Viser innlegg med etiketten Petter Northug. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Petter Northug. Vis alle innlegg

onsdag 16. september 2015

Vinglepetter trenger støttehjul

Foto: Andreas Selliaas
Det er et tragikomisk drag over Skiforbundets prinsipielle beslutning om å utestenge Petter Northugs fra kommende sesongs verdenscup-renn og årets Tour de Ski. Og det er til å le av at Petter Northug hevder at det er friheten som gir ham motivasjon.

Det alvorlige er at alt dette handler om penger.

Prinsippløse. Skiforbundet har i denne prosessen vært totalt prinsippløse. De har tillatt alle mulige unntak og vinglet fra den ene skansen til den andre for å skumme fløten av en revansjelysten Petter Northug under ski-VM i Falun. Nå er de klar for å stå opp for sine egne sponsorer, igjen. Sesongen har ingen store mesterskap. Derfor er ikke Skiforbundets avgjørelse prinsipiell. Den føyer seg inn i rekken av prinsippløse beslutninger.

Vinglepetter kaller man slik oppførsel.

Frihetsgrader. Når Petter Northug påkaller seg motivasjon og vanskeligheter med å tilpasse seg den norske modellen er det til å trekke på smilebåndet av. Jeg er sikker på at Petter Northug hadde fått trene med Ida Marcussen og Lukas Udelhoven om han hadde bedt Skiforbundet om det. Dette dreier seg ikke om å få trene 20 dager i fred i Alpene eller om å få spille poker i Las Vegas, men om at Petter Northugs skal få mer av Coops ”Litt ditt” og at Coop ønsker mer enn litt tilbake.

ROI kaller man det på fagspråket.

Landslagsmodellens framtid. At Petter Northug gjør som han vil er ikke noe nytt. Han har i mange år holdt liv i norsk herrelangrenn – både økonomisk og resultatmessig. Derfor har han fått tilgivelse for alt – også fyllekjøring og pokerspill med utenlandske bettingselskaper. Spørsmålet er hvor grensa skal gå – både overfor Petter Northug personlig og i framtiden når Petter sitter fokusert i en bingohall på Samvirkelaget i Trøndelag. Det dette handler om er den norske landslagsmodellen og framtiden til det norske skistyret.

Sovepute. Ved å stadig å gi Petter Northug bøttevis med frihetsgrader har Skiforbundet utfordret sin egen modell og samtidig kamuflert dårlige prestasjoner hos resten av landslaget på herresiden. Behandlingen av Petter Northug har satt Skiforbundet og Skistyrets integritet på prøve og det har vært en sovepute som har satt den norske skimodellen i spill.

Drypper på klokkeren. Slik den norske modellen fungerer i dag drar de største stjernene inn penger som drypper ned på juniorer og til utvikling av talenter, ofte i nært samarbeid med lokale skiklubber. Med en økt privatisering i norsk langrenn kan dette talentarbeidet forsvinne eller får en helt annen form. Det er dette som nå begynner å sige innover Skiforbundet, får vi tro.

Stå for sine meninger. Aldri før har noen langrennsløper utfordret skiledelsen på den måten Petter Northug gjør nå. Mosvik-ekspressen utnytter all sin kommersielle makt. Men det unnskylder ikke dem som er valgt til å lede et styre som skal forvalte Norges nasjonalhelligdom, langrennssporten. Samtidig må Northug vise at han mener at han virkelig ønsker å delta for Norge når de store mesterskapene starter igjen neste år.

Barnehageoppførsel. Petter Northug er kjent for uttrykket barneskirenn og situasjonen som har oppstått og den skriftlige kommunikasjonen som nå foregår mellom Skiforbundet og Mosvik-ekspressen ligner en diskusjon mellom unger i barnehagen.

Vi mangler bare æddabædda.

I denne saken trenger vinglepetter støttehjul for ikke å havne i grøfta. Ikke pressemeldinger og kommunikasjon mellom tredjepart. Det fins sikkert barnehagetanter som kan gi råd om hvordan unger snakker sammen igjen etter å ha kranglet i sandkassa.

torsdag 11. februar 2010

NSB på OL-sporet?


Passage(r) to India? Gerhard Heiberg etterlyser norske OL-sponsorer. Kanskje NSB burde ta ham på ordet og gjøre som de gjør i India?

Indisk jernbane. Indiske idrettsutøvere er ikke bortskjemte med penger. Bortsett fra cricket må de fleste idretter leve med lave budsjetter og idrettsutøvere med jobb ved siden av treningsøktene. I India har det nasjonale jernbaneselskapet – sammen med andre statlige etater – en sentral plass i nasjonal idrett: de sysselsetter mange utøvere med olympiske drømmer.

Shiva Keshavan. Systemet ligner litt på det vi så i Øst-Europa under den kalde krigen og det vi ser i amerikansk collegeidrett i dag. Kommunistiske statsinstitusjoner og amerikanske colleger rekrutterer/rekrutterte gode idrettsutøvere for å hevde seg i ”nasjonal bedriftsidrett”. For indere om ikke har råd til å drive helårsidrett blir dette en løsning de kan leve godt med. Men det stilles også krav til utøverne. Du må passe profilen til selskapet og prestere relativt bra. Den indiske akeren Shiva Keshavan - som i år deltar i vinter-OL for fjerde gang - fikk avslag på søknaden om jobb i indisk jernbane fordi han ikke var god nok. Nå er han i siget og sikter seg inn på en topp 10-plassering i Vancouver. Kanskje han får gratis togbilletter i India for en slik prestasjon? Eller kanskje han kan bli en kultfigur for NSB?

Fordeler. Fordelen for indiske jernbaner er fleksibel arbeidskraft. Idrettutøverne kan jobbe dagvakter og nattvakter og trene utenom arbeidstid. For utøveren er det også flere fordeler. De kan jobbe seg opp avspaseringstid utenom sesongen. Og så reiser de selvfølgelig gratis. Hva har Red Bull å stille opp med mot dette?

NSB på sporet? Er dette noe for norske jernbanemyndigheter? Ja, hvorfor ikke? Hva ville det ikke hatt å si for arbeidsmoralen for konduktører i NSB med Petter Northug på laget? Passasjerer hadde sikkert glemt forsinkelser hvis Northug hadde kommet om bord og solgt dem billetter eller fortalt dem om barneskirenn. OL-utøvere kunne lært ledelsen i jernbaneeliten ett og annet om punktlighet. Men kanskje den som mest hadde fått en boost – ved siden av utøveren – hadde vært markedsavdelingen. Tenk på slagordet ”Train with Petter Northug” eller ”On track with Norwegian skiers”. Det eneste problemet er at alle passasjerer må kunne engelsk for å forstå hva dette dreier seg om.

LOOC to Norway? Selv om Gerhard Heiberg har en bilvei oppkalt etter seg i Vancouver (Heiberg Highway) hadde han sikkert også blitt strålende fornøyd med en slik løsning. Satt ikke han en gang i LOOC? Og husk – det går alltid et tog!