Glasskulen. Det er mange som oppsummerer det siste tiåret og lager lister over viktige hendelser, merkedager og personligheter som har preget oss siden 2000. For dem som skriver om politikk er det al-Qaida, ytringsfrihet og integrering som går igjen. Når idrettstiåret skal oppsummeres er det doping (og Tour de France), Tiger Woods og Usain Bolt som kommer høyest på listene. Noen forsøker å se framover. Det er den øvelsen jeg kaster meg på her.
Spillpolitikk viktig idrettspolitisk sak. Tidligere har jeg hevdet at utviklingen av nasjonal og internasjonal spillpolitikk kommer til å bli et av de viktigste idrettspolitiske temaene i det nye året og tiåret. Spilleavhengighet vil ikke bli det viktigste temaet, men hvordan man skal tilnærme seg forskjellige spillvarianter på nett, hvordan man skal finansiere idrett gjennom spill og hvordan man skal hindre at gambling går ut over idrettens integritet blir viktig.
Kampen om enerettsmodellen. I forkant av stortingsvalget i 2009 fikk vi tydelig fram stortingspartienes syn på den norske enerettsmodellen. Prinsipielt ønsker Frp, Venstre og Høyre konkurranse på spill, mens de andre partiene står fast ved enerettsmodellen vi har i dag. Konkurranse på spill betyr at Norsk Tipping blir utfordret av andre spillselskaper og må konkurrere på lik linje med disse. Totalt omsetter utenlandske selskaper for mer enn det Norsk Tipping gjør i dag. Det betyr at Norsk Tipping, hvis de lager spill som matsjer de utenlandske selskapene, potensielt kan ta markedsandeler fra dem, men da faller tidligere argumenter om ansvarlig spill og kampen mot spillavhangighet bort. Spørsmålet er da til hvilken pris man ønsker å betale for å øke omsetningen til Norsk Tipping og om dette gavner idretten på lang sikt. Fortsetter man med enerettsmodellen slik den er i dag må man kanskje, hvis omsetningen går ned, forsøke å begrense tilgangen til internasjonale spill for å hindre at nordmenn benytter seg av disse og håpe på at de går over til Norsk Tipping eller endre tippenøkkelen slik at idretten får mer av potten på bekostning av andre (kultur eller humanitære organisasjoner). Dette krever enten lovendringer og/eller en kamp mellom idretten og andre ikke-statlige organisasjoner. Dette er problemstillinger norske politikere må ta hensyn til når man skal utforme (ny) spillpolitikk.
Hvem er mest kommunist? Hver gang norske myndigheter ønsker reguleringer kommer kritikere med karakteristikker som ”sosialiststat”, ”kommuniststat” og ”gammeldags”. Når det gjelder spill og gambling kan det derfor være nyttig å skjele litt til Polen. Polen – som er en postkommunistisk og svært antikommunistisk stat – foretok før jul lovendringer myntet på nasjonal spillpolitikk. Polen har vært et svært liberalt land for spill – både casino og internettspill. Internasjonale spillselskaper har også vært tungt inne i polsk idrett. Unibet har sponset den polske andredivisjonen i fotball, Ekspekt har sponset det polske fotballandslaget, og BetAtHome, Betclick og Bwin sponser tre lag i den øverste fotballdivisjonen, for å nevne noe.
Polsk riksdag over. Den nye loven regulerer spill på en, ja, en postkommunistisk måte. Den skal blant annet forby utenlandsk drevne casinoer og spillselskaper skal skattlegges. Men det som er mest interessant for Norge er særlig to ting. For det første er det kun lov for spillselskaper som sponser idrettslag/klubber å operere i det polske markedet. Det betyr at skal nye spillselskaper på markedet må de også finne seg et lag/en klubb å sponse. Paradoksalt nok kan det bety et større antall spillselskaper til Polen fordi det fortsatt er mange klubber som ikke er knyttet til et spillselskap(!). Med nasjonalisering av spillmarkedet og økt skattlegging av spillselskaper kan det bety økte statsinntekter og mer penger direkte til enkeltklubber. For det andre er det forbudt å reklamere med nettadressen til spillselskapet. Dottcom er med andre ord ikke tillatt.
