Finalelag. USAs herrelag er i sin andre finale i en internasjonal fotballturnering på en måned. 28. juni tapte de finalen mot Brasil i Confederations Cup i Sør-Afrika. Søndag spiller de finale mot Mexico i Gold Cup. Er USA på vei til å bli en stormakt også på fotballbanen? Hvordan vil i så fall det bli mottatt?
Damene best. De amerikanske damene leder FIFA-rankingen foran Brasil. Det amerikanske herrelaget ligger på 12. plass. Etter sommerens innsats vil USAs herrer garantert rykke oppover på lista. Selv om det er et stykke opp til USAs bestenotering i 2006 (4. plass) og en stund til vi kan kalle USA en stormakt i fotball er USA i ferd med å nærme seg toppen. Dette i en tid da USAs politiske stormaktsstatus har falmet.
Forskjellig rangering. Stormaktsrangeringen har til nå vært svært forskjellige i politikk og fotball – i hvert fall på herresiden. På damesiden har det vært flere likhetstrekk. Der har USA, Tyskland og Kina lenge vært med i toppen, sammen med jyplinger som Norge og Sverige. På herresiden har Brasil i mange år hatt supermaktstatus på fotballbanen og USA i politikken. I fotball var Brasil en stund skjøvet av tronen av Spania – men er nå tilbake i toppen - og i politikken jakter Kina USAs plass som toppnasjon.
Forskjellig status. Til nå har retorikken og tilnærmingen til stormakter i fotball vært svært forskjellig fra det vi finner i politikken. I fotballen har man en tendens til å gi sine overmenn skryt fordi de er bedre og når noen taper for Brasil aksepterer man stort sett tapet – ikke bare fordi Brasil er bedre, men også fordi man rett og slett liker Brasil. Slik er det ikke i politikken. Ingen liker å være mindre og underlegne USA. I kategorien dem som misliker BÅDE Brasil i fotball og USA i politikken finner vi Dag Solstad og noen få andre.
Ny orden? Skulle USA klatre helt til topps på FIFA-rankingen vil lagene som ligger lenger ned på tabellen akseptere amerikanernes nye posisjon i fotballfamilien på samme måte som vi har omfavnet Brasil? Det kan slå begge veier. Som sagt har fotballen en annen sjargong enn politikken. ”Fotballfamilien” er mer sammensveiset et ”verdenssamfunnet”. Det gjør at man i større grad enn i politikken aksepterer tap for overmakten. Samtidig omgås fotballspillere hverandre på en annen måte enn politikere. Mange amerikanske spillere tjenestegjør utenfor USA. Det bidrar til større aksept for amerikansk fotball. I Gold Cup er det for eksempel flere amerikanske spillere som har sitt virke i Norge. På den andre siden vil dem som misliker USA kanskje bli enda mer innbitte motstandere av USA. Samtidig vil det være lettere å vippe USA av fotballtronen enn bort som politisk stormakt. Alle mot en får med andre ord et nytt innhold.
Damene best. De amerikanske damene leder FIFA-rankingen foran Brasil. Det amerikanske herrelaget ligger på 12. plass. Etter sommerens innsats vil USAs herrer garantert rykke oppover på lista. Selv om det er et stykke opp til USAs bestenotering i 2006 (4. plass) og en stund til vi kan kalle USA en stormakt i fotball er USA i ferd med å nærme seg toppen. Dette i en tid da USAs politiske stormaktsstatus har falmet.
Forskjellig rangering. Stormaktsrangeringen har til nå vært svært forskjellige i politikk og fotball – i hvert fall på herresiden. På damesiden har det vært flere likhetstrekk. Der har USA, Tyskland og Kina lenge vært med i toppen, sammen med jyplinger som Norge og Sverige. På herresiden har Brasil i mange år hatt supermaktstatus på fotballbanen og USA i politikken. I fotball var Brasil en stund skjøvet av tronen av Spania – men er nå tilbake i toppen - og i politikken jakter Kina USAs plass som toppnasjon.
Forskjellig status. Til nå har retorikken og tilnærmingen til stormakter i fotball vært svært forskjellig fra det vi finner i politikken. I fotballen har man en tendens til å gi sine overmenn skryt fordi de er bedre og når noen taper for Brasil aksepterer man stort sett tapet – ikke bare fordi Brasil er bedre, men også fordi man rett og slett liker Brasil. Slik er det ikke i politikken. Ingen liker å være mindre og underlegne USA. I kategorien dem som misliker BÅDE Brasil i fotball og USA i politikken finner vi Dag Solstad og noen få andre.
