torsdag 19. januar 2012

Hjemmefordel i Afrikamesterskapet 2012?


Gabon og Ekvatorial-Guineas år? Afrikamesterskapet i fotball står for døren. I år er det stor sannsynlighet for at Gabon og/eller Ekvatorial Guinea blir blant de fire beste nasjonene. Hjemmefordelen er ekstrem i Afrikamesterskapet. Av 26 mesterskap har elleve vertsnasjoner vunnet og i bare fire mesterskap har vertsnasjonen ikke blitt blant de fire beste (1984, 1992, 1994 og 2010). Dette var ingen stor bragd i 1957 da mesterskapet fant sted første gang – da var bare fire land med og Sør-Afrika ble kastet ut av mesterskapet på grunn av sin apartheidpolitikk. Men i dag er dette et påfallende trekk.

Hvor er Østafrika? Østafrikanske lag har aldri gjort det bra i verken Afrikamesterskapet eller i fotball-VM. Sammenlignet med vestafrikanske lag er de rett og slett elendige! Det øst- og sentralafrikanske fotballforbundet (Cecafa) har elleve medlemmer: Kenya, Uganda, Sudan, Etiopia, Eritrea, Djiboti, Somalia, Rwanda, Burundi og Zanzibar. Ingen av lagene har noen gang kvalifisert seg til fotball-VM. Sudan er det eneste laget som har vunnet Afrikamesterskapet. Det er 40 år siden, og Sudan var det eneste østafrikanske laget som deltok i Afrikamesterskapet i 2008. Ingen deltok i 2010 og i år er de det eneste laget fra denne delen av Afrika.

Ikke VM-suksess. Suksess i Afrikamesterskapet er ingen oppskrift på suksess i fotball-VM. Afrikanske lag har aldri gjort det bra i fotball-VM – beste plassering for afrikanske lag er tre 7. plasser (Kamerun i 1990, Senegal i 2002 og Ghana i 2010). Egypt som har vunnet Afrikamesterskapet 7 ganger og de tre siste gangene har bare vært med i VM to ganger (1934 og 1990). Der kan de skilte med beskjedne 13. og 20. plasser.

Nordafrikansk fotballrevolusjon? I 2011 har det foregått to slags fotballrevolusjoner i nordafrikanske land. Fotballsupportere og fotballklubber har med sterk støtte fra opposisjonelle grupper satt sitt preg på revolusjonene i Midt-Østen og Nord-Afrika – dette gjelder særlig Egypt, Tunisia og Libya. Samtidig har revolusjonene og den gryende overgangen til – forhåpentligvis – demokrati fått nordafrikanske land til å prestere bedre på fotballbanen. I en analyse i www.footballspeak.com viste Matthew Barrett at Tunisia, Libya, Sudan, Marokko og Algerie – alle land som har vært preget av politisk opprør i 2011 – har gjort det mye bedre på fotballbanen etter at det politiske opprøret startet (i Sudans tilfelle etter at Sør-Sudan ble et eget land). Unntaket er Egypt (som er det mestvinnende laget i Afrikamesterskapet) som har gjort det dårligere. I følge Barrets statistikk hadde de seks nordafrikanske landene etter å ha spilt spilt 53 kamper, skåret 87 mål og vunnet 45% av kampene. Året før spilte de samme landene 60 kamper, skåret 79 mål og vant 33% av kampene. Gjennomgangsmelodien hos spillere som blir spurt om hvorfor denne forandringen er at de nå syns de spiller for sin egen nasjon og ikke for en diktator. Nordafrikanske lag gjør det tradisjonelt bra i Afrikamesterskapet, men aldri bra i fotball-VM. Kanskje dette er i ferd med å snu? Det er verdt å merke seg at Libya, Tunisia og Marokko er de eneste nordafrikanske landene som er med i årets Afrikamesterskap. Egypt har en sjelden gang mislykkes med å kvalifisere seg!

Nasjonskamp? Den engelske betegnelsen på Afrikamesterskapet er Africa Cup of Nations. Dette navnet er like paradoksalt som Forente Nasjoner (FN), siden dette er et mesterskap som ikke inneholder den klassiske nasjonalismen vi er vant med i for eksempel fotball-EM. FN er en samling av stater, det samme er Afrikamesterskapet. Den folkelige oppslutningen om Afrikamesterskapet er lav. Regner vi oppslutningen som et tegn på nasjonalisme er Afrikamesterskapet mer et mesterskap mellom stater enn et mesterskap mellom nasjoner, og et mesterskap for tv-tittere i andre deler av verden og ikke et mesterskap for befolkningen i deltagernasjonene.

PS: Ekvatorial-Guinea er debutanter i Afrikamesterskapet. Bronsefinalen vil gå i debutantens hovedstad Malabo. Malabo er ikke bare spesiell fordi byen skal holde sin første store fotballkamp. Det er også en av to hovedsteder i verden som ligger på en egen øy utenfor resten av ”fast”-landet. Kanskje det kan gi Ekvatorial-Guinea hjemmefordel? Og den andre hovedstaden er…?

3 kommentarer:

oyveggen sa...

Det er et visst historisk sus å spille på den nasjonale stadion i Ekvatoral-Guinea. Det var der gamlefar Francisco Macias Nguema henrettet 150 politiske motstandere i 1975, til tonene fra et militærorkester som spilte "Those were the days, my friend".

Inge sa...

Ekvatorial-Guinea trener alle de fordeler de kan få, med sjuhundretusen innbyggere har de kjøpt de fleste av landslagsspillerne sine fra naboland og Spania. For å være ubeskjeden linker jeg til Stang uts sending fra forrige uke om Afrikansk fotballhistorie:
http://stang-ut.com/?p=1192

Stian Andrè Dahl sa...

Hmm, interressant lesning. Velger å følge! :D Sjekk ut min side om NHL og følg meg gjerne tilbake! http://verdensbestehockeyliga.blogspot.com/

Ha en god dag :)