Norge er ei et lite land

OL og internasjonal politikk. Det anerkjente amerikanske tidsskriftet World Affairs har sjelden godt OL-stoff. Tidsskriftet (som ble startet i 1837) er mest interessert i internasjonal politikk og tar utgangspunkt i USAs verdensstatus. I forbindelse med OL i Vancouver hadde de allikevel et begrenset utvalg med OL-artikler, for det meste hentet fra andre nyhetskilder, og med fokus på amerikanske rivaler som Kina, Russland og Brasil. World Affairs har med andre ord skjønt at OL også kan tolkes inn i en storpolitisk kontekst.

Medaljer per innbygger. I etterkant av OL lagde de imidlertid én artikkel. I artikkelen er det en oversikt over antall medaljer per innbygger. Der troner Norge på toppen med 1 medalje per 203.000 innbyggere. Sverige gjør det litt bedre på denne statistikken enn på den vanlige medaljestatistikken (4. plass mot 8. plass). På den vanlige medaljestatistikken er USA på en solid førsteplass, mens på World Affairs liste er de helt nede på en 20. plass med 1 medalje per 8.297.000 innbyggere. Den desiderte jumboen er Kina på en 26. plass. For å klå Norge skulle Kina tatt 6.700 medaljer, USA 1.530 og Russland 700. Så mange øvelser er det ikke!

Modell med skjønnhetsflekker. Det litt yngre nettidsskriftet Slate (som ble etablert i 1996) har også tatt for seg medaljestatistikken, men på en litt annen måte. Slate har vurdert en av de mest kjente og brukte modellene som skulle forutse hvor mange medaljer hver nasjon ville ta i Vancouver. I hovedsak er disse modellene basert på fem variabler: befolkningstørrelse, inntekt per innbygger, klima, politiske forhold, og fordel av å være vertskap for OL. Hovedkonklusjonen er at modellen feilet fundamentalt. Bare Canadas prestasjoner ble forutsett. Modellen forutså ikke USA og Tysklands store medaljefangst, den kalkulerte med flere medaljer til skandinaviske land enn vi fikk (Finland er her den store syndebukken!) og den russiske bjørnen viste seg å være en skogsmus.

Nye variabler. Det blir pekt på at årsakene til alle disse modellfeilene er 1) at den ikke tok inn over seg at USA hadde en hjemmefordel - flere canadiske utøvere måtte reise lenger for å komme til Vancouver enn sine amerikanske konkurrenter; 2) at den ikke tok hensyn til budsjettene til de olympiske komiteene eller bidragene til private sponsorer - den som bruker mest penger på idrett, får også flest medaljer; og 3) at den ikke tok hensyn til internasjonale demografiske endringer - f.eks. emigrasjon av utøvere fra økonomisk dårlig stilte land til mer velstående land - mange utøvere fra Russland konkurrerer for andre land, f.eks.

Norge er ei et lite land...Utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt at han aldri vil kalle Norge for et lite land. Det trenger ikke den nye kulturministeren gjøre heller - i hvert fall ikke når vi snakker om vinteridrett. På dette området er Kina og USA pygmeer uansett hvor mange medaljer de tar, og det takket være innbyggertallet.