Bedrifters olympiske idealer

Flere spørsmål. Gerhard Heiberg og andre i IOC må stadig oftere kommentere Kinas politikk, og Tove Paule får sikkert flere spørsmål om norsk boikott av OL i dagene og ukene som kommer. Men adresserer vi spørsmålene til dem som virkelig kan påvirke kinesiske myndigheter?

Borte fra radaren. Det er en gruppe som har sluppet lett unna spørsmål om sitt moralske ansvar overfor Beijing-OL og Kina. Det er gruppen av bedrifter som gjør gode penger på olympiske investeringer og som sponser IOC og/eller Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité for å knytte seg til deres (sunne) idealer. Til nå har idrettsutøvere og idrettsledere måttet svare på om det er moralsk riktig å delta i OL eller ikke. Men få har til nå spurt dem som har vært i Kina en god stund, vil være der under OL, og som har langsiktig planer om å bli der: bedrifter med økonomiske interesser i Kina og den olympiske bevegelse. Har de ingenting å svare for?

Ansvar. IOC ønsker å tjene mest mulig penger på OL og en viktig del av det økonomiske bidraget kommer fra store sponsorer. IOC har 12 hovedsponsorer (Coca-Cola, Atos Origin, GE, Johnson & Johnson, Kodak, Lenovo, Manulife, McDonald’s, Omega, Panasonic, Samsung, Visa) i tillegg til mange underleverandører og mindre sponsorer. De har sjelden blitt konfrontert med sine holdninger til det som skjer i Kina og gir sjelden svar når de får spørsmål. Da den engelske avisen The Independent ringte rundt til 18 bedrifter med tilknytning til IOCs sponsorer ville ingen ta kontakt med kinesiske myndigheter for å få dem til å endre politikk overfor Sudan. Av de få firmaene som tok et politisk standpunkt (som f.eks. Coca Cola) var holdningen at de heller ville gi direkte nødhjelpspenger til Darfur enn å prøve å påvirke politikere. Holder det? Burde de presses like hardt som IOC, Norges Olympiske Komité og andre som har tenkt seg til Beijing?

Norge Idrettsforbund og Olympisk Komité har ikke like mektige samarbeidspartnere som IOC. I 2006 var NIFs hovedsamarbeidspartnere Norsk Tipping, Adecco, Adidas, Clear Channel, Dagbladet, Gyro, If, Intersport, Nordea, P4, SAS Braathens, Telenor, TINE. NIFs hovedleverandører har i 2006 var Hertz, Rica Hotels, American Express Business Travel. Bør disse firmaene svare for sin holdning til Beijing-OL og Kinas politikk i f.eks. Tibet? Påvirker de norske utøveres holdninger til OL?

Bedrifters makt. Til nå har tendensen vært at kun idrettsutøvere og idrettsledere blir konfrontert med det som skjer i Kina, mens de med økonomiske interesser, enten i idrettsutøverne som drar nedover eller i Kina som sådan, har gått fri. På den måten blir idrettsutøverne tillagt mer makt enn det de har, og de med potensielt mest makt slipper å svare for sitt ansvar. Er det på tide med en endring? Coca Cola markedsfører seg som Happiness Factory. Gjelder dette også i Kina?