United States of Olympic Security

Høy beredskap. Kilometer med sementblokkbarrikader, Nivå 1- samarbeid mellom alle sikkerhetstjenestene, metalldetektorer, røntgenmaskiner, strålingsvarslere, flyfrie soner, spesialstyrker, luftvernraketter, skarpskyttere og utstyr som skal avdekke radioaktive, biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen, og feltsykehus som skal ta sag av skadede etter terrorangrep. OL i Sotsji? Nei, Super Bowl i New Jersey (og New York). Amerikanerne tar ingen sjanser når det gjelder sikkerhet.

Super Bowl og Sotsji. De tar ingen sjanser under Super Bowl, og heller ikke under Sotsji-OL. Er det dette som fører til tøvær mellom Putin og Obama? For amerikanerne er i hvert fall Super Bowl og OL i Sotsji knyttet sammen. Super Bowl kommer 9 måneder etter bombene mot Boston maraton og de to som utførte udåden i april 2013 hadde nære bånd til Tsjetsjenia. Det gjør amerikanerne redde for flere angrep fra folk med tilknytning til eller sympatier med voldelige grupperinger i Kaukasus – området Sotsji ligger i.

Atlanta Rules. Super Bowl foregår i år i New Jersey, men det settes også opp store supportersoner i New York og særlig rundt Madison Square Garden og Times Square. Her forventes det hundretusenvis av tilskuere som vil kampen og feste foran store tv-skjermer. Det gjør USAs største begivenhet større enn noen gang, også når det gjelder sikkerhet. Måten amerikanerne sikrer slike arrangementer ble utviklet i forbindelse med OL i Atlanta i 1996 og metoden man bruker har sitt utspring i det som ble kalt Atlanta Rules – et koordinert samarbeid mellom alle sikkerhetsinstitusjoner i USA – den første i sitt slag.

Amerikansk mobilisering i Svartehavet. Men ikke alt av amerikansk sikkerhetsmateriell brukes i og utenfor New York. Noe settes også inn i Svartehavet. To amerikanske marinefartøy er sendt til Svartehavet for å overvåke sikkerheten utenfor Sotsji og for å være klare til å evakuere amerikanske utøvere skulle det skje noe. Amerikanske og russiske generaler har utvekslet sikkerhetsinformasjon og de har diskutert samarbeid om sikkerheten i forbindelse med OL. Putin og Obama har til og med snakket med hverandre på telefon om hvordan de best kan samarbeide om sikkerheten – til tross for at Obama sender homofile idrettsutøvere til åpningsseremonien…

Surt forhold. Forholdet mellom USA og Russland har helt siden Litvinenko-saken i 2006 vært betent og har bare blitt verre etter at Putin tok over som president igjen i 2012 og på grunn av Snowden-affæren og uenighet om hvordan krigen i Syria. Spørsmålet nå er om OL bidrar til å løse opp i forholdet mellom USA og Russland. Olympisk tøvær?

Olympisk stressyndrom. Samtalene og mulig sikkerhetssamarbeid mellom to rivaler som ellers ikke er på talefot føyer seg inn i en olympisk tradisjon: OL bidrar til å knytte nye sikkerhetsbånd mellom stater som ellers ikke er på talefot. Dette har jeg tidligere kalt det olympiske stressyndrom. Dette stressyndromet bidro blant annet til at vestlig og kinesisk etterretning inngikk et samarbeid før OL i Beijing i 2008 og til at amerikanske selskaper solgte etterretningsutstyr til Kina. Det hadde neppe skjedde uten OL. Nå ser vi at Russland og USA inngår allianser helt på tvers av uenigheten vi ellers får presentert i media. Helt normalt.

Hvorfor? Dette kan tolkes på flere måter. For det første at USA ønsker å komme amerikanske utøvere til unnsetning skulle noe fatalt skje. For det andre at de ønsker etterretningsinformasjon i Russland nærområde og at de bruke OL som påskudd. For det tredje at de ønsker et bedre forhold til Russland, særlig på det militære området. I samtalene med Putin diskuterte Obama også krisen i Syria. Det kan også være en grunn for USA til å involvere seg i OL i Sotsji. Og hva med Snowden?