Ny orden? Skulle USA klatre helt til topps på FIFA-rankingen vil lagene som ligger lenger ned på tabellen akseptere amerikanernes nye posisjon i fotballfamilien på samme måte som vi har omfavnet Brasil? Det kan slå begge veier. Som sagt har fotballen en annen sjargong enn politikken. ”Fotballfamilien” er mer sammensveiset et ”verdenssamfunnet”. Det gjør at man i større grad enn i politikken aksepterer tap for overmakten. Samtidig omgås fotballspillere hverandre på en annen måte enn politikere. Mange amerikanske spillere tjenestegjør utenfor USA. Det bidrar til større aksept for amerikansk fotball. I Gold Cup er det for eksempel flere amerikanske spillere som har sitt virke i Norge. På den andre siden vil dem som misliker USA kanskje bli enda mer innbitte motstandere av USA. Samtidig vil det være lettere å vippe USA av fotballtronen enn bort som politisk stormakt. Alle mot en får med andre ord et nytt innhold.
4 kommentarer:
Mitt inntrykk er at statistikken ikke nødvendigvis gir en fullgod beskrivelse av situasjonen i fotballverdenen. FIFA-rankingen tror jeg ikke det er mange som tar veldig seriøst, bortsett fra ansatte i idrettsforbund og fotballforbund. En slik rangering vil alltid være veldig upresis og gi et unyansert bilde. At Norge lå på andreplass i forkant av VM '94 burde si det meste.
I fotballverdenen er kvinnefotball fortsatt nesten å anse som en helt annen sport enn herrefotball. Hva som skjer på kvinnesiden har ingen betydning for statusen på herresiden.
Personlig mener jeg etableringen av MLS har vært en berikelse for fotballverdenen. Mange var redd J-League og MLS ville stikke av med toppspillere fra andre deler av verden og dermed bli en konkurrent til de store europeiske ligaene. I stedet har de med bare noen få unntak (Lineker,M.Laudrup,Beckham) valgt å satse på å bygge opp egne stjerner. Og ikke minst synes jeg det er positivt at amerikanerne bruker samme modell i hjemlig fotball som i deres andre lagsporter, i stedet for å kopiere pyramidestrukturen i europeisk fotball. Fint med variasjon og regionale forskjeller.
At USA slo Spania ut av prøve-vm (eller Confederations Cup som man offisielt ynder å kalle turneringen) er nok mer Spanias fiasko enn USAs triumf. Ellers tapte jo USA (litt uheldig) mot Italia og to ganger mot Brasil. To seire og tre tap er ikke fantastisk fasit for et land som USA. Ellers har vel egentlig ikke denne turneringen hatt status som stort mer enn en landslagsfotballens pre-season turnering. En forsmak på neste års verdensmesterskap. Minner om at Mexico vant denne turneringen i 1999 og Danmark i 1995, samt at Frankrike vant i 2001 og 2003 men blir allikevel husket som et lag som skuffet i denne perioden pga den begredelige franske innsatsen i VM '02.
Det er regelen snarere enn unntaket at finalen i Gold Cup er et oppgjør mellom Mexico og USA. Og Mexico har i år, som i majoriteten av tilfellene, gått seirende ut av disse battaljene. Det er også verdt å merke seg at Gold Cup turneringene blir spilt i USA.
Veien til VM både på A-landslagsnivå og U-landslagsnivå er betydelig enklere for USA enn for nasjoner på tilnærmet samme nivå fra andre kontinenter.
De amerikanske spillerne er uten tvil blitt bedre individuelt, noe som gjør at listen er satt høyere nå enn da de under VM '90 deltok med mål om å holde buret rent lengst mulig og håpe at de ikke dreit seg ut. Det gjenspeiler seg også i at de har hauset opp det ene kjempetalentet etter det andre de siste tyve årene. De har stort sett blitt gode proffer, men få av dem har nådd de store høyder.
USA har fortsatt til gode å produsere en fotballspiller av topp internasjonalt format. USA er ikke kommet lenger enn at ingen lar seg overraske om landslaget deres blir slått ut av gruppespillet i VM. Det er et godt stykke igjen til amerikanerne kan forvente en kvartfinaleplass i et VM-sluttspill. USA som fotballstormakt ligger mao et godt stykke fram i tid. Kvalitetsmessig er nok ikke spillermateriellet deres bedre enn det norske.
FIFA-rankingen har betydning for seeding i sluttspill og i kvalifiseringer. Derfor kan FIFA-rankingen være viktig for videre framgang.
Jeg er enig i at MLS er positiv for amerikansk fotball. Jeg mener også at konflikten rundt Beckham også er et sunt tegn: amerikanerne ønsker ikke å spille annenfiolin og være en lekeplass for en tidligere Leyton Orient-spiller:).
Av den grunn du nevner er det stort sett bare de som absolutt er nødt til å forholde seg til FIFA-rankingen som tar den seriøst.
Laget på tyvende plass trenger f.eks ikke være stort bedre enn et lag på sekstiende plass.
Remarkable casino i love that this type of casino.Its such a wonderful service and good bonus provide all time. Playtech Casino.
Legg inn en kommentar