Russlands hus

Paviljonger. Under lekene i London vil vi få se et rekordstort antall nasjonale mottagelses- og sponsortelt over hele London. Teltene skal ta i mot VIPer, utøvere og nasjonale patrioter, men også tjene som turistreklame for de respektive landene. Det mest spektakulære er kanskje afrikanernes Africa House i Kensington Gardens. Dette er første gang alle de 53 afrikanske olympiske komiteene samarbeider om et slikt prosjekt. Fra Norden er det bare Danmark som ønsker å promotere seg på denne måten med Imagine Denmark i St. Katherine Docks. Jeg tror allikevel det er Afrikas naboer i Kensington Gardens, Russlands Russia.Sochi.Park, som vil tiltrekke seg mest oppmerksomhet. Og ikke bare av det positive slaget. 

Oppmerksomhet. De er flere grunner til at Russland vil tiltrekke seg mye oppmerksomhet. For det første vil de bruke mest penger av alle på sin paviljong. Vladimir Putin har sagt at han kanskje kommer som privatperson for å se judo-turneringen og med ham kommer sikkert mange kjendiser. På den måten ønsker Russland å markere seg i Storbritannia på en positiv måte – et land de ennå har et anstrengt forhold til siden Litvinenko-saken i 2006. Her vil også de russiske medaljevinnerne ta i mot sin hyllest fra alle tilreisende russere. Og sist men ikke minst – slik navnet på paviljongen sier – her skal de neste vinterlekene promoteres – Putins oppgradering av sitt eget feriested. Men jeg tror Russlands rolle i Syria-konflikten vil påkalle menneskerettighetsorganisasjoner til Kensington Gardens, og jeg tror også at russiske opposisjonelle og motstandere av russiske politikk i Kaukasus vet hvor Kensington gardens ligger. 

Utestenging. Den britiske regjeringen har vært svært klar på at de vil utestenge alle de finner bevist har brutt menneskerettighetene. Det har blitt antydet at Usbekistans president Islon Karimov og Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov ufrivillig mister billetten til åpnings- og avslutningsseremonien under London-lekene. På grunn av situasjonen i Syria er Syrias president Assad nektet innreise til Storbritannia, og i forrige uke ble lederenfor den syriske olympiske komité General Mowaffak Joumaa nektet innreise. Storbritannias utenriksminister William Hague har sammenlignet massakrene i Syria med massakrene i Bosnia på 1990-tallet og Storbritannia er et av landene som ønsker å straffe Syria hardt for det som skjer der. Og her er Russland en bremsekloss. Dermed blir ikke utestenging av syriske representanter bare en markering overfor Syria, men også et signal til Russland om at noe må gjøres. Endrer ikke Russland sin Syria-politikk før lekene i London vil den russiske paviljongen bli et naturlig samlingspunkt for dem som ønsker å endre russisk Syria-politikk. 

Opposisjonelle. Men det er også andre som kan bry seg mer om den russiske paviljongen enn om det som skjer på idrettsbanen i London. Fra sin fengselscelle i Russland skrev Mikhail Khodorkovskij et brev til den britiske avisen The Sunday Telegraph der han oppfordrer britiske myndigheter til å utestenge 308 offisielle russiske representanter fra OL, inkludert visestatsminister Vladislav Surkov, ungdomsleder Vasilij Jakemenko, og valgkomitéleder Vladimir Churkov. Grunnen skal være korrupsjon, valgfusk og brudd på menneskerettigheter. Det er vel tvilsomt om alle disse hadde tenkt seg til OL, og det er også tvilsomt om Storbritannia vil gjøre vondt verre mellom de to nasjonene ved å utestenge hele det russiske politiske etablissementet fra lekene. Det som kan skje er at Khodorkovskijs støttespillere og andre russiske opposisjonelle vil si sin hjertens mening skulle noen av dem møte opp i paviljongen på et av de ekstragavante showene som vil finne sted der. 

Kaukasus. Sotsji-OL foregår i Kaukasus og det er ventet at flere grupperinger fra dette området vil markere sin protest mot de russiske lekene allerede i London. Tsjerkesserne – som anser Sotsji som sitt område – har i lang tid protestert mot lekene. De har også en mektig lobby i Washington og utgjør en minoritet i Syria. Samtidig lever den tsjetsjenske eksillederen Akhmed Zakajev i London. Han har ikke varslet demonstrasjoner under lekene, men noen av hans støttespillere har sagt at det er en mulighet. Det er sikkerhetssituasjonen til den tsjetsjenske eksillederen som kan by på problemer for både Storbritannia og Russland. I april i år avdekket britiske MI5 et terrorplott mot Zakajev. Skulle han bli forsøkt drept eller drept i forbindelse med OL vil russerne få skylden uansett hvem som har gjort det. Da må russerne passe på mer enn champagneglassene i Russia.Sochi.Park. 