Nok sikkerhet? 40000 politi- og militærvakter skal passe på Sotsji under OL og i og utenfor Sotsji vil det nesten svære unntakstilstand. Man trenger egne OL-pass for å komme inn og bevege seg rundt og russisk sikkerhetspoliti arresterer og dreper mistenkelige personer. Men helt sikker kan de ikke være.

Fryktspiral? Og hva med Super Bowl? Skulle det skje en terroraksjon i forbindelse med Super Bowl vil USA tilby ennå mer assistanse til Russland de neste ukene. Det vil starte en fryktspiral og sterkt prege lekene. Skulle det ikke skje noe kan det hende Russland ber om mer hjelp. Det er sikkert amerikanerne villig til å gi.

Bilde: Reuter/Kevin Lamarque

Idretten som samlingspunkt

Bostons 9/11. Boston maraton er verdens eldste maratonløp som fortsatt arrangeres og ble etablert i 1897 – inspirert av maratonløpet i de første moderne olympiske leker året før. Løpet har vært et viktig symbol for USA som idrettsnasjon, men også viktig fordi det alltid foregår på Patriot´s Day. Derfor blir bombene mot Boston maraton, ikke bare ufattelig trist, men også svært symboltungt. Bostonboere kaller derfor dette for sitt 9/11.

Fredelig plett. Idretten har vært en fredelig plett i det amerikanske samfunnet, forskånet for terror og alvorlige angrep, og vært en viktig arena for amerikaneres hverdagsflukt, men også et sted for å vise samhold og for å bearbeide sorg.

Den første kampen. Selv om det er idretten som denne gang er rammet av terror bruker amerikanerne sportsarenaene for å komme seg videre. Bare 48 timer etter bombeangrepene spilte Boston Bruins ishockeykamp mot Buffalo Sabres i TD Garden i Boston. Arenaen var fullstappet, U2s Beautiful Day ble spilt over høytaleranlegget, The Star-Spangled Banner ble sunget av et følelsesladet publikum og brannvesenet i Boston sto i flaggborg. Sterkt, ekte og for de som var der helt riktig.

Markeringer i hele USA. Boston-bombene ble også markert i andre deler av USA. New York Yankees – Boston Red Sox´ erkefiende – skrev United We Stand på sin lystavle til ære for Boston Red Sox og Chicago Tribune omdøpte alle Chicago-lagene til Boston-lag på sin forside. Slike markeringer foregikk i hele USA.

Idretten lammet. Slike reaksjoner så vi også etter terrorangrepene 11. september 2001, selv om det tok litt lenger tid før idretten kom i gang igjen. National Football League (NFL) utsatte de påfølgende lørdags- og søndagskampene. Det samme gjorde Major League Baseball (MBL). Baseballagene som hadde reist for å spille bortekamp måtte ta buss hjem fordi flyene var satt på bakken, og idrettsbaner ble brukt som arenaer for redningsarbeid. Stadion til New York Giants ble åpnet for frivillige til hjelpearbeidet og den ble brukt som lager for forsyninger til de som var med i redningsarbeidet ved Ground Zero.

Baseball sentralt. Da baseballen startet igjen 17. september bar ikke lagene bare sine egne drakter, men de bar også capsene til politiet (NYPD) og brannvesenet (NYFD), og de hadde sydd det amerikanske flagget på draktene. Den mest symbolladete baseballkampen foregikk én måned etter 9/11. Da møttes New York Yankees og Arizona Diamondbacks til tredje kamp i World Series, på Yankee Stadium. Stadion var prydet med flagg fra Ground Zero og president George W. Bush kastet den første ballen. Før kampen uttalte Bush at han stilte opp på dette for å hjelpe amerikanerne til å gjøre det man vanligvis gjør på den tiden av året – spille baseball!

Sjeldent kast. Da Bush kastet ballen var han den første sittende president som gjorde dette siden Dwight Eisenhower i 1956. Tidligere hadde Franklin Roosevelt (1932 og 1936), Calvin Coolidge (1924) og Woodrow Wilson (1915) gjort det samme. I dokumentaren Nine Innings From Ground Zero sier tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani at det kun var to ting som fikk tankene bort fra det fæle som skjedde 9/11 – baseball og sønnens fotballkamper. Det viser at idrett både kan være en lynavleder og en måte å komme videre på i tunge stunder. Det gjorde den også for Norge og nordmenn i tiden etter 22. juli.

