Æres den som æres bør…

Arven fra Beijing-OL. I forkant av OL i Beijing var det to temaer som gikk igjen. Det ene var om man kan skille politikk og sport og det andre om hvilke kriterier som må gjelde for å tildele OL. Beijing-OL viste tydelig at OL og politikk hører sammen uansett hvor mye IOC prøvde å sette en skillelinje. Det andre var om leker skal gis til et autoritært land for å bidra til demokratisering i landet eller om man først skal gi lekene når demokratiske minstestandarder er på plass.

Tre temaer. Den siste generalforsamlingen i den europeiske olympiske komité (EOC) viser at disse problemstillingene fortsatt er aktuelle. Tre begivenheter viser det.

Flytte Sotsji-OL? For det første foreslo den georgiske delegasjonen at OL i 2014 i Sotsji måtte flyttes blant annet med argumentet om at georgiske myndigheter ikke kan garantere for sikkerheten til befolkningen i Abkhasia, en russiskkontrollert del av Georgia ikke langt unna den russiske OL-byen. Det er blant annet her russiske ”fredstyrkene” er plassert. Dette forslaget ble blankt avvist. Men det viser allikevel at OL er en arena for internasjonale konflikter. Det som skiller denne situasjonen fra tidligere OL er at konflikten utspiller seg i forbindelse med et vinter-OL. Det har ikke skjedd før. I hvert fall ikke på dette nivået.

Obama på banen. For det andre viste den amerikanske søkerkomiteen fram en hilsen fra Barack Obama der han snakker varmt om de olympiske idealer og uttrykker sin støtte til Chicagos OL-kandidatur i 2016. Det er usikkert hvordan en slik høyprofilert støtte så tidlig i prosessen vil slå ut, men det viser i all tydelighet at den amerikanske søkerkomiteen legger mye vekt på prestisjen til personen som snart vil bli verdens mektigste mann.

Helten Lukasjenko. For det andre delte EOC-presidenten Patrick Hickey ut en utmerkelse til Hviterusslands president Aleksander Lukasjenko for ”fremragende innsats for den olympiske bevegelse”. Det kan i den forbindelse opplyses om at den hviterussiske presidenten er president i den hviterussiske olympiske komité. Det er ingen tvil om at EOC på dette området har laget et solid skille mellom sport og politikk. Hadde man tatt Lukasjenkos politiske meritter i betraktning hadde dobbeltpresidenten neppe vært kvalifisert for utmerkelsen.

Hviterussland versus Irak. Det er vanskelig å vite om moderorganisasjonen går god for denne utmerkelsen. Uansett kommer utmerkelsen i et merkelig lys når vi sammenligner med hvordan den irakiske troppen ble behandlet i forkant av Beijing-OL. Irakerne ble først nektet adgang til lekene fordi politiske myndigheter hadde påvirket valgene i irakiske idrettsforbund. Det er vanskelig å tro at ikke Lukasjenko – som er landets eneveldige president – har hatt en finger med i spillet valget i den hviterussiske olympiske komité.

Hvem vinner? Dem som mener at idretten kan bidra til demokratisk forandring vil si at utmerkelsen til Lukasjenko er av den modige sorten. Andre vil mene at det er reint idioti. I hviterussiske medier ble denne utmerkelsen tatt som en bekreftelse på Lukasjenkos fotreffelighet. Good or bad?

Baseball og stortingsvalget 2009

Støres visjon. Jonas Gahr Støre lanserer i disse dager boka ”Å gjøre en forskjell”. Der skriver han blant annet at han har tro på politikken. Denne troen har ført Støre fra å være Gros veskebærer via jobben som utenriksminister til et (sterkt?) ønske om å komme inn på Stortinget i 2009. I Oslo Ap har det vært mye diskusjon om Støres plassering på stemmeseddelen. Diskusjonen dreier seg om Støre skal ha sikker plass på valglista eller ikke. Denne usikkerheten kunne vært feid til side hadde vi byttet ut metoden til norske meningsmålingsinstitutter med metoder for å regne ut baseballstatistikk!

Silvers metode. Bloggeren Nate Silver, mannen bak nettsiden FiveThirtyEight.com, har vist at hans metode utviklet for å regne ut baseballstatistikk er mer presis enn tradisjonelle metoder for å regne ut og fremskrive velgerdata. Silver var lei av feiltolkning av nasjonale målinger og han var misfornøyd med at anerkjente nettsider ikke skilte mellom seriøse og spuriøse utvalg. På samme måte som en baseballstatistiker baserer sine resultater på historiske data, hjemmefordel, spillernes alder, fysiske egenskaper og bakgrunn, og hvilke spillere som er best i regn eller solskinn la Silver inn data fra alle kjente og ukjente meningsmålingsinstitutter, i tillegg til demografiske og historiske valgdata fra 1952 til i dag i en database.

Presisjon. Basert på en egen vekting av meningsmålingstallene kom han allerede i april i år fram til at Obama ville vinne valget mot McCain. Han fant også ut at det ikke var unaturlig at Clinton ledet over Obama før befolkningen hadde hørt om Obama (sic!), at meningsmålinger tatt i sommermånedene er lite verdt og at meningene i Nord-Carolina svinger i takt med meningsendringer i Virginia. Fremskrevne data publisert før amerikanske valgdagsmålinger og de endelige resultatene traff svært godt: feilmarginen på det totale stemmeresultatet var på mindre enn én prosent, han utpekte riktig vinner i 49 av 50 stater, og fordelingen av alle senatsplassene var riktig ”tippet”.