Mer plass til demonstrasjoner. Russerne ville i utgangspunktet sette opp paviljongen i Marble Arch, men britiske myndigheter fryktet for sikkerheten og trafikkaos i det sterkt trafikkerte området. At russerne ikke fikk viljen sin førte til egen diplomatisk note mellom Russland og Storbritannia. Hva som sto i noten vet jeg ikke. Det jeg vet er at det er mer plass til demonstranter i Kensington Gardens enn på Marble Arch!

Russlands syriske OL-floke

Russisk veto. Russland har (sammen med Kina) fått mye kritikk for at de la ned veto i FNs sikkerhetsråd mot Syria-sanksjoner. Russlands veto må ses i sammenheng med egen frykt for at FN og andre skal vedta sanksjoner mot russisk politikk på eget territorium, for eksempel i den russiske delen av Kaukasus. Russisk veto må også ses i sammenheng med det nært forestående russiske presidentvalget. Det gjelder å vise styrke på alle arenaer. Allikevel er det grunn til å tvile på Russlands Syria-politikk. Det viser de siste ukers samtaler i de russiske republikkene Adygeja, Karatsjaevo-Tsjerkessia og Kabarnio-Balkaria. Og grunnen er trolig OL i Sotsji om to år!

Tjerkessere i Syria. I alle de tre republikkene er tjerkesserne titulærnasjonen. Likevel er Adygeja i en særstilling – republikken er nemlig helt omgitt av Krasnodar fylke (kraj) som er fylket Sotsji ligger i. Tjerkesserne regner hele denne regionen som sin, også Krasnodar. Under og etter Stalin-tiden ble mange tjerkessere fordrevet fra denne regionen. I dag regner man med at ca en million tjerkessere bor i Adygeja og omegn og at åtte millioner bor utenfor Russland, mange i USA. Ca tre millioner bor i Midt-Østen OG – og dette er sentralt i denne sammenheng – ca 100.000 i Syria. Det er disse tjerkesserne som gir russerne hodebry – både i utenrikspolitikken og for oppkjøringen til prestisjearrangementet i Sotsji i 2014.

Forsoning? Under et demonstrasjonstog i Adygeja 11. februar krevde ca 1000 demonstranter at russiske myndigheter skulle komme tjerkesserne i Syria til unnsetting, og om mulig hjelpe dem tilbake til sitt ”hjemland” Adygeja. Slike rop om repatriering har glatt blitt ignorert tidligere. Men ikke denne gang. 17. februar møtte lederen for det russiske føderasjonsrådet, Valentina Matvienko de lokale parlamentene i Adygeja, Karatsjaevo-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria og deres representanter i Føderasjonsrådet. Matvienko er en av Vladimir Putins nærmeste støttespillere i Kreml og hun lovet i møtet at hun ville se på mulighetene for å redde de syriske tjerkesserne fra syrisk undertrykking.

Syriapolitikk på prøve. Møtet til Matvienko viser at russisk Syria-politikk ikke bare blir utfordret av politikere i Vesten, men også fra minoriteter i Russland. Og det er den siste gruppen som kan få Russland til å justere Syria-politikken. På den ene siden vil en aksept av at tjerkesserne lider i Syria være et signal om at Russland aksepterer at det foregår undertrykking i Syria. Det setter vetoet i FNs sikkerhetsråd i et dårlig lys. På den andre siden kan det å ikke ta kravet til tjerkesserne i Russland på alvor bidra til sterke protester fra akkurat denne folkegruppen, først i presidentvalgkampen og deretter i oppkjøringen til Sotsji-OL.

Historisk urett. Tjerkessiske menneskerettighetsgrupper i og utenfor Russland har signalisert at Sotsji-OL blir en viktig arena for å fremme tjerkessernes sak. Tjerkesserne ønsker fokus på det de mener er folkemord på sin egen folkegruppe, de ønsker beklagelse for historisk urett og de ønsker en hjemvendelsespolitikk for millioner som er fordrevet. På mange måter ligner denne kampen på kampen andre folkegrupper kjemper i den samme regionen. Dette er ekstra ømfintlig, for gir russerne etter for tjerkessernes krav, hvilke forventninger skaper de da hos andre folkegrupper i og rundt Sotsji?

Nye avsløringer? Den siste uken har vi trolig vært vitne til en planlagt mediekampanje fra Putins valgstrateger for å få sympati og støtte før presidentvalget til helgen – tjetsjenske terrorister er arrestert i Odessa (Ukraina), anklaget for å ha planlagt attentat mot Vladimir Putin, Russlands fremtidige president. Måten russiske myndigheter løser situasjonen med de syriske tjerkesserne på vil uansett prege oppkjøringen til Sotsji-OL. Blir tjerkesserne for plagsomme under oppkjøringen til Sotsji-OL, med krav om selvstendighet og erstatning for historisk urett, slik vi ser tilløp til i dag, skal du ikke se bort fra at tjerkesserne blir ”avslørt” i tilvarende plot i fremtiden. Hvis da ikke Matvienko kommer opp med en genial løsning for Syria og de syriske tjerkesserne, da…