget for å ha bidratt til et utfall med ulovlige milder. Her er det noen som har noe å skjule. Det mest påfallende er allikevel at dem som får gjennomgå mest kan knyttes til kritikken av FIFA eller har vært Sepp Blatters verste fiender:

-       to varslere (knyttet til VM-søknadene til Australia og Qatar)

-       Lord Triesman (tidligere leder av engelsk FA og kritisk til FIFA i parlamentshøring i England)

-       Jack Warner (tidligere leder for det amerikanske fotballforbundet og kastet ut av FIFA på grunn av korrupsjon)

-       Bin-Hammam (prøvde å bli presidentkandidat mot Blatter og har vært kjernen i alle korrupsjonsanklagene mot Qatar)

Lært av doperne? Presentasjonen av Garcia-rapporten minner om alle pressekonferansene vi har hatt på doping de siste årene. De som sitter med mest informasjon forteller bare det som de fleste allerede vet og ikke mer enn de tror andre kommer til å finne ut. Fortsatt er mye usagt. Men som vi har sett i dopingsaker er det farlig for dem som prøver å skjule noe at sinte amerikanere jakter sannheten. De har en tendens til å finne det de leter etter. Det lover ikke bra for Sepp Blatter, FIFAs svar på Lance Armstrong?

Modellenes tyranni

Gale spørsmål? Forslaget til Hypercube Business Innovation og Norsk Toppfotball om endringer i norsk fotball er et forslag om hvordan man skal redusere antall lag i Tippeligaen, ikke en analyse av hva som er galt med norsk fotball og hva som bør gjøres. Over 200 personer er spurt i denne prosessen. Spørsmålet er om de riktige er spurt og om de riktige spørsmålene er stilt.

Modellenes tyranni. Som gammel statsviter er jeg vant til kritikk av modellenes tyranni. Historikerne mente vi var mer opptatt av å putte virkeligheten inn i skjemaer og modeller enn av virkeligheten. Med Hypercube og Norsk toppfotballs rapport om forslag til endringer i norsk fotball bør historikerne på banen igjen. I Hypercube-rapporten League Structure Optimization virker det som om at konklusjonen er skrevet først (færre lag i norsk toppfotball) og at man kun har konsentrert seg om hvordan en redusert liga skal se ut. Det blir det diskusjon av, men kommer man fram til en god løsning?

Størst er best. For meg ser denne rapporten ut som et forsøk på å styrke de beste klubbene i Norge slik at de har mulighet til å kvalifisere seg til Europacup-spill. De små klubbene i Norge har blitt et problem for toppfotballen. Med færre lag og mer konsentrering av spillere, talenter og penger i færre klubber vil Norge klatre på den internasjonale rankingen. På sikt vil det skape og sementere en toppfotball med få store lag. Det mener jeg i så fall går på bekostning av breddefotballen og fotballidentiteten i hele Norge.

Tilpasset medieavtalen. Rapporten syr også puter under armene på dem som har kjøpt tv-rettigheten til norsk fotball og dem som ønsker å by på dette produktet i framtiden. Jeg våger påstanden om at flere kamper på samme tidspunkt gjør mer for interessen for norsk fotball enn å sende mellomstore lag ned i en ny andredivisjonsstruktur. Men det blir det selvsagt mindre tv-penger av. Dette er mer en rapport om hvordan norsk toppfotball skal tilpasse seg neste medieavtale enn et helhjertet forsøk på å forbedre norsk fotball.

Omfordeling. Når man peker på antall lag og vurderer om sluttspill er bra eller dårlig greier man ikke  svare på hvorfor det er store forskjeller mellom topp og bunn i norsk fotball, noe rapporten peker på, men som trenere i norsk fotball mener er feil. Hadde man lansert modeller om omfordeling av penger, hvilken dag som passer best for fotball og analysert det norske folks holdninger til hva som skal til for å komme på kamp – i tillegg til å få fotballspillere til å trene mer – er jeg sikker på at man hadde kommet nærmere en løsning.

Eggens historie. Når Nils Arne Eggen raser over at han ikke er spurt i denne prosessen, skal vi lytte. Ikke nødvendigvis fordi han har de rette svarene, men fordi det kanskje viser at Norsk toppfotball var ute etter svar som de selv var enig i. Og kanskje fordi den gamle Rosenborgkjempen er historiker?