Robert Capa og fotball

Fotokunst har fått et oppsving de siste årene. I disse dager kan du f.eks. se Marcel Leliënhofs bilder av kjendiser som ønsker å sette søkelyset på kvinner i krig. De oppkonstruerte bildene til Mia Gundersens ektemann skal gjøre oss oppmerksom på kvinners lidelser i krig. Men, kommer virkeligheten nærmere ved å fremstille kjendiskvinner på denne måten? Speiler fotografiene virkeligheten?

I fjor kunne vi se to separate fotoutstillinger i Oslo med to helt forskjellige temaer, men med klare koblinger. Den ene utstillingen var Robert Capa: Images of War og den andre Weltsprache Fussball. Capas bilder omfattet den spanske borgerkrigen, andre verdenskrig i London og Paris og landgangen på Omaha Beach i Normandie på D-dagen. Og selv om Capa-utstillingen hadde tittelen Images of War, ble det også vist fram fredelige bilder fra Sovjetunionen, Kina og Israel. Fotballbildene var en samling av ”overskuddsbilder” fra Magnum-fotografer som har fanget opp fotballer, fotballspillere og fotballkamper i alle verdensdeler, og i krig og fred. Denne utstillingen var et PR-framstøt i forkant av fotball-VM i Tyskland.

Den ungarskfødte Robert Capa (født Ernest Andrei Friedmann) var en av fire grunnleggere av billedbyrået Magnum. Sammen med David Seymour, Henri Cartier-Bresson og George Rodger etablerte han byrået i 1947 (i takrestauranten på Museum of Modern Art i New York). Det pussige var at både Seymour og Cartier-Bresson var representert på utstillingen Weltsprache Fussball. Capa var ikke representert, selv om han også har tatt bilder av menn(esker) som leker med ball. Det finnes blant annet bilder fra en fotballkamp i Sovjetunionen som han tok sammen med John Steinbeck i 1947. Capa kan også vise til en mengde sportsbilder fra blant annet Tour de France, veddeløpsbanen og bokseringen.

Temaet fotball (eller sport) var ikke representert i Images of War. Hva om Capa-utstillingen hadde spedd på med noen bilder av mennesker i sportslig aktivitet? Både Images of War og Weltsprache Fussball henga seg til stereotyper. Capa-bildene viste krigens lidelser (med noen få unntak), og fotballbildene viste stort sett fotballens positive egenskaper (latter, glede og frustrasjon(!)). En forklaring på det første kan selvfølgelig være at Capa var mest interessert i krigens personlige offer og lidelser, og en forklaring på det andre kan være at fotballutstillingen var knyttet til fotball-VM. Allikevel gir flere av fotballbildene et sterkere inntrykk av det absurde og håpløse ved krig enn mange av Capa-bildene. Samtidig illustrerer fotballbildene at det faktisk er håp samme hvor håpløst det er. På en og samme tid nøytraliserer og forsterker mange av fotballbildene krigens lidelser. Bilder av fotballspillende barn og ungdom i Faizabad i Afghanistan i 2001, ved og på Berlinmuren i 1963, i krigsruinene i Mostar i Bosnia i 1994 og i en flyktningleir for rwandiske flyktninger i Benaco i Tanzania i 1995 gjør sterkt inntrykk. Flere av bildene i utstillingen Weltsprache Fussball kunne også hatt tittelen Images of War.

Viser bildene virkeligheten? Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Til en viss grad dokumenterer bildene i begge utstillingene forskjellige begivenheter og situasjoner. På den måten har de både en nyhetsverdi og dokumentasjonsverdi. Det merker vi best når vi tenker over de hendelser vi ikke har bilder av. Hvilke krigshistoriske dokumenter hadde det ikke vært om vi hadde hatt bilder fra fotballkampen mellom tyske og britiske tropper på vestfronten første juledag i 1914?

Men bildene kan også ses som isolerte kunstverk. På samme måte som George Orwells Homage to Catalonia, Ernest Hemingways For Whom the Bell Tolls og Jan Jakob Tønseths Hilmar Iversens ensomhet kan gi oss skremmende god innsikt i opplevelsene til dem som er med på borgerkrigens lidelser, kan snapshotet av den fallende spanske soldaten som mister rifla si og av Maradona i Messias-positur gi oss helt andre assosiasjoner enn det som faktisk skjer på bildet. Krig blir vakkert, og fotball blir alvor. Det er slike abstraksjoner som har fått forfatteren Milan Kundera til å beskrive krigens skjønnhet og Liverpool-legenden Bill Shankly til å si at fotball er viktigere enn en kamp på liv og død. Dette har også ført til anklager mot Robert Capa om at han iscenesatte bildet av den fallende spanske soldaten fordi virkeligheten ikke var virkelig nok. Uansett har bildet blitt symbolet på den spanske borgerkrigens brutale skjønnhet. Begge utstillingene viste på en fin måte at virkelighet kan bli til fiksjon og at fiksjon kan bli til virkelighet. Klikk, Klikk.