Originalt. Begge disse grepene er originale i europeisk spillpolitikk. I Norge er det ikke lov å reklamere for internasjonale spillselskaper i det hele tatt og i Danmark har man gitt helt opp og vurderer å nasjonalisere spillmarkedet slik at man også kan få skatteinntekter av spillselskaper som ikke er underordnet den danske stat. Så vidt jeg vet er Polen det eneste landet som krever direkte sponsing av klubber og lag og forbyr dottcom.
Kontroversielt. Dottcom-forbudet er kanskje det mest kontroversielle fordi det bryter sterkt mot dagens sponsortrend. Stadig flere klubber og organisasjoner ønsker å fremheve sin nettadresse for å tilby informasjon og salg av sine produkter. I Norge har Sandefjord en stund hatt Komplett.no Arena og i England har det vært http://www.guardian.co.uk/football/2009/nov/04/newcastle-united-naming-stadium-rights. Kanskje det nyeste og mest innovative dottnavnet er sochi2014.com, som er Sotsji-OLs offisielle logo (egentlig Sochi2014.ru).
Polsk løsning? Er den polske løsningen veien å gå? Den polske løsningen ble fremprovosert av en regjeringskrise. Tre i regjeringskollegiet måtte gå av på grunn av for tette forbindelser til den internasjonale spillindustrien. Slikt skaper politisk kreativitet. Det går neppe så langt i Norge – særlig etter at Venstres Lars Sponheim har blitt styreleder i Norsk Tipping? Og fordi utgangspunktet i Norge er annerledes. Men utfallet kan paradoksalt bli at dem som hele tiden raljerer over reguleringskåte politikere også ønsker nye reguleringer av norsk spillpolitikk og at dem som hele tiden har fått denne kritikken mot seg åpner opp for en mer liberal spillpolitikk, med eller uten dotter. Dette kan vi kalle norsk spilldotteri!
Spillpolitikk viktig idrettspolitisk sak. Tidligere har jeg hevdet at utviklingen av nasjonal og internasjonal spillpolitikk kommer til å bli et av de viktigste idrettspolitiske temaene i det nye året og tiåret. Spilleavhengighet vil ikke bli det viktigste temaet, men hvordan man skal tilnærme seg forskjellige spillvarianter på nett, hvordan man skal finansiere idrett gjennom spill og hvordan man skal hindre at gambling går ut over idrettens integritet blir viktig.
Kampen om enerettsmodellen. I forkant av stortingsvalget i 2009 fikk vi tydelig fram stortingspartienes syn på den norske enerettsmodellen. Prinsipielt ønsker Frp, Venstre og Høyre konkurranse på spill, mens de andre partiene står fast ved enerettsmodellen vi har i dag. Konkurranse på spill betyr at Norsk Tipping blir utfordret av andre spillselskaper og må konkurrere på lik linje med disse. Totalt omsetter utenlandske selskaper for mer enn det Norsk Tipping gjør i dag. Det betyr at Norsk Tipping, hvis de lager spill som matsjer de utenlandske selskapene, potensielt kan ta markedsandeler fra dem, men da faller tidligere argumenter om ansvarlig spill og kampen mot spillavhangighet bort. Spørsmålet er da til hvilken pris man ønsker å betale for å øke omsetningen til Norsk Tipping og om dette gavner idretten på lang sikt. Fortsetter man med enerettsmodellen slik den er i dag må man kanskje, hvis omsetningen går ned, forsøke å begrense tilgangen til internasjonale spill for å hindre at nordmenn benytter seg av disse og håpe på at de går over til Norsk Tipping eller endre tippenøkkelen slik at idretten får mer av potten på bekostning av andre (kultur eller humanitære organisasjoner). Dette krever enten lovendringer og/eller en kamp mellom idretten og andre ikke-statlige organisasjoner. Dette er problemstillinger norske politikere må ta hensyn til når man skal utforme (ny) spillpolitikk.
