Sotsji bra for Tromsø?

I går ble den russiske byen Sotsji tildelt vinter-OL i 2014. Sotsji danket ut østerrikske Salzburg og sørkoreanske PyeongChang. Russlands president Vladimir Putin har lagt mye prestisje i å få lekene til Russland og stilte opp i Guatemala, der avstemingen foregikk, med visestatsminister og to statsråder for å legge tyngde bak den russiske søknaden.

Det er ikke bare håp om sportslig suksess som ligger bak denne søknaden. Et vinter-OL i Russland er også et politisk prosjekt der Russland kan promotere seg som vintersportsland og som et land i stor økonomisk vekst. Noen har også spekulert i om Putins engasjement i OL-prosjektet har vært et arbeidsmarkedstiltak for å sysselsette presidenten etter at han går av som president neste år.

I tillegg til Russlands bruk av OL som virkemiddel for å markedsføre Russland har valget av Sotsji også andre politiske sider. Historisk har vinter-OL ikke vært preget av politisk maktkamp slik sommer-OL har vært. Vinter-OL har for eksempel aldri vært utsatt for storstilte boikottaksjoner. Etter den kalde krigen har også boikott som virkemiddel blitt borte. De som ønsker å markere noe bruker lekene aktivt for å fremme sine synspunkter. Det ser vi tydelig i forbindelse med Beijing-OL der menneskerettighetsaktivister bruker OL for å sette Kina i et dårlig lys. Det samme gjør Tibet-aktivister, Taiwan-forkjempere, aktivister mot barnearbeid mm. Fortsetter denne trenden kan også vinter-OL i Russland ikke bare bli et utstillingsvindu for Putins Russland, men også en arena for organisasjoner som ønsker å sette problemer i Russland på dagsorden. Fortsetter Russland å gå i retning av mer pressesensur, mindre organisasjonsfrihet, og fortsatt krig i Tsjetsjenia er ikke dette til å unngå. Da kan det kanskje være bra å ha en tidligere autoritær president som organisator.

Men valget av Sotsji kan også slå uheldig ut for Tromsøs kandidatur i 2018. PyeongChang, som tapte i denne omgang, kan komme til å søke igjen, og deres kandidatur har en spesiell politisk side. Noe av det de profilerte i sin søkerkampanje var deres samarbeid med Nord-Korea. Forholdet Sør- og Nord-Korea har vært på IOCs dagsorden siden OL i Tokyo i 1964. IOC har brukt alle midler for å få de to landene til å konkurrere på samme lag og dermed bidra til at de to landene forenes, og de lykkes nesten i forbindelse med OL i Seoul i 1988. Sterke krefter er i sving for at dette skal skje i Beijing-OL neste år. Skjer det kan PyeongChang videreutvikle samarbeidsprojektet med Nord-Korea. Da kan Tromsø-OL henge i en tynn tråd. Da kan det heller hende at bodøværingen Geir Lundestad må kalle inn til møte i Nobelkomiteen for å drøfte IOCs kandidatur til Nobels fredspris!