Bytte baseball med fotball. Baseball er en liten idrett i Norge. Det kan derfor være riktig å bruke en annen idrett som utgangspunkt for valgmålinger i Norge. Det er nærliggende å ty til fotball. Både fordi fotball er populært – og derfor trolig er den mest pedagogiske innfallsvinklingen til valganalysene – og fordi dette er en idrett med et godt utviklet statistikkverktøy. Men det er liten tradisjon for å bruke historiske data i norsk idrettsstatistikk. Ved å bake inn Vålerengas dårlige statistikk mot Lyn, hjemmefordelen til RBK, og antall cupfinaler med regn kan kanskje norske idrettsstatistikere begynne å gå norske meningsmålingsinstitutter i næringa?

En jobb for Drillo? Drillo fikk råd av Støre før han tok jobben i Irak. Kanskje det er på tide at Drillo gir noe tilbake?

The decision is… Chicago?

Obamania. Barack Obamas overlegne seier i det amerikanske presidentvalget har gitt håp om en bedre verden for mennesker både i og utenfor USA. For mange amerikanere er det to idrettpolitiske saker man har forventinger til - at Chicago skal få arrangere sommer-OL i 2016 og at baseball igjen blir en OL-gren. Kommer Obama til å innfri?

Chicago-OL 2016. Chicago er Barack Obamas hjemby og byen sto i sentrum da Obama takket for støtten valgnatten. Chicago konkurrerer med Tokyo, Madrid og Rio de Janeiro om å få OL i 2016 og nå håper OL-komiteen til Chicago at Obama-effekten skal gi USA et nytt sommer-OL. Lederen for Chicagos søknadskomité, Patrick Ryan håper at Obama skal delta på OL-kongressen i København i oktober 2009 for å tale Chicagos sak. Da vil saken være klar, håper Ryan. Hadde McCain vunnet valget ville Chicago stilt svakere, mener han. Både fordi McCain ikke har et nært forhold til Chicago, men også fordi han var en av de hardeste kritikerne av IOC i forbindelse med korrupsjonsskandalen i Salt Lake City-OL i 1996. Slikt sitter lenge i hos IOC…

Chicago vil få mye oppmerksomhet i tiden framover takket være Obama, og allerede har det planlagte OL-området i Chicago vært i søkelyset. Obama og hans familie er nærmeste nabo til den planlagte olympiastadion i Washington Park og Grant Park, parken han holdt valgnattalen i, skal etter planen huse bueskytterarenaen i 2016.

Politikereffekten. Politikeres engasjement har vist seg å ha stor betydning for valg av OL-arrangør. Gro Harlem Brundtlands bidro til at Lillehammer fikk OL ved å spise frokost med Juan Antonio Samaranch og det hjalp godt at svenskekongen forsov seg til frokosten. Tony Blair la mye politisk prestisje i å få OL til London i 2012 og Vladimir Putin overbeviste IOC om at Sotsji var den beste kandidaten til å arrangere vinter-OL i 2014. Obama har uttrykt støtte til Chicagos kandidatur. Men det spørs om OL i hjembyen blir prioritert foran finanskrise og krigføring i Irak og Afghanistan?

Baseball på OL-programmet. Mange amerikanere – og cubanere og taiwanere ikke minst – er forbannet på at baseball – og softball – er tatt av OL-programmet. Baseball var prøvegren i 1984 og 1988 og kom på det offisielle OL-programmet i 1992. Men Beijing-OL var siste gang baseball var på programmet. Det er flere grunner til at baseball er fjernet. En grunn er at de beste amerikanske spillerne ikke er med fordi den amerikanske baseballsesongen ikke er over når OL arrangeres. Dette har ført til at Cuba har vært dominerende i denne grenen i OL. For det andre har det vært mye doping i amerikansk baseball og det amerikanske baseballforbundet har ikke tatt dette på alvor. Nå håper baseballentusiaster at Obama skal få baseball tilbake i det gode selskap.

McCains rolle. Når det gjelder doping har John McCain vært en av de tøffeste i klassen og en av de amerikanske politikerne som har gått inn for strengest straffer og tøffest tiltak mot dopingondet. Han har ikke mulighet til å rette opp ryktet til amerikansk baseball eller å promotere idretten overfor IOC som amerikansk president. Kanskje han kan få en rolle i Chicagos søkerkomité? Da får han også mulighet til å forsone seg med Barack Obama.

Obamaeffekten. Nå håper flere på at Obama skal slå to fluer i en smekk og kjempe for at Chicago får OL og at baseball blir gjeninnført i 2016. Jeg tror neppe OL er øverst på Obamas politiske agenda og at dem som tror at han vil dra til København for å få OL til Chicago forregner seg. Men som vi har sett i denne valgkampen har Obama – selv uten å ha tatt en eneste politisk beslutning – skapt en enorm entusiasme. Hvis dette smitter over på OL-komiteen i Chicago kan det hende de greier jobben selv uten aktivt engasjement fra Obama. Lykkes Chicago med å få OL tror jeg Obama får mye av æren uansett hvor mye han har kjempet for saken.