Fotball og likestilling i Iran

Det internasjonale presset mot Iran er enormt. Store deler av verdensopinionen fordømmer Irans atomprogram, den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads harde utfall mot Israel, og Irans angivelige engasjement i grenseområdene i Irak og i Libanon. For mange står også det iranske regimet for ekstrem kvinnefiendtlighet.
Spørsmålet er om fotballbanen blir arenaen der likestillingsspørsmålet for alvor blir bragt på bane, og der den ellers så forhatte presidenten bidrar til en mer liberal likestillingspolitikk.

I april 2006 annonserte den Iranske presidenten at kvinner kunne få se fotballkamper for første gang siden den Iranske revolusjonen i 1979. I et dekret underskrevet presidenten sto det at de beste seksjonene på Irans viktigste arenaer skulle settes av til kvinner og barn. Tidligere hadde kvinner hatt begrenset adgang til mindre arenaer der det ble spilt basketball og volleyball. Har de gjort forsøk på å komme seg på kamp har de blitt stoppet, kastet ut og noen ganger arrestert. I sjeldne tilfeller har kvinner kommet seg inn på kamp forkledd som menn. Filmen Offside som hadde premiere i forkant av fjorårets fotball-VM beskriver på en fantastisk måte kvinners lidenskap for fotball og problemene det skaper for dem som prøver å komme seg på kamp. I filmen følger vi en gjeng jenter som kler seg ut som menn for å se VM-kvalifiseringskampen mellom Iran og Barhain. Jentene blir arrestert og sendt i fengsel.

Presteskapet i Iran satte en midlertidig stopper for tiltaket, men Ahmadinejads trekk kan være starten på mer likestilling på idrettsbanen og starten på en større debatt om kvinners rett til å se på og spille fotball i Iran. Og det er nettopp det internasjonal presset mot Iran og intern maktkamp som har ført presidenten i denne retningen. Etter hvert som det internasjonale presset mot Iran har økt har det vært viktig å samle støtte på hjemmebane. Dette er ikke et ukjent innenrikspolitisk grep. Kvinnene i Norge ble også mobilisert i forkant av unionsoppløsningen i 1905 for å gi størst mulig tyngde i kampen for uavhengighet. Ahmadinejads harde utenrikspolitiske linje har gitt ham mange fiender i Iran og derfor kan dette gryende likestillingsarbeidet gi ham større pondus i Iran. At dette skjedde rett i forkant av fotball-VM er sannsynligvis heller ikke tilfeldig.

I dette tilfelle er fotball ikke en forlengelse av krigen, men likestillingskamp med andre virkemidler.