Presidenten med joggesko? Maratonløp det kommende året vil preges av det som skjedde i Boston. Og alle som løper maraton vil ha Boston i tankene. Kanskje får vi se Barack Obama ta på seg joggeskoene for å vise sin sympati med ofrene i Boston og for å vise for hele verden at ingen skal få ødelegge idretten med bomber og terror. Det er nemlig løping de fleste mosjonister begynner med på denne tiden av året...

Terrorens maratonøvelse

Sårbare idrettsarrangementer. Det er sjelden at de som deltar i idrettsstevner blir rammet av terror under konkurranse. Det skyldes både at idrettsstevner – særlig med høy profil – har blitt stadig sikrere og at sportsarrangementer ikke har vært like attraktivt for terrorister som andre mål. Bombene i Boston maraton viser at sportslige massemønstringer også er sårbare.

26-26. Ennå er det usikkert om Boston maraton var mål i seg selv (f.eks. hevn) eller arena for å fremme et politisk budskap (vold som en politisk ytring). Det har florert mange spekulasjoner på sosiale medier om hvem som står bak og hva motivet er for å bombe målområdet til et av verdens mest kjente og tradisjonsrike idrettsarrangementer. Noen spekulerer i om gjerningsmennene ønsket å ramme etterlatte etter Sandy Hook-massakren som var invitert til VIP-området til Boston maraton, rett i nærheten av der bombene smalt. Et av tiltakene under løpet var “26 Miles for 26 Victims”, en minnemarkering for skolemassakren som fan sted i desember i fjor. Andre har spekulert i om dette var en markering av Waco-massakren i 1993 og Oklahoma-bomben i 1995 som også skjedde i april (19. april). Vi får la politiet finne gjerningsmennene før vi diskuterer motiver.

Sjeldent. Mange har trukket fram terroraksjonen i München-OL i 1972 og bomben i Atlanta-OL i 1996 etter det som skjedde i Boston i går. Dette var også terror som rammet et idrettsarrangement. Men det skjedde utenfor konkurranse. Jeg kjenner kun til to angrep av denne typen tidligere. I 1987 døde 20 filipinske soldater som deltok i et lokalt løp av forgiftet vann gitt til dem av terrorister under løpet.Og i 2008 drepte en tamilsk selvmordsbomber flere løpere under starten på et maratonløp i Sri Lanka. I tillegg har du overfallet på den brasilianske maratonløperen Vanderlei de Limai i Athen-OLi 2004.

Sikkerhetens maratonøvelse. I følge medierapportene var sikkerhetsnivået vært høyt i forkant av Boston maraton, og det er derfor overraskende at bombene gikk av i målområdet, den delen av løypa som er best sikret. Av idrettsarrangement er kanskje maraton en av de vanskeligste øvelsene å sikre. Både fordi løypa er lang, men også fordi det er så mange deltagere med og så mange som er involvert i organiseringen av arrangementet. Det gjør det vanskelig å sikre løypa fysisk og å sjekke alle personene som er i området når løpet finner sted – både tilskuere og frivillige.

Joggesko mot terror? Arrangørene avLondon maraton har allerede kalt inn til sikkerhetsmøter for å diskutere tiltak til helgen, basert på det som skjedde i Boston. De som har ansvaret for sikkerheten til Bieber-konsertene i Oslo denne uken har sikkert også tatt et ekstra møte. Som alle andre som har ansvar for massemønstringer den nærmeste tida. Dette er terroristens fremste mål – skape frykt. Blir dette starten på en sikkerhetsspiral for maratonløp (og andre fredelige massemønstringer) verden rundt? Eller desto større grunn til å ta på seg joggeskoene for å protestere mot meningsløse terroraksjoner som dette? Joggesko mot terror?

9/11 og betydningen av baseball

Falling Man. Mellom 22/7 og 10-årsmarkeringen av 9/11 har jeg lest om igjen Don DeLillos Falling Man. Dette er DeLillos 9/11-bok og min skjønnlitterære favoritt som tar opp traumene og hverdagsdilemmaene etter terrorangrepet på World Trade Center. Får håpe norske forfattere griper an 22/7 på samme måte. En av tingene som slår meg med boken er at DeLillo kun så vidt er innom baseball (kun sporadisk et par steder, men han har en del om poker). Don DeLillo har en legendarisk åpning av boken Underworld, der kampen mellom New York Giants og Brooklyn Dodgers er sentral. Det er litt pussig at DeLillo ikke gir baseball litt mer plass. Ved siden av den militære kampen mot terrorisme (krigføring i Afghanistan og Irak) er kanskje baseball det som har samlet det amerikanske folket mest, og samtidig markerte at livet går sin gang til tross for all smerte.

