Mediebyråer vinner fotball-VM!

Byråkamp. Kampen om å få fotball-VM i 2018 står ikke mellom Russland og England, men mellom BDO (Russland) og Weber Shandwick (England). Det er disse konsulentfirmaene som har lagt opp media- og lobbystrategien til de repsektive kandidatene og det er deres råd og strategi som vil være avgjørende når FIFAs eksekutivkomité tar avgjørelsen.

Kjendistreff. I disse dager er det mange celebriteter i Zürich for å mykne FIFAs eksekutivkomité før de skal avgjøre hvem som får fotball-VM i 2018 og 2022. Jeg har tidligere hevdet at nærværet av kjendiser og politikere er overdrevet. Nå stiller alle med toppa lag og da blir litt av vitsen borte. Det var noe annet da Gro Harlem Brundtland sikret Norge Lillehammer-OL. Svenskekongen lider ennå etter dette. Det som er tungen på vektskålen er hvor godt hver kandidat har jobbet på grå hverdager.

Grå eminenser. På disse grå hverdagene er det de grå eminensene (kommunikasjonsbyråene) som gjør den viktige jobben med å få ut det riktige budskapet og å trykke på de viktige mansjettknappene. Det er mange byråer som har spesialisert seg på rådgivning for land som ønsker VM og OL. Noen av de mest kjente er Abold (fotball-VM Sør Afrika 2010 og Tyskland 2006), TSE Consulting (fotball-EM Ukraina og Polen 2012, Samveldelekene i Dehli 2010, og OL i Brasil i 2016) og Jon Tibbs Association (Sotsji-OL 2014, Beijing-OL i 2008 og Athen-OL i 2004). De har også bidratt til tap for kandidater, men deres kompetanse er overveldende.

Vinter-OL i Monaco. Akkurat nå er jeg på konferanse i Monte Carlo der vi diskuterer om og hvordan sport kan bidra til en bedre verden (jeg kommer tilbake til dette senere). Her er også de tre søkerbyene til vinter-OL i 2018: München, Annecy og PyeongChang. Hadde Tromsø fortsatt vært OL-kandidat hadde det vært disse byene Tromsø skulle ha konkurrert mot. Representantene for disse byene er ikke her for å høre hallelujarop om idrett, men de er her for å påvirke media og IOC-representanter for å få OL. Og med seg på laget har de store medieselskaper. Annecy samarbeider med Havas Sports and Entertainment, München har med seg Abold (og har et samarbeid med Jon Tibbs), og PyeongChang har ansatt medierådgiverne til blant annet Korean Air og bruker byrået Vero Communication.

Amatør. Alle representantene for de forskjellige søkerbyene – både VM og OL –driver målrettet arbeid. De har laget filer på alle representanter de ønsker å påvirke og de prater løst og fast med disse personene, ofte uten å nevne sitt kandidatur. I en samtale med en representant for Annecy og en nordkoreansk delegat på denne konferansen fikk jeg føling med hvor sensitivt dette spillet er: Da jeg spurte direkte nordkoreaneren om han var for eller i mot at Sør-Korea skulle få OL i 2018 var svaret at han i dette spørsmålet ikke kunne skille sport fra politikk og han meddelte derfor at han støttet det franske kandidaturet! Da nordkoreaneren forlot bordet fikk jeg en leksjon av den franske representanten om hvor lite klokt det er å gå rett på sak slik jeg gjorde. For hennes del håper jeg at Annecy går av med seieren 6. juli neste år.

Syndebukker. Rådgiving for søkerkomiteer er blitt stor business og når FIFA har bestemt seg for vertskap i 2018 og 2022 sitter de store rådgivningskontorene igjen som seierherrer. De som vinner vil bli mer attraktive og de som taper vil vite hvordan man taper. Det som er sikkert er at det enten er David Beckham (England), Bill Clinton (USA), Zinedine Zidane (Qatar) eller Ronaldo (Spania-Portugal) som får skylde hvis de taper. Fordi de fleste tror at alt avgjøres på et par dager i Zürich. Det er ikke sant!