Foto: Geir Owe Fredheim |
Tausheten. Hvorfor er det så lite debatt om toppidretten når OL i Oslo diskuteres?
Skyldes det frykt for å bli oppfattet som illojal eller at alle er enig? Den
siste tiden har særforbundene kvesset kniven. De ønsker en helt annen
toppidrett enn det Idrettsforbundet har forslått. Det kan det bli bråk av.
OL gjør
god. Et av kjerneargumentene til idretten for at
Norge bør arrangere vinter-OL er at det vil styrke toppidretten. Referansen er
ofte de elendige resultatene i OL i Calgary i 1988 og toppidrettsløftet som ble
kronet med suksess på OL i Lillehammer i 1994. Mye tyder på at Lillehammer-OL
har blitt en hvilepute og at spydspissen i norsk idrett sårt trenger fornyelse i
tanke og gjerning. Nostalgi skal byttes ut med nyorganisering.
Tvedt-rapporten. Tvedt-rapporten som ble presentert i april 2013 (med god hjelp av
PR-byrået First House) er den mest tydelige og mest systematiske bekymringsmeldingen
som er sendt ut om norsk toppidrett. Den forsøker å forklare hvorfor norsk
toppidrett ikke har hatt den ønskede utviklingen og gir noen anbefalinger om hvordan
norsk toppidrett skal komme seg videre. Mange særforbund kritiserte mandatet og
sammensetningen av utvalget og noen mente til og med at dette var et
bestillingsverk av Idrettsforbundet for å bli kvitt daværende toppidrettssjef
Jarle Aambø. Aambø var også svært kritisk til rapporten da den kom ut.
Nedtonet
konflikt. Den evige konflikten mellom NIF og
særforbundene har vært tonet ned i den pågående OL-debatten. Nå kan den blusse
opp igjen fordi Idrettsforbundet har samarbeidet med idrettskretsene om en ny
toppidrettsmodell som særforbundene er sterk motstander av.
Slakt
av Idrettsforbundet. I mai i 2014 sendte
Idrettsforbundet ut en delrapport om norsk toppidrett som het ”Kortreistkvalitet”. Rapporten er en del av Idrettsforbundets oppfølging av
Tvedt-rapporten og har vært ute på høring hos særforbundene. Denne delrapporten
blir slaktet av Særforbundenes fellesorganisasjon (SFF), med fotballpresident
Yngve Hallén i spissen. I en høringsuttalelse datert 15. september ber SFF rett
og slett Idrettsforbundet legge delrapporten til side og starte en mer direkte
og konkret dialog med særforbundene om hvordan toppidretten skal utformes de
neste årene.
Ødeleggende
for toppidretten. Kritikken er direkte og nådeløs.
Idrettsforbundet blir anklaget for ikke å ha tatt særforbundene med på råd og hovedkritikken
dreier seg om at kvalitet blir ofret for kvantitet. ”Kortreist kvalitet” foreslår
blant annet 27 toppidrettsmiljøer i Norge og SFF mener dette både ødelegger for
etablerte og sterke klubbmiljøer og at det blir for puslete. OL-prosjektet har
manglet en distriktspolitisk profil og fordeling av toppidrettsmiljøer over
hele Norge kan ha vært gulroten som hindrer intern strid hos idrettskretsene.
Spørsmålet er om dette forslaget er fremmet for å samle idrettskretsene i
OL-spørsmålet eller om det er et ekteønsket forslag.
Bemerkelsesverdig
taushet. I debatten rundt Oslo 2022 har det vært
bemerkelsesverdig lite offentlig debatt blant forskjellige særforbund om
hvordan toppidretten skal tjene på et OL på hjemmebane. Det har vært lite
debatt om hvordan norsk toppidrett skal få mest mulig ut av et OL og enda
mindre debatt om OL i det hele tatt vil gi et positivt bidrag til toppidretten
i hele norsk idrett, for liten og stor, for sommer og vinter.
Årsaker. Det kan være tre grunner til det. For det første at alle i norsk
idrett mener at OL vil være bra for norsk toppidrett. For det andre at man er
dønn lojal mot de vedtakene som er gjort og håper på at man finner ut av
hvordan toppidretten skal tjene på et OL etter hvert. Eller, for det tredje at
man frykter at kritiske røster vil kastes i hundehuset til dem som ønsker
lekene til Oslo og eventuelt blir syndebukker hvis OL-prosjektet går i grøfta.
Idretten er kjent for fryktkultur.
Olympisk
distriktsprofil? Hvis det viser seg at mangelfull
dialog med særforbundene og forslag om toppidrett til hele Norge har vært en
del av en strategi for å samle idrettskretser i nord og sør og for å gi OL og
toppidrettssatsingen en distriktsprofil kan det bli bråk. Når 18 av 19idrettskretser i dag sier de støtter OL, kan den foreslåtte toppidrettsmodellen
vær en viktig årsak til at kretsene er så samlet.
Kneblede
særforbund? Men hva mener 54 særforbund egentlig om
dette? Og hvordan vil de reagere? Høringsuttalelsen har kommet, hvor blir det
av debatten? Med en oppslutning på ca. 30% er det enkel matte å skjønne at også
mange ledere i norske særforbund er skeptiske til OL. Er det
toppidrettssatsingen som skal få dem til å ytre seg? I idretten har taushet
aldri gitt gull!