Franske narrer. Ord blir fattige når man skal beskrive de franske spillernes opptreden under fotball-VM! Det holder ikke å skylde på treneren – som ble kåret til den verste franske treneren siden Ludvig den 16. Spillerne oppførte seg som middelalderske narrer. Nå foreslår jeg at de drar til Gaza for å fjerne ryktet som nasjonale narrer og bidra til at en spent, internasjonal konflikt får en løsning.
Folk-til-folk-diplomati. Dette kan høres ut som en drastisk og kanskje tullete oppfordring, men det ligger en stor grad av alvor bak dette. Det er ikke et forsøk på å straffe de franske spillerne, ei heller er det en oppfordring om å bryte den israelske blokaden av Gaza. Dette er et forslag om folk-til-folk-diplomati og et ønske om at overbetalte fotballspillere kan gjøre noe mer for seg enn å sutre over upassende treningstider.
Frankrike vant! I forkant av fotball-VM i Sør-Afrika foregikk det et eget fotball-VM i Gaza. Turneringen fant sted 1. til 15. mai og besto av 16 lag. Turneringen ble arrangert for 1) å vise at alt ikke er håpløst i Gaza og at fotball kan bidra til forsoning, og 2) å fortelle resten av verden at man ønsker å komme ut av isolasjonen med fredelige midler. Turneringen besto av 200 fotballspillere fra Gaza og 200 utenlandske spillere (fra land som Storbritannia, USA og Nederland og fra forskjellige internasjonale hjelpeorganisasjoner og nyhetsbyråer) sammensatt til 16 lag. Turneringen var åpen for både kvinner og menn, og var sponset av blant annet UNDP og Pepsi. Hvem som vant? FRANKRIKE!
Dugnadsinnsats. Frankrike slo Jordan i finalen i en tett kamp som endte 5-4 etter ekstraomganger. VM-trofeet Frankrike fikk under seiersseremonien var laget av skrapmetall fra rester etter bombingen av Gaza i 2008/2009. Jordan slo ut Italia i semifinalen og Frankrike slo Russland. USA var også med, men ble slått ut av Serbia i første kamp. Likevel fikk USA stor støtte under turneringen. Dette var ikke bare en folkefest, men også et dugnadsprosjekt som hadde et stort innslag av frivillighet og mange kunstneriske innslag, og likt alle verdensmesterskap i fotball hadde også dette Gaza-mesterskapet en åpningsseremoni.
Ja til vuvuzela! Vestlige medier – også norske journalister – har klaget fælt på bruken av vuvuzelaer under fotball-VM i Sør-Afrika. Om det ble brukt vuvuzelaer i kampene på Gaza vet jeg ikke, men jeg er sikker på at alle som var der hadde satt pris på all mulig støy fra dette instrumentet. Både fordi det ville skapt stemning på tribunen og fordi det er en mye finere lyd enn lyden av bomber som traff Gaza for litt over et år siden. Som for zuluene kunne dette instrumentet symbolisert håpet om frigjøring fra vanstyre.
Fransk åpning. Gaza World Cup fikk liten oppmerksomhet sammenlignet med det store hysteriet som fotball-VM i Sør-Afrika skaper. Det kan skyldes flere ting: dårlig markedsføring, generelt liten interesse for det som skjer på Gaza, ubetydelig turnering osv. Kanskje burde turneringen ha fått større oppmerksomhet, og det er her de franske primadonnaene kommer inn i bildet. Hva om de franske spillerne dro til Gaza for å hedre Gaza World Cup i etterkant, slik at befolkningen i Gaza fikk se ekte – dog utskjelte - franske spillere? Det ville gitt de franske spillerne et annet perspektiv på livet de lever bak selvoppførte piggtråder i London og Paris, det vill gitt befolkningen i Gaza et signal om at verden ikke har glemt dem, og det ville gitt turneringen i Gaza høyere status. Og kanskje kunne laget som vant Gaza-turneringen vist de franske landslagspillerne ett og annet om samhold og fotballferdigheter. Kanskje de har noe å bidra med på trenersiden, også? Vivé la France!
Frankrike vant! I forkant av fotball-VM i Sør-Afrika foregikk det et eget fotball-VM i Gaza. Turneringen fant sted 1. til 15. mai og besto av 16 lag. Turneringen ble arrangert for 1) å vise at alt ikke er håpløst i Gaza og at fotball kan bidra til forsoning, og 2) å fortelle resten av verden at man ønsker å komme ut av isolasjonen med fredelige midler. Turneringen besto av 200 fotballspillere fra Gaza og 200 utenlandske spillere (fra land som Storbritannia, USA og Nederland og fra forskjellige internasjonale hjelpeorganisasjoner og nyhetsbyråer) sammensatt til 16 lag. Turneringen var åpen for både kvinner og menn, og var sponset av blant annet UNDP og Pepsi. Hvem som vant? FRANKRIKE!
Dugnadsinnsats. Frankrike slo Jordan i finalen i en tett kamp som endte 5-4 etter ekstraomganger. VM-trofeet Frankrike fikk under seiersseremonien var laget av skrapmetall fra rester etter bombingen av Gaza i 2008/2009. Jordan slo ut Italia i semifinalen og Frankrike slo Russland. USA var også med, men ble slått ut av Serbia i første kamp. Likevel fikk USA stor støtte under turneringen. Dette var ikke bare en folkefest, men også et dugnadsprosjekt som hadde et stort innslag av frivillighet og mange kunstneriske innslag, og likt alle verdensmesterskap i fotball hadde også dette Gaza-mesterskapet en åpningsseremoni.
Ja til vuvuzela! Vestlige medier – også norske journalister – har klaget fælt på bruken av vuvuzelaer under fotball-VM i Sør-Afrika. Om det ble brukt vuvuzelaer i kampene på Gaza vet jeg ikke, men jeg er sikker på at alle som var der hadde satt pris på all mulig støy fra dette instrumentet. Både fordi det ville skapt stemning på tribunen og fordi det er en mye finere lyd enn lyden av bomber som traff Gaza for litt over et år siden. Som for zuluene kunne dette instrumentet symbolisert håpet om frigjøring fra vanstyre.
Fransk åpning. Gaza World Cup fikk liten oppmerksomhet sammenlignet med det store hysteriet som fotball-VM i Sør-Afrika skaper. Det kan skyldes flere ting: dårlig markedsføring, generelt liten interesse for det som skjer på Gaza, ubetydelig turnering osv. Kanskje burde turneringen ha fått større oppmerksomhet, og det er her de franske primadonnaene kommer inn i bildet. Hva om de franske spillerne dro til Gaza for å hedre Gaza World Cup i etterkant, slik at befolkningen i Gaza fikk se ekte – dog utskjelte - franske spillere? Det ville gitt de franske spillerne et annet perspektiv på livet de lever bak selvoppførte piggtråder i London og Paris, det vill gitt befolkningen i Gaza et signal om at verden ikke har glemt dem, og det ville gitt turneringen i Gaza høyere status. Og kanskje kunne laget som vant Gaza-turneringen vist de franske landslagspillerne ett og annet om samhold og fotballferdigheter. Kanskje de har noe å bidra med på trenersiden, også? Vivé la France!
2 kommentarer:
Gaza - eller Soweto som er skilt fra Soccer City av en slagghaug. Tror et besøk i Kliptown ville gjort inntrykk.
Følgene av den dyrkingen som spillerne i Premier League opplever er ikke lett å beskytte seg mot. Stig Inge Bjørnebye skriver godt og utleverende om dette i boken som kom i fjor høst.
Kjetil Kroksæter
Ganske enkel sammenligning du drar om Vuvuzelaen, at det er bedre med vuvuzela lyd enn bombelyd. Selfølgelig er det det. Vuvuzelaen er uansett ikke afrikansk kultur, men et PR-stunt fra Coca Cola under Afrika mesterskapet i 1996, der Sør Afrika tok vuvuzelaen med seg "hjem".
Legg inn en kommentar