Hvem er mest kommunist? Hver gang norske myndigheter ønsker reguleringer kommer kritikere med karakteristikker som ”sosialiststat”, ”kommuniststat” og ”gammeldags”. Når det gjelder spill og gambling kan det derfor være nyttig å skjele litt til Polen. Polen – som er en postkommunistisk og svært antikommunistisk stat – foretok før jul lovendringer myntet på nasjonal spillpolitikk. Polen har vært et svært liberalt land for spill – både casino og internettspill. Internasjonale spillselskaper har også vært tungt inne i polsk idrett. Unibet har sponset den polske andredivisjonen i fotball, Ekspekt har sponset det polske fotballandslaget, og BetAtHome, Betclick og Bwin sponser tre lag i den øverste fotballdivisjonen, for å nevne noe.
Polsk riksdag over. Den nye loven regulerer spill på en, ja, en postkommunistisk måte. Den skal blant annet forby utenlandsk drevne casinoer og spillselskaper skal skattlegges. Men det som er mest interessant for Norge er særlig to ting. For det første er det kun lov for spillselskaper som sponser idrettslag/klubber å operere i det polske markedet. Det betyr at skal nye spillselskaper på markedet må de også finne seg et lag/en klubb å sponse. Paradoksalt nok kan det bety et større antall spillselskaper til Polen fordi det fortsatt er mange klubber som ikke er knyttet til et spillselskap(!). Med nasjonalisering av spillmarkedet og økt skattlegging av spillselskaper kan det bety økte statsinntekter og mer penger direkte til enkeltklubber. For det andre er det forbudt å reklamere med nettadressen til spillselskapet. Dottcom er med andre ord ikke tillatt.
Originalt. Begge disse grepene er originale i europeisk spillpolitikk. I Norge er det ikke lov å reklamere for internasjonale spillselskaper i det hele tatt og i Danmark har man gitt helt opp og vurderer å nasjonalisere spillmarkedet slik at man også kan få skatteinntekter av spillselskaper som ikke er underordnet den danske stat. Så vidt jeg vet er Polen det eneste landet som krever direkte sponsing av klubber og lag og forbyr dottcom.
Kontroversielt. Dottcom-forbudet er kanskje det mest kontroversielle fordi det bryter sterkt mot dagens sponsortrend. Stadig flere klubber og organisasjoner ønsker å fremheve sin nettadresse for å tilby informasjon og salg av sine produkter. I Norge har Sandefjord en stund hatt Komplett.no Arena og i England har det vært http://www.guardian.co.uk/football/2009/nov/04/newcastle-united-naming-stadium-rights. Kanskje det nyeste og mest innovative dottnavnet er sochi2014.com, som er Sotsji-OLs offisielle logo (egentlig Sochi2014.ru).
Polsk løsning? Er den polske løsningen veien å gå? Den polske løsningen ble fremprovosert av en regjeringskrise. Tre i regjeringskollegiet måtte gå av på grunn av for tette forbindelser til den internasjonale spillindustrien. Slikt skaper politisk kreativitet. Det går neppe så langt i Norge – særlig etter at Venstres Lars Sponheim har blitt styreleder i Norsk Tipping? Og fordi utgangspunktet i Norge er annerledes. Men utfallet kan paradoksalt bli at dem som hele tiden raljerer over reguleringskåte politikere også ønsker nye reguleringer av norsk spillpolitikk og at dem som hele tiden har fått denne kritikken mot seg åpner opp for en mer liberal spillpolitikk, med eller uten dotter. Dette kan vi kalle norsk spilldotteri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar