onsdag 18. november 2009

Internettspill og Fair Play



Enerettsmodell og Fair Play. Bjarte Baasland forteller i disse dager om hvordan han greide å spille bort over 60 millioner kroner på nettspill. Dette er en personlig tragedie for ham og hele hans familie. Men det er også noe mer. Det dreier seg om spillmonopol og fordeler og ulemper ved at vi i Norge har en enerettsmodell for spill. Debatten om internettspill har til nå kun dreid seg om enerettsmodellen og spillegalskap (ludomani). Jeg mener at dette også dreier seg om idrettens Fair Play.

Internettspill til himmels. Internettspill er i rask vekst – en av få vekstbransjer i Europa i disse finanskrisetider. Og med vekst fører det med seg makt. I følge Global Betting and Gaming Consultants (GBGC) vil internettspillselskaper øke omsetningen med 25% i året de tre neste årene. Ingen annen bransje i Europa kan vise til samme vekstpotensial.

Økt eksponering. Vi blir hele tiden eksponert for den økte markedsposisjonen til forskjellige spillselskaper. BetClick sponser 11 av 16 portugisiske fotballklubber denne sesongen. De engelske lagene Wigan Athletics og Bolton Wanderers har inngått draktsponsoravtale med 188Bet.com, Bwin er draktsponsor til blant annet AC Milan og Real Madrid og BetClic sponser Lyon. Men dette strekker seg også utenfor fotballen. Barry Hearn, eieren av den engelske klubben Leyton Orient, er også medeier i selskapet Matchroom Sport Ltd som har tv-rettighetene til for eksempel dart, biljard, boksing og bowling og samtidig tilbyr onlinespill for disse idrettene. Hjemmebanen til Leyton Orient heter Matchroom Stadium og draktsponsoren til laget er PartyCasino.com. Spørsmålet er om denne veksten og alle disse krysskoblingene er et gode for idretten.

Grasrotandelen bare blåbær. For noen uker siden kunne vi se VM-kvalifiseringskampen mellom Ukraina og England kun på nettsidene til Bet365. Dette var første gang engelskmennene ikke fikk se landskamp på tv, og sikkert ikke siste gang. Det østerrikske selskapet Bwin ser ut til å være det mest fremgangsrike selskapet siden de både har Real Madrid og AC Milan under sine vinger og samtidig har et godt grep om det spanske og italienske markedet. Avtalen med Real Madrid er alene verdt 45 millioner Euro over tre år. Norsk Tippings grasrotandel blir blåbær sammenlignet med dette.

Kampen om spillmonopolet. Det foregår en hard kamp om spillmonopol og enerettsmodeller i Europa. Norge kjemper sammen med for eksempel Finland for å få aksept for sine enerettsmodeller i EU og portugisiske myndigheter har fått aksept i EU for å regulere spill. Disse kreftene møter motstand fra for eksempel Malta og Storbritannia som ønsker fri markedskonkurranse på spill. Grunnen er enkel – mange av de største aktørene opererer fra disse landene (Gibraltar er britenes spillhovedstad).

Nasjonal lovgivning nok? Mye tyder på at sterk nasjonal lovgivning ikke er nok, siden ikke alle stater har den samme lovgivning. Det så vi et tydelig eksempel på like før Norsk Tipping innførte Grasrotandelen tidligere i år. I reklamepausene under Champions League-kampene på TV3 ble vi bombardert med reklame for mange av de største nettspillselskapene. Dette fordi TV3 sender fra London og dermed ikke er underlagt norsk reklamelov eller spillpolitikk.

Fair Play. Hva har dette med Fair Play å gjøre? Mye! Det er problematisk når spillselskapene er så sterkt involvert i spillet de tjener store penger på og at de involveres i hele ”næringskjeden” – idretten, spill og tv-rettigheter. Det gir spillselskapene stor makt, ikke bare over spillere, men også idretten. I verste fall går dette ut over idretten. Går du inn på nettsidene til de forskjellige spillselskapene ser du at det ikke bare mulig å vedde på resultat og første målskårer, men også på løpende resultater, for eksempel om et lag skårer de siste 5-10 minuttene. Leder et lag 5-0 har ikke 5-1 så veldig mye å si for lagene på banen, men det kan ha stor betydning for dem som spiller på kampen. Det kan derfor være lett å slippe inn et mål for et lag for å tilfredsstille de som styrer denne næringskjeden. Dette er et fenomen vi kjenner fra USA der man for eksempel kan tippe på om et basketballag vinner med mer eller mindre enn 10 poeng og at basketballspillere har sørget for å skåre et ”riktig” antall poeng og ikke så mange som de klarer. Dette har vi også sett tilfeller av i Europa. Dette er ikke fair play, verken på banen, for utøveren eller for nettspillerne. Og hva om dommerne får et spillselskap som sponsor? Dette dreier seg ikke om fri konkurranse eller retten til å spille hvor man vil, men også om grunnstammen til all idrett – nemlig Fair Play!

PSI. For å oppdatere deg på siste nytt om bettingselskaper og sponsoravtaler anbefaler jeg å lese deg å lese http://www.sportbusiness.com/.

PSII. Denne artikkelen sto på trykk som debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 16. november 2009.