Fjellsprøyt om fotball

Snåsamannen. Som vanlig har jeg sammen med familien tilbrakt påsken på familiehytta i Snåsa-fjellet (Skjækra). Hytta er spesiell på flere måter – den ligger øde til nesten 1,5 mil fra parkeringsplassen og inni preges den av et portrett av Winston Churchill, et minne om hyttas illegale rolle under andre verdenskrig. Kanskje mest spesielt er det at det ikke er mobildekning der. Det gjør at all kommunikasjon enten dreier seg om latter og krangel mellom familiens medlemmer, foregår som prat med en forvillet fjellvandrer eller ved radiolytting fra en sprakete radio. For en som lett savner fotballen er radioen den eneste muligheten til å få oppdatert informasjon på. Slik var det i hvert fall tidligere.

Waynes World. Vi fikk nemlig bedre informasjon før. Det meste vi får av informasjon om fotball i dag dreier seg om det som foregår før og etter kampen og ikke det som skjer under kampen. Et eksempel fra en av påskedagene kan illustrere dette (hvilken dag husker jeg ikke, man går lett surr i dagene når man er isolert fra folk): Da NRK P1 skulle fortelle om Champions League-kampen mellom Manchester United og Bayern München fikk vi kun vite om Wayne Rooneys skade og eventuelle forfall til fotball-VM og IKKE hva kampresultatet ble eller hvem som skåret målene i kampen. Selv om jeg ikke bryr meg om noen av lagene (men har litt sympati for Rooney siden han er en tidligere Everton-spiller) vil man vite hvordan kampene går! Skadefryd er også fryd! Det fikk jeg ikke vite mellom stormkastene på fjellet. Og slik er fotballpraten blitt og verre ser det ut til å bli.

Prat, prat, prat. I sin (middelmådige) bok (Sporten) har Rune Slagstad lansert begrepet Sportsspetakkel med utgangspunkt i den franske venstreradikaleren Guy Debords tanker. Argumentet han fremfører er at sporten er blitt underholdning i form av events og derav meningsløs. I følge den italienske forfatteren Umberto Eco dreier fotballunderholdningen seg i hovedsak om prat. Hans tese er at flere leser om fotball enn spiller fotball og at de fleste prater mer om utenomfotballfaglige ting enn selve spillet.

Second Time. Financial Times-journalisten Simon Kuper mener også at praten om selve spillet er en forsvinnende liten del av dagens fotballprat. Folk flest er rett og slett ikke så opptatt av ballen, men mer interessert i mannen og kona hans. Setter du opp et prateprogram om rent fotballfaglige ting i gullrekketida vil svært få se programmet. De som ser er fotballidioter og dem blir det færre og færre av.

Såpeopera. Det er to temaer som gjelder i disse dager. Det er såpeoperaelementene i fotball (underholdningsaspektet) og det er de økonomiske aspektene ved fotballen (klubbenes økonomi, spillernes lønninger og eierskapsspørsmål). Den evige krangelen mellom Alex Ferguson og Jose Mourinho, krangelen mellom norske trenere om hvem som er mest usportslig, eller sagaen om Thomas Myhre lettkledde aften på byen i Marbella, er såpeoperatemaer. Disse egner seg i beste sendetid på tv og kan gjerne pakkes inn med programledere a la Dorthe Skappel. Bråket rundt eierskapet til Manchester United og finanskrisen i Start tar ofte mer plass i avisene og på tv enn det de to lagene presterer på banen. Programmet Golden Goal er kanskje det norske premieeksemplet på et sportsprogram som ikke bryr seg om (sporten), men om underholdningsaspektet ved idrett. 4-4-2 Bakrommet på NRK er en annen variant i denne sjangeren. Slik går no dagan.

Døgnvill TV2. Med TV2s nye satsing på Premier League og med en ny HDTV-kanal som skal sende 24 timer i døgnet i tillegg til alt annet fotballstoff sier det seg selv at det vil bli brukt stadig mer tid på prat enn på fotball.

Winsnes' tanker. Frustrasjonen min over manglende informasjon om fotballresultater på fjellet stoppet ikke ved Skjækerhatten. Den fortsatte på Bøler da jeg kom hjem. Sulteforet på fotball-action slo jeg på radioen for å høre oppgjøret mellom Start og Vålerenga 2. påskedag. Da det var fire minutter igjen av kampen presterte P1 å kjøre et portrettintervju med Fredrik Winsnes. Jeg ventet på utligning av Enga, men fikk heller vite hva som er yndlingsdrikken til den tidligere legestudenten. Fyttikatta!

Vend i tide. Hvor skal dette ende? Fotballen overlever sikkert, men hva med mitt forhold til fotball? Neste påske tror jeg at vi dropper radioen og tar en familiediskusjon om hvem som er tidenes beste fotballspiller, om det er noe vits i å dope seg i fotball og om fargede fotballsko ødelegger imaget til ekte fotballspillere, og kanskje litt spekulasjoner om hvem som vinner serien i Norge. Så får vi satse på at en forbipasserende kommer med en pergamentrull med forrige helgs fotballresultater. Nå må det bli slutt på praten, handling kreves!