IOCs sjanse

IOC under press. Vi ser i dag et sterkt presset IOC. Og mye står på spill for for IOC. IOC er verdens mektigste idrettsorganisasjon og OL er verdens største idrettsbegivenhet. IOCs troverdighet står og faller på hvordan de takler presset i forbindelse med Beijing-OL. Om ikke kinesiske myndigheter lar seg påvirke av ytre press blir årets OL i hvert fall et veiskille for IOC. IOC må snarest mulig gjøre opp status og erkjenne sin politiske rolle. Den olympiske kongressen i København i oktober 2009 er en gyllen mulighet til å gjøre det.

Kontroversielle leker. IOC visste hele tiden at å gi Kina OL var kontroversielt. Men at trykket skulle bli så stort som det er i ferd med å bli tror jeg ikke de hadde forestilt seg. Samtidig er det naivt å tro at et presset IOC og endrede holdninger i IOC i dagene før OL automatisk vil føre til endringer i kinesisk politikk. Det er å overvurdere IOCs politiske rolle. Selv om IOC har politisk makt dreier deres politiske makt seg i hovedsak om det som knytter seg direkte til OL og de kravene som IOC satt til Beijing da de fikk OL i 2001. Og IOC stilte ingen krav til kinesisk Tibet-politikk eller til individuelle kinesiske menneskerettigheter. At Jacques Rogge uttrykker sin bekymring over det som skjer i Tibet har derfor liten innvirkning på kinesiske myndigheter. IOC har ingenting å klage på mht. Beijings OL-forberedelser og de har ingen politiske sanksjonsmuligheter overfor Kina – de kan verken avlyse OL eller har evnen til å presse Kina i kne på grunn av f.eks. menneskerettighetsbrudd.

IOC i endring. IOC har hele tiden ønsket å gi et glansbilde av Beijings OL-forberedelser. På forsiden til IOCs hjemmesider finner du fint lite om de politiske kontroversene rundt Beijing-OL. Her får du se IOCs polerte fasade. Men i IOCs pressemeldinger kan vi se en endring. Der kommenterer IOC-presidenten i stadig økende grad de politiske kontroversene rundt OL. Selv om han flittig sier at IOC ikke er en politisk organisasjon, og han mener at man må skille mellom sport og politikk, kommer han allikevel med indirekte kritikk av kinesernes politikk i Tibet. Han er blant annet bekymret over det som skjer der (sic!) og han henstiller kineserne til å gå varsomt fram. Dette er vel ikke svært forskjellig fra det Jonas Gahr Støre sier. Og det er stor sannsynlighet for at det kommer flere politiske kommentarer i IOCs pressemeldinger etter hvert som fakkelstafetten skrider fram. Mange politiske temaer vil komme i fokus under flammens marsj og mange vil kreve svar av IOC. Det vil ikke bare sette sterkere søkelys på Kinas politikk, men også sette større søkelys på IOCs politiske rolle og politiske ambisjoner. I sin tur vil det legge grunnlaget for endringer av IOCs olympiske charter og kriteriene for valg av olympiske vertsbyer.

København 2009. Den store muligheten for IOC til å endre image og politisk innhold kommer i 2009. Da skal IOC for første gang siden 1994 holde en olympisk kongress. Der skal man ikke bare avgjøre hvilke idretter som får være med videre, men også bestemme hvordan man i framtiden skal velge ut OL-byer og hvilket forhold IOC skal ha til offentlige myndigheter, media, sponsorer, offentligheten osv. I 2009 skal IOC også bestemme hvem som får sommer-OL i 2016. Da har IOC muligheten til å legge inn flere føringer med hensyn til menneskerettigheter og politisk endring enn det som lå til grunn for valget av Beijing. Spørsmålet er om IOC tør å bake inn politiske kriterier i sin utvelgelsesprosess eller om de gjemmer seg bak en upolitisk fasade. Så langt er IOC og arrangørene av den olympiske kongressen åpne for forslag til hva den olympiske familie skal gjøre i framtiden. Går du inn på hjemmesiden til kongressen kan du sende inn forslag til hva den olympiske familie bør beskjeftige seg med og hvilke standpunkt den bør ha til blant annet menneskerettigheter.

Varig endring eller brannslukking? Tenningen av den olympiske flamme 24. mars ble preget av politiske protester. Tibetaktivister og representanter fra Reportere uten grenser fikk bred dekning da de avbrøyt fakkelseremonien i Olympia. Dette sto i sterk kontrast til det Jacques Rogge sa i sin fakkeltale. Der ytret han ønske om at fakkelstafetten måtte bli en harmonisk reise som skal bringe budskap om fred til mennesker med forskjellig nasjonaliteter, kulturer og opphav. I den samme talen hyllet han også brannmennene som reddet Olympia fra flammene da store skogbranner herjet Hellas i 2007. Om ikke Rogge og IOC endrer sin organisasjonsstruktur og kriterier til å få OL kan det hende at IOC også får behov for redningsmenn til å redde Olympia for IOC.