IOC og ulovlig gambling

Idrettens troverdighet. Tirsdag samlet IOC-president Jacques Rogge sportsministre, internasjonale idrettsorganisasjoner, spillselskaper og politisjefer fra hele Europa for å sette søkelyset på ulovlig gambling. Støttet av tall fra Interpol om en kraftig vekst i ulovlig gambling hevder den mektige IOC-sjefen at idretten er i stor fare: illegal gambling truer troverdigheten til hele idretten – ikke bare OL.

Kriminelle syndikater. Og det er et stort illegalt marked. Interpol-sjef Ron Noble sier at det bare i Asia omsettes for ca. 500 milliarder US dollar på det illegale markedet. Her blir gamblingen styrt av kriminelle syndikater. De siste fire årene har Interpol arrestert mer enn 6500 mennesker for involvering i illegal gambling. Disse personene har vært med på virksomhet som har omsatt for ca. 2,3 milliarder US dollar. Det er småpenger i den store sammenhengen. Sterkere lut må til for å komme dette til livs.

Rogges metode. Troverdigheten til idretten skal reddes på to måter, i følge Rogge. For det første at det opprettes et byrå tilsvarende det internasjonale antidopingbyrået WADA der også FN, Europarådet og internasjonale idrettsorganisasjoner skal spille en viktig rolle. For det andre at eksisterende spillselskaper skjerper innsatsen for å få bukt med ondet.

Opphavsrett. Spillselskapenes rolle er det ømme punktet i denne saken. For det første foreslår Rogge at spillselskapene skal sette av penger til arbeid mot illegal gambling. For det andre mener han at de samme selskapene skal betale en viss del av omsetningen til de internasjonale idrettsorganisasjonene som har idrettsarrangementene det tippes på. Det siste er en diskusjon om idrettens opphavsrett til egne arrangementer (Intellectual Property Rights).

Mer kontroll, mer penger. Kontroll med illegal gambling og muligheten for inntekter til for eksempel IOC må ses i sammenheng. Noe annet er naivt. Rogge har rett når han sier at ulovlig gambling kan true idretten. Kampfiksing er ofte tett knyttet til ulovlig gambling. I tillegg er det umulig å kreve penger med begrunnelsen opphavsrett av de ulovlige virksomhetene. Jo mer av tippingen som kanaliseres gjennom lisensierte selskaper, jo større potensial er det for økte inntekter for for eksempel IOC.

Enigheten stopper. Internasjonale spillselskaper er enig med Rogge om at mer av omsetningen bør gå gjennom dem. Men der stopper enigheten. De er i mot at de skal betale dobbelt for å hjelpe IOC. Ett grep de kan ta for å komme ulovlig gambling til livs er å innføre spill på olympiske idretter som det ikke er mulig å spille på i dag. Det vil i hvert fall gi noen av dem som spiller illegalt et alternativ. Men spranget fra et slikt tiltak og over til at de skal kanalisere noe av omsetningen over til idrettene det spille s på er langt.

Limbo. Måten spillselskapene håndterer IOCs utspill vil påvirke deres maktstilling. Blir de mer offensive i kampen mot ulovlig gambling skal du ikke se bort i fra at et internasjonalt spillselskap i framtiden kan bli en av IOCs hovedsponsorer. Er de lite samarbeidsvillig kan IOC etablere sitt eget spillselskap. Skulle det siste skje vil debatten om opphavsrett ta en ny vending.

Mektigere IOC? I Frankrike og Australia betaler tippeselskaper en viss andel av omsetningen tilbake til idrettene det tippes på. Skulle IOC (og FIFA) få gjennomslag for dette i Europa og etter hvert hos lisensierte selskaper i Asia kan IOC og andre idrettsorganisasjoner bli verdens største mottagere av tippemidler. Det vil gjøre dem enda sterkere enn de er i dag.