Opphold. Ikke unaturlig stoppet amerikansk idrett opp en stund etter 9/11. Etter en del debatt utsatte National Football League (NFL) de påfølgende lørdags- og søndagskampene. Major League Baseball (MBL) utsatte også helgens kamper. Baseballagene som hadde reist for å spille bortekamp måtte ta buss hjem fordi flyene var satt på bakken, og idrettsbaner ble brukt som arenaer for redningsarbeid. Stadion til New York Giants ble åpnet for frivillige til hjelpearbeidet og ble brukt som lager for forsyninger til de som var med i redningsarbeidet ved Ground Zero.

Pyntet draktene. Oppholdet i amerikansk baseball etter 9/11 er det lengste siden første verdenskrig (da det var et opphold på én måned) – hvis man ser bort fra alle streikene som har vært i baseball. Da kampene startet igjen 17. september bar ikke lagene bare sine egne drakter, men de hadde også på seg capsene til politiet (NYPD) og brannvesenet (NYFD) og hadde smykket draktene med det amerikanske flagget. Den første baseballkampen i New York etter terrorangrepet gikk på New York Mets’ bane, Shea Stadium.

Mets slo Atlanta Braves med en home-run i det 8. inning. Akkurat da tror jeg Atlanta-spillerne syns det var like greit. New York Yankees spilte sin første kamp dagen etter mot Chicago White Sox i Chicago.

George W. Bush. Den kanskje mest symbolladete baseballkampen foregikk én måned etter 9/11. Da møttes New York Yankees og Arizona Diamondbacks til tredje kamp i World Series, på Yankee Stadium. Stadion var prydet med flagg fra Ground Zero og president George W. Bush kastet den første ballen. Før kampen uttalte Bush at han stilte opp på dette for å hjelpe amerikanerne til å gjøre det man vanligvis gjør på den tiden av året – spille baseball! Selv lunkne New Yorkere fikk troen på sin nye president fra Texas da. Da Bush kastet den første ballen i denne World Series-kampen var han den første sittende president som gjorde dette siden Dwight Eisenhower i 1956. Tidligere hadde Franklin Roosevelt (1932 og 1936), Calvin Coolidge (1924) og Woodrow Wilson (1915) gjort det samme.

God Bless America. Seks dager etter 9/11 byttet MBL ut Take Me Out to the Ball Game som vanligvis ble spilt før det 7. inning med God Bless America. God Bless America ble spilt på amerikanske baseballbaner i flere år etter terrorangrepene, men i dag er det bare to lag som fortsatt gjør det i hver kamp: New York Yankees og Los Angeles Dodgers. Og det er her Don DeLillo kanskje kunne gjort en baseballvri. I 1958 flyttet det New York-baserte Dodgers-laget – som sagt har en sentral plass i boka Underworld – til Los Angeles og ble døpt om til Los Angeles Dodgers. Det viser at røttene til New York ikke er røsket opp med roten.

Upopulær. Avsyngingen av God Bless America er ikke lenger like populært hos alle amerikanere. Noen hevder Yankees bruker sangen for å trøtte ut motstanderlagene. Yankees innførte også forbud mot å forlate tribunesetene under sangen, men sluttet med det i 2008 da de ble saksøkt av en tilskuer.

Veien videre. Baseballaget New York Mets synger ikke lenger God Bless America under kampene, men i stedet hedrer de én amerikansk soldat i hver kamp, gjennom organisasjonen Welcome Back Veterans. Det viser at baseball fortsatt er en viktig arena for å minnes terrorofrene og de som ofrer seg i kampen mot terror. I dokumentaren Nine Innings From Ground Zero sier tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani at det kun var to ting som fikk tankene bort fra alt det fæle som skjedde 9/11 – baseball og sønnens fotballkamper. Det viser at idrett både kan være en avledningsmanøver og en måte å komme videre på i tunge stunder. Det tror jeg den også gjør for Norge og nordmenn i tiden etter